Når elever mister tålmodigheten ved nærarbeid, mener jeg det vil kunne føre til vandring i klasserommet, elever som ser ut av vinduet, umotiverte elever og elever som blir hengende etter faglig. For noen vil det kanskje bety en feilaktig ADHD-diagnose eller en dysleksidiagnose som begge har en overvekt av gutter, skriver synspedagog Ann-Carin Halvorsen Berg. Ill: Statped/sansetap.no
Når elever mister tålmodigheten ved nærarbeid, mener jeg det vil kunne føre til vandring i klasserommet, elever som ser ut av vinduet, umotiverte elever og elever som blir hengende etter faglig. For noen vil det kanskje bety en feilaktig ADHD-diagnose eller en dysleksidiagnose som begge har en overvekt av gutter, skriver synspedagog Ann-Carin Halvorsen Berg. Ill: Statped/sansetap.no

Gutter og jenters ulike synsutvikling kan være av betydning for resultatene på de nasjonale kartleggingsprøvene

Forskning viser at gutter og jenter utvikler synet i ulikt tempo. Det er også forskjeller i hvordan synsfunksjonen er konstruert. Hvilken betydning kan dette ha for elevers skolefaglige prestasjoner?

Resultatet etter de nasjonale prøvene som ble gjennomført på 5. trinn i 2017 viser at færre jenter enn gutter presterer på laveste mestringsnivå i lesing (Utdanningsdirektoratet 2017). Hva kan dette skyldes? Jeg tror at det kan være ulike faktorer som har påvirket disse resultatene. En av dem mener jeg kan være at gutter og jenter er kommet på et ulikt nivå i sin synsutvikling ved skolestart i første klasse, på en tid da grunnlaget for all senere opplæring blir lagt.

 

Forskning viser at når barnet begynner på skolen er den gjennomsnittlige synsstyrken på nært henholdsvis 0,67 (jenter) og 0,53 (gutter), noe som er ca. 67 og 53 % av den synsstyrken jenter og gutter har når de går i fjerde klasse. Den er da henholdsvis 1,02 og 1,05 (Wilhelmsen 2012). Jeg kan legge til at normal synsstyrke er 1,0.

Synsstyrken, visus, er et mål på i hvilken grad man klarer å skille ut små detaljer når det er full kontrast (Wilhelmsen 2012). Ved svak synsstyrke vil man kunne oppleve å se tåkete, noe som vil påvirke evnen til å se små detaljer og å arbeide med dem over tid. Det er akkurat dette man gjør i første klasse: utforsker språket, lærer å kjenne igjen bokstaver som de skal sette sammen til ord. Mange barn strever, lesevansker tenker noen, konsentrasjonsvansker tenker andre. Kanskje årsaken til at barnet strever ligger i at synet ikke er tilstrekkelig utviklet for den type aktivitet?

 

Om barnet har redusert syn kan finmotorikken bli påvirket. En god øye-håndkoordinasjon er viktig når barna skal forme bokstaver som de skal sette sammen til ord og setninger. Når barnet strever med å se og å utføre næraktiviteter vil tålmodigheten kunne bli satt på prøve, barnet blir urolig, og det oppnår ikke de resultatene som er forventet av dem.

Opplæringen i lesing og skriving er en krevende næraktivitet som fyller store deler av barn og unges hverdag gjennom hele utdanningsforløpet. Hvordan denne aktiviteten oppleves mener jeg er av betydning for prestasjoner på nasjonale og internasjonale kartleggingsresultater. Jeg mener derfor det er viktig å være klar over at omtrent 22 % av barna i alderen 6 til 11 år har synsvansker, mens tallet er 24 % for de mellom 12 og 17 år (The Center of Health and Helathcare in Schools 2004 i Wilhelmsen 2012). Hos noen barn med synsvansker oppdages det ikke før barnet er ganske stort. Hvorfor? Jo, fordi barnet ikke vet hvordan det egentlig skal se og dermed ikke får formidlet det til de voksne. Voksne som er rundt barnet har kanskje ikke nok kunnskap i forhold til hva de skal se etter for å vurdere om barnet deres har et funksjonelt syn.

 

«For at vi skal kunne gi elevene våre den opplæringen de har rett på, så må vi ta hensyn til deres visuelle utvikling og særegenhet. Dette bør få konsekvenser for hvordan vi som lærere gjennomfører undervisningen og valg av skriftmateriale.»

 

Når elever mister tålmodigheten ved nærarbeid, mener jeg det vil kunne føre til vandring i klasserommet, elever som ser ut av vinduet, umotiverte elever og elever som blir hengende etter faglig. For noen vil det kanskje bety en feilaktig ADHD-diagnose eller en dysleksidiagnose som begge har en overvekt av gutter (Vareberg 2012, Folkehelseinstituttet 2015, Wehus 2011). For mange betyr det redusert faglig nivå og spesialundervisning.

Dagens lærebøker er preget av spennende layout. Det brukes mange bilder og ulike tekstbokser som har forskjellige oppgaver: I noen av tekstboksene er det forklaring av ord, mens andre står det hva som er målet med fagstoffet. Dessverre er det ofte brukt mørk skriftfarge på mørk bakgrunn, eller bokstavene er små. For elever med redusert syn, med en svak synsstyrke, vil dette være en utfordring da noe av kontrastene blir borte, detaljer vanskelig å fang opp, og elevene får en opplevelse av at tekstene er vanskelige å lese.

 

Forskjellen mellom gutter og jenters syn er også knyttet til andre forhold enn synsstyrken. Det er en ulikhet i forhold til lyssignalenes vei inn i bakhodelappen, cerebral cortex, hvor en stor del av bearbeidingen av synsinntrykkene blir gjennomført. Forskere ved Cambridge University har undersøkt forskjellene i synsfunksjonen til gutter og jenter (Sax 2006). De har funnet ut at mens jentebabyer er interessert i ansikter, så er guttebabyene mer interesserte i bevegelse. De begrunner det med forhold knyttet til netthinnen.

Etter at lys fra ulike objekter har passert de delene av øyet som bryter ned lyssignalene, når de netthinna. I netthinna finnes det mellom 125- 130 millioner nerveceller. Det er to typer av dem: Tapper og staver. Mens tappene registrerer form og farge og ligger nærmest den gule flekken hvor vi har skarpes syn, ligger stavene i den perifere dele av retina der det er færrest tapper (Wilhelmsen 2003).

 

 

 

Stavene og tappene sender signaler til to typer gangliceller, parvocellulære celler (P-celler) og mangocellulære celler (M-celler).

De parvocellulære cellene finnes i synsfeltets sentrum og er mest knyttet til tappene. P-cellene gir detaljert informasjon om farger og form (Wilhelmsen 2003). Disse cellene kan svare på spørsmålet «Hva er det?» og finnes flest av hos jenter. P-cellene sender via thalamus, signaler til spesielle områder i cerebral cortex som analyserer overflater og farger. I thalamus blir signaler fra ulike sanseapparatene (syn, hørsel og berøring) koblet sammen før de blir sendt inn i ulike deler av hjernen for bearbeiding (Sax 2006).

De mangocellulære cellene ligger utenfor den gule flekken, noe som gjør at vi ikke ser så mange detaljer. M-cellene er mest knyttet til stavene. De gir informasjon om bevegelse og retning og finnes flest av hos gutter. M-cellene sender signaler til områder i cerebral cortex som er spesialiserte i analysering av rommelige forhold og objektgjenkjenning. De kan svare på spørsmål som «Hvor er det nå?» og «Hvor går det hen?» (Sax 2006).

 

Overskriften på denne artikkelen er «Gutter og jenters ulike synsutvikling kan være av betydning for resultatene på de nasjonale kartleggingsprøvene». Jeg har vist til to forhold ved synssansen som jeg mener er av betydning for elevers resultater på kartleggingsprøvene. Jeg mener at for at vi skal kunne gi elevene våre den opplæringen de har rett på, så må vi ta hensyn til deres visuelle utvikling og særegenhet. Dette bør få konsekvenser for hvordan vi som lærere gjennomfører undervisningen og valg av skriftmateriale. Det bør også få konsekvenser i forhold til utformingen av lærebøker og annet tekstmateriale. Jeg mener at en god variert undervisning uten for lange økter hvor barna sitter rolig, tekster (skrift- og bildetekster) med gode kontraster og store bokstaver, vil være til god hjelp, ikke bare for elevene i begynneropplæringen, men også elever på høyere trinn.

Ann-Carin Halvorsen Berg jobber som spesialpedagog / synspedagog i Vestby kommune

                                  

Kilder

Folkehelseinstituttet (2015). Fakta om ADHD. https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/utviklingsforstyrrelser/adhd---faktaark/

Norsk helseinformatikk (2017). Sanseapparatets utvikling. https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/fosterutvikling/sanseapparatets-utvikling/

Sansetap.no (2016). Øyet. http://www.sansetap.no/barn-unge-syn/om/syn/oyet/

Sax, L. (2006). Why Gender Matters. What parents and teachers need to know about the emerging science of sex differences. New York Times

Utdanningsdirektoratet (2017). Analyse – nasjonale prøver på 5. trinn. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/nasjonale-prover/resultater-fra-nasjonale-prover-pa-5.-trinn/

Vareberg, D. O. (2012). Atferdsproblemer kan skyldes synet. https://forskning.no/forebyggende-helse-barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/10

Wehus, W.N. (2011). Oppdager dysleksi hos femåringer. https://forskning.no/dysleksi-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2011/08/oppdager-dysleksi-hos-femaringer

Wilhelmsen, G.B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Unipub forlag

Wilhelmsen, G.B. (2012). Gir synsvansker som ikke klassifiseres etter ICD-10, behov for tiltak? Prosjektrapport i Helsedirektoratets satsing: «Styrking av rehabiliteringstilbud til mennesker med synshemning 2011». https://bora.hib.no/item/528

Wilhelmsen, Gunvor G.B. (2014). Syn eller forstyrret syn? I B. Hvidsten (red.). Synspedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.