Spesialrådgiver Karen Ringereide innfelt.
Spesialrådgiver Karen Ringereide innfelt.

LÆRERE UNNGÅR TEAMER SOM KAN STØTE ELEVENE:

Hun mener alle skoler bør ha minst én lærer som er kurset i å forebygge selvmord

– Elevene har behov for at lærerne tør å snakke om det, sier Karen Ringereide som hjelper skoler med selvmordsforebygging.

Publisert Sist oppdatert

I en undersøkelse blant over 200 lærere svarer hver fjerde at de flere ganger har unngått å ta opp temaer i undervisningen av frykt for å støte noen av elevene i klasserommet.

Selvmord er blant temaene som skaper usikkerhet blant lærerne.

– Det er forståelig, for det handler jo om liv og død. Den største sperren for lærere er nok frykt. De er redde for å gjøre noe galt og sette noen på tanken om at selvmord er et alternativ, sier Karen Ringereide, spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Sør).

Hun er selv lektor og har jobbet flere år i skolen. Nå jobber hun med selvmordsforebygging, blant annet opp mot skolene, og i 2017 skrev hun om hvordan «Lærere kan redde liv».

– Hvordan kan jeg spørre, og hvordan kan jeg få hjelp? Det er de to kjernespørsmålene lærere trenger å vite noe om, sier Ringereide.

Les også: Råd til lærere som underviser i kontroversielle tema: La elevene utforske egne meninger

– Kan være farligere ikke å spørre

Selvmord er fortsatt et av de store tabuene i samfunnet, til tross for at det er et stort problem.

– Forskningen viser at veldig mange ungdommer har selvmordstanker, og undersøkelser viser at rundt ti prosent sier de har forsøkt å skade seg selv innen de går ut av videregående. Dette er veldig underkommunisert, sier Ringereide.

Hun sier det er lett for lærere å tenke at man beskytter elevene ved å unngå å ta opp dette temaet.

– Lærere mangler ofte kunnskap og trygghet til å gå inn i tematikken. Men elevene har behov for at lærerne tør å snakke om det, og det som er tenkt som en beskyttelse kan fort bli det motsatte. Det kan være farligere ikke å spørre, sier Ringereide.

Les også: Anine Kierulf er bekymret for at lærere endrer praksis etter lærerdrapet

Hun sier det viktig for ungdommer som sliter at voksne viser at det ikke er farlig å snakke om. Av og til mener hun lærere bør spørre elever rett ut, hvis de ser tegn på at noe er galt.

– Det kan være en enorm lettelse å få det spørsmålet. Å sette ord på det, kan gi helt nye perspektiver, sier hun.

– Bør lærere ta opp selvmord som tema i undervisningen?

– Lærere kan gjerne formidle at det ikke er uvanlig å ha selvmordstanker. At man ikke trenger å kjenne på at det er verdens undergang, at andre også sliter med det samme, og at det ikke nødvendigvis er noe galt med en som har slike tanker. Det kan være veldig beroligende for ungdommer å få slik informasjon fra en voksen. Samtidig kan lærere også peke på at det er lurt å fortelle det til en voksen man stoler på, om man baler med slike tanker, sier Ringereide.

Ungdom snakker med hverandre

Det hun ikke anbefaler er å sitte i ring i klassen og oppfordre elever til å fortelle hvordan de har det.

– Å utlevere seg i et klasserom om selvmordstanker er ikke riktig arena. Dette er det best å snakke om på tomannshånd med en trygg voksen.

Hun peker på at forskning viser at ungdom stort sett snakker med hverandre om selvmordstanker. De går i liten grad til helsevesenet eller lærere.

– Jeg tror det er fordi vi ikke viser at vi er tilgjengelige for dette temaet.

Les også: Foreldre reagerer: – Elever har følt seg presset til å dele ting med klassen

Hun sier lærere med fordel kan snakke om hva elever bør gjøre, hvis en venn forteller at de har selvmordstanker.

– For da må ungdommen gå videre med det til en voksen. De kan ikke ta ansvar for noe så alvorlig alene.

Samtidig understreker hun at det viktigste selvmordsforebyggende tiltaket lærere gjør, er å gjøre klasserommet til et godt sted å være.

– Lærere kan gjerne ta opp temaet i undervisningen på en informativ og konstruktiv måte, men det er hverdagslivet som har størst betydning. Tilhørighet er da helt sentralt, sier Ringereide.

– Mange elever vil kanskje ikke slite med selvmordstanker selv, men være påvirket gjennom at noen i nær familie eller omgangskrets har tatt sitt eget liv. Hva trenger disse elevene fra lærerne?

– Det er veldig forskjellig. Det viktigste er å spørre dem om hva de trenger. Det alle stort sett sier er at de ikke trenger bjørnetjenester, at de skal få slippe å gjøre ting på skolen på grunn av det som har skjedd. De ønsker å bli tatt på alvor og å få støtte gjennom at noen er der. Gå ved siden av, men ikke slipp taket i dem, og tilpass etter behov, sier Ringereide.

Les også: Moskeer med støttebrev til norske lærere etter drapet på Samuel Paty

Oppfordrer til å kurse lærere

Hun begynte å jobbe med tematikken etter at hun for mange år siden selv opplevde at en elev tok sitt eget liv på en skole hvor hun var lærer.

– Den gang opplevde jeg at det var vanskelig å snakke om det i kollegiet.

Hun mener det helt klart har vært en positiv utvikling de siste årene, og at hun ofte er i kontakt med skoler som håndterer slike situasjoner på en svært god måte.

– Samtidig tror jeg det er veldig ujevnt fra skole til skole hvor godt det håndteres. Jeg hadde helst sett at temaet kom inn i lærerutdanningen. Vi snakker mye om lese- og skrivevansker og mobbing, og det er selvsagt fint. Men i omfang er dette vel så stort, allikevel er det ikke et ord om det i lærerutdanningen, sier Ringereide.

Hun mener at minst én lærer på hver eneste skole bør ha et grundig kurs i selvmordsforebygging, for eksempel gjennom Vivat som samarbeider med blant annet Helsedirektoratet.

– Det finnes også korte kurs på tre-fire timer som jeg mener alle lærere burde tatt. Det er en liten investering som kan endre veldig mye til det bedre, sier Ringereide.