Lytt til forskning, lærere og elever, oppfordrer Steffen Handal
Lytt til forskning, lærere og elever, oppfordrer Steffen Handal

Handal vil ha en gjennomgang av all vurdering i skolen

– Alle elever behøver ikke å gjennomføre nasjonale prøver. Utvalgsprøver gir myndighetene tilstrekkelig med styringsinformasjon, uttalte Handal sist uke. Da ble det bråk. Elevtesting er et hett politisk tema.

Publisert

Forslaget fra Steffen Handal om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, fikk stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) til å reagere. I en debatt mellom henne og Handal på twitter sist uke kom det fram at de to har ulikt syn.

– Nasjonale prøver har blitt brukt til det Høyre mener er en sunn konkurranse mellom skoler og kommuner. Men det er ikke slike sammenligninger lærere etterspør. De ønsker seg først og fremst verktøy til bruk i klasserommet, sier Handal til Utdanningsnytt.

Han mener det telles og måles for mye i skolen. Derfor ønsker han en gjennomgang av all vurdering som gjøres nasjonalt og lokalt for å se på det totale omfanget.

– Hvis man gjennomgår forskning på bruken av de nasjonale prøvene og lytter til hva lærerne sier, så ser vi at det har kommet viktige faglige innvendinger. I Høyre bør man være litt mer ydmyk og lytte til hva forskere og fagfolk sier. Den faglige kritikken er velbegrunnet, sier Utdanningsforbundets leder og minner om den tyske fysikeren og nobelprisvinneren Albert Einstein ord: «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller».

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Tester, prøver og vurdering i norsk skole:

  • Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8 og 9. trinn. Prøvene er obligatoriske og gjennomføres i lesing, regning og engelsk. I 2020 gjennomføres prøvene fra 31. august til 25. september.
  • Obligatoriske kartleggingsprøver tester elevenes leseferdigheter på 1., 2. og 3. trinn og regning på 2. trinn.
  • Frivillige kartleggingsprøver tester elevenes ferdigheter i regning på 1. og 3. trinn, i engelsk på 3. trinn og digitale ferdigheter på 4. trinn.
  • Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Elevundersøkelsen gjelder elever fra 5. trinn til 3. trinn i videregående opplæring. Det er frivillig for elevene å delta.
  • Skolebidragsindikatorene benyttes på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn. De er ment å si noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. Skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn er et mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.
  • Læringsstøttende prøver er frivillige prøver som kan gjennomføres i grunnskolen og i videregående skole. Siden 2014 har elevene hatt læringsstøttende prøver i skriving på 5. og 8. trinn. Siden 2016 og 2017 har elevene hatt læringsstøttende prøver i lesing og regning på 6. trinn. På 8. trinn er det innført læringsstøttende prøver i fem digitale ferdigheter.
  • Karakterstøttende prøver er frivillige prøver i fag. Det finnes karakterstøttende prøver i naturfag og samfunnsfag som måler elevers kompetanse etter 10. trinn.
  • PISA, PIRLS og TIMSS. I tillegg kommer internasjonale tester. I PISA måles elevenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag på 10. trinn. PIRLS tester elevers leseinnsats og leseferdigheter på 4. og 5. trinn. TIMSS måler elevers ferdigheter i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn.
  • Osloskolen: I Oslo gjennomføres statlige kartleggingsprøver for elever på alle trinn. Prøvene omfatter lesing, skriving og engelsk. Osloprøvene er utformet spesielt for Osloskolen, etter mal fra nasjonale prøver. Osloprøvene er frivillige. Rektor ved skolen avgjør om de frivillige prøvene skal gjennomføres. Osloelever må i tillegg gjennomføre en obligatorisk kartleggingsprøve i naturfag på 4.- og 7. trinn.
  • Andre prøver: I tillegg til de nevnte prøvene, gjennomfører skoler, kommuner og fylkeskommuner også andre prøver og kartlegginger. Et eksempel er de såkalte «smilefjesundersøkelsene» som omhandler arbeidsmiljøet til elever på 1. til 4. trinn. Elevundersøkelsen gjelder først fra 5. trinn.
  • Testing i praktisk-estetiske fag. Det har vært gjennomført mindre testing og måling i praktisk-estetiske fag. I januar 2020 foreslo regjeringen eksamen i kroppsøving, musikk og kunst- og håndverk.

Stress og press

I 2015 ble de nasjonale prøvene endret. Nå kan resultatene i større grad brukes til sammenligning over tid. I tillegg kan man nå få ut både kvantitative og kvalitative data.

I en debatt mellom Handal og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sist uke viste sistnevnte til at skoler nord i Innlandet, ved å ta resultatene i bruk, har fått 600 flere elever igjennom videregående skole.

Handal presiserer at lærere ikke er imot tester og prøver, men understreker:

– Det vi er kritiske til er at tester og prøver i stor grad brukes til rangering av skoler og kommuner. I tillegg gjennomføres det nå så mange tester, prøver og kartlegginger at det rapporteres om skadelig stress og press i skolen. Det må vi ta på alvor, sier han.

– Det lærere først og fremst etterspør, er læringsstøttende prøver.

Sosial utjevning

Da Venstres Guri Melby møtte Aps Torstein Tvedt Solberg møttes i Politisk kvarter, også sist uke, ble det klart at Venstre støtter Høyre i at alle elever bør gjennomføre nasjonale prøver. Der deltok også seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Kjartan Steffensen.

En fersk SSB-rapport viser nemlig at skolene ikke er blitt bedre til å utjevne sosiale forskjeller siden 2014. Undersøkelsen baserer seg på resultatene fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Prøvene gjennomføres på 5., og 8. og 9. trinn.

– På 8. trinn er resultatene delt i fem mestringsnivåer. I nasjonale prøver i regning på 8. trinn scorer 31 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene, sa Steffensen.

Han viste til at 58 prosent av elevene på 8. trinn, som ligger på de to laveste nivåene i regning, har foreldre med kun grunnskole eller ingen fullført utdanning. Sammenligner man med elever som har foreldre med høyere utdanning, er tallet 21 prosent.

– Det viser at regjeringens teste- og puggeskole ikke fungerer, uttalte Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Arbeiderpartiet i tenkeboksen

På spørsmål fra Utdanningsnytt om hvor mange elever som bør delta på nasjonale prøver, sier Tvedt Solberg at Arbeiderpartiet "ikke har konkludert" og fortsatt er i tenkeboksen.

– Vårt svar er at vi vil erstatte såkalt New Public Management med en tillitsreform. I tillegg ønsker vi å lytte til hva lærere og elever mener om omfanget av tester og prøver, sier Tvedt Solberg.

UDF-leder Steffen Handal synes det er bra at Arbeiderpartiet ønsker å lytte.

– Jeg synes det er klokt av Arbeiderpartiet at de vil ha en gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet i stedet for å ta stilling til hver enkelt test og kartlegging for seg, sier Handal.

Eksamensrapport i mars

Arbeiderpartiet presset lenge på i Stortinget for å få regjeringen til å foreta en gjennomgang av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i forbindelse med fagfornyelsen. I 2018 satte Kunnskapsdepartementet ned en eksamensgruppe ledet av professor Sigrid Blömeke ved Universitetet i Oslo.

UDF-leder Steffen Handal mente gruppen fikk for snevert mandat. Han mener hele kvalitetsvurderingssystemet må gjennomgås, ikke bare eksamensordningene. Til Utdanning uttalte tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg (H) at regjeringen er skeptisk til å gjøre endringer, siden dagens eksamenssystem har høy troverdighet.

Eksamensgruppen har levert to rapporter. Sluttrapporten leveres i mars 2020.

Mindre testing i Finland

I januar møttes rød-grønne politikere fra Norden til utdanningsseminar på Gardermoen. Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti, lot seg inspirere av Finlands nye utdanningsminister Li Andersson. Finland har ikke nasjonale prøver. Elevene har prøver, men tar ikke eksamen før siste året på videregående skole. Samtidig ligger Finland på topp i Norden på de internasjonale testene.

Handal mener det er bra at utdanningspolitikere fra de nordiske landene møtes og utveksler erfaringer. Men han advarer mot å adoptere et annet lands utdanningssystem.

– Vi skal være forsiktig med å tro at det er løsningen på egne utfordringer. Hvert land har sin kultur og sine tradisjoner. Derfor må hvert land finne sin vei. Utdanning må defineres avhengig av kultur og kontekst, sier Handal .