Harde angrep på offentlig styring

Det ble hevdet at på mange områder fører NPM ikke til økt samfunnsmessig lønnsomhet.

Alliansen For velferdsstaten består av fagforbund, forbrukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Nærmere tretti organisasjoner med til sammen over en million medlemmer er tilknyttet Alliansen, blant dem Utdanningsforbundet.

Ett av hovedmålene er å styrke kampen mot de store forskjellene i samfunnet. Det skjer gjennom å arbeide mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme. For velferdsstaten er tilhenger av en sterk offentlig sektor.

NPM ikke kostnadsbesparende

Flere av foredragsholderne hevdet at undersøkelser viser at NPM fører til dårligere bruk av skattebetalernes penger. Ifølge Wikipedia er NPM en styringsform som skal øke effektiviteten innen offentlig sektor og den kontrollen myndighetene har over denne sektoren. Den ble tatt i bruk på 1980-tallet i tilknytning til reformer innen offentlig sektor.

NPM er markedsorientert, og en sentral hypotese er at denne formen for økonomistyring vil gi et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder.
Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, nevnte at New Zealand, Australia og Storbritannia er de land som har kommet lengst i å ta systemet i bruk, og ikke noen av landene har en så langt kunnet påvise besparelser for skattebetalerne.

Det er kommet anbefalinger om at alle statlige virksomheter i Norge tar i bruk NPM. Alle universiteter og høgskoler er pålagt å bruke den nye måten å føre regnskap på. Det er også et økt press på kommunene at de skal ta i bruk NPM. Den regnskapsmåten som anvendes i tilknytning til NPM, er at alt i en virksomhet skal tallfestes, også bygninger skal verdisettes. Parodisk nok var det et sted der hvert eneste uttak av en penn til en ansatt skulle foregå ved bruk av rekvisisjon.

Oppgaver som skal løses, skal i stor utstrekning ut på anbud, også velferdstjenester. Og kommunene skal føre et lønnsomhetsregnskap. Det blir nesten tallfestet hvor lenge personalet på et sykehjem kan holde ei gammel syk dame i handa.
– Vi må spørre oss om det skal være naturlig at noen skal tjene penger på velferd. Nå er vi vitne til et politisk prosjekt som innebærer omfordeling av fellesgodene til private personer, mente Voldnes.

Et "vanvittig" prosjekt

Roar Eilertsen, som er forsker ved DeFacto, mente at nye regnskapssystemer er tatt i bruk for å presse offentlig virksomhet over på markedsstyring.
– Det er ikke nytt at det føres regnskap i det offentlige. Det som nå innføres er en annen måte å føre regnskap på. Man skal nå se på resultatet, på bunnlinja. Dette fører ut i vanvidd i en del sektorer. I regnskapet skal inngå hva hver eiendel i virksomheten er verd ved årets slutt, og det skal foretas avskrivninger. Det blir en sykelig oppmerksomhet om resultatet.

Et annet viktig moment som Eilertsen trakk fram, var at makten i offentlige virksomheter nå er tatt fra politikerne og flyttet inn i styrerommene i de offentlige virksomhetene. Med konkurranseutsetting av offentlige finansierte tjenester, tilrettelegges det for privatisering. Og når det skal være konkurranseutsetting, må måten å føre regnskap i offentlig virksomhet være lik den som anvendes i privat sektor.

I offentlig sektor skal det ofte nå måles noe som egentlig ikke kan måles. Det er vokst fram en rekke store internasjonale selskaper i revisorbransjen, og mange har også etablert seg i Norge, bl.a. i Bjørvika i Oslo.
– Det fins bare én kraft som kan arbeide mot dette, og det er arbeiderbevegelsen. Derfor er skolering av tillitsvalgte viktig, konkluderte Eilertsen med.

Hvordan påvirkes skolen av NPM?

I sitt innlegg mente sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen, at lønnsomhetstenkningen også har slått inn i skolen.
– Vi som arbeider i skolen, merker at arbeidspresset øker, og budsjettene krymper. Yrkesfagelevene er dyre elever. I Norge betaler det offentlige tilskudd til lærlingene, og disse midlene er øremerkede. Derfor skjer nå nedskjæringene i skolen på andre områder. Det er her snakk om flest mulig elever til lavest mulig pris. I høst tok ni fylker inn flere elever enn de hadde lov til – rektorene tvinges til overbooking, sa Eriksen.

Lærernes nye arbeidstidsavtale er blitt et viktig verktøy for å få mest mulig undervisning for minst mulig penger. Den politiske styringen av skolen er blitt mye sterkere enn styring av det rent innholdsmessige. Læring handler om personlig vekst. Det som ikke kan måles, mister sin verdi i det systemet som skolen styres etter. Jeg ber om at vi har tillit til læreren, og at vi får større oppmerksomhet på det mer faglige i skolen. Dette er viktig for Utdanningsforbundet, konkluderte Eriksen.

Elevombudets syn

Blant debattantene etter de tre foredragsholderne som ovenfor er nevnt, var Sigve Indregard, som er elev- og lærlingombud i Oslo.
I diskusjon om testing, som er ledd i den nye måten å måle skolens resultater på, mente han at før man forkastet testing, måtte man finne andre måter å måle kvalitet på. Man må også finne ut av hvordan PISA og TIMSS mer konkret virker inn på virksomheten i skolen.
Utdanning ber Indregard å utdype dette.
– De internasjonale testene viser ett aspekt av virkeligheten som det kan være nyttig å kjenne til. Det er synd at lærerne oppfatter dette som truende. En profesjonell lærer bør ha en offensiv holdning til dette. Politikerne ønsker seg en skole der de kan være trygge på at de får noe igjen for pengene de bevilger til skolen. Jeg føler at lærerne ikke er på hugget når det gjelder forbedringer, sier han.
Ombudet mener at det rommet lærerne har gitt fra seg, har byråkratene trampet inn i. Det trengs jo undersøkelser for å sjekke om lærerne gjør jobben sin.
– Hvorfor mener du lærerne har abdisert?
– En av grunnene er at det er en motsetning mellom profesjonskamp og fagforeningskamp. Organisasjonen har lagt et lokk på striden mellom de som befinner seg på profesjonsfløyen, og de som arbeider for gode arbeidsbetingelser. Konkret kan det gi seg utslag i problemstillingen om fagforeningen skal være lojal mot en lærer som blir oppsagt fordi vedkommende ikke strekker til i jobben, eller skal de være klare på at det skal være kvalitet i skolen, sier Indregard.

Fulltidsjobb

Lærlingombudet i hovedstaden er en fulltidsjobb. Indregard er 27 år, og han har hatt åremålsstillingen siden 2008, og til nyttår går engasjementet hans ut. Han har tidligere arbeidet i Elevorganisasjonen og i Utdanningsdirektoratet.
Jobben består i bl.a. å styrke elevenes medvirkning i skolen, bl.a. å hjelpe elevrådene. Ombudet skal rapportere om sin virksomhet direkte til bystyret i Oslo.