8.-klassingene Florian, Marius, Karen og Silje fra Norges Realfagsgymnas-ungdomsskole var til stede på SETT-dagene på Lillestrøm med kontaktlærer Oskar Torpe. Marius drømmer om undervisning av en hologramlærer. Foto: Hans Skjong
8.-klassingene Florian, Marius, Karen og Silje fra Norges Realfagsgymnas-ungdomsskole var til stede på SETT-dagene på Lillestrøm med kontaktlærer Oskar Torpe. Marius drømmer om undervisning av en hologramlærer. Foto: Hans Skjong

Elever vil ha hologramlærer

Slik blir fremtidens digitale læringsmidler, spår teknologiekspert Andrew Rhodes. Disse elevene på SETT-dagene drømmer om at læreren underviser dem som hologram.

Publisert

Flere kommuner er i ferd med å rulle ut nettbrett til alle elever i skolen, og elektroniske tavler og digitale læringsmidler har i flere år vært et vanlig skue i norske skoler. Men hva er det nyeste innenfor digitale læremidler, og hvordan vil fremtidens digitale læremidler se ut?

SETT-dagene i regi av blant annet Utdanningsforbundet viste onsdag og torsdag frem det fremste av digitale og andre verktøy for læring og utvikling. SETT-dagene ble arrangert på Norges Varemesse på Lillestrøm i Akershus.

På utstillingsområdet finner vi en gruppe elever fra Norges Realfagsgymnas-ungdomsskole. 8.-klassingene Silje, Karen, Marius og Florian er elever ved den ideelle private skolen i Sandvika i Akershus, og er til stede på Lillestrøm med kontaktlæreren Oskar Torpe.

– Hvordan ser det ultimate læringsmiddelet ut i fremtiden, tror dere?

– Et hologram av læreren, sier Marius.

– Ja! Vi erstatter Oskar med et hologram, istemmer Karen.

– Det blir kjedelig for meg da, sier lærer Torpe.

– Men jeg må spilles inn først da, så jeg får bare lage en perfekt undervisningstime én gang, så kan den spilles av om igjen og om igjen, sier Torpe.

 

– Stort potensiale

Rundt 70 utstillere var til stede for å vise frem sine produkter og tjenester. Én av disse var IT-selskapet Atea. Andrew Rhodes, leder for nasjonal skolesatsing i Atea, sier mange skoler har begynt å se på læringsmidler med såkalt «utvidet virkelighet» (AR) eller «virtuell virkelighet» (VR). Utvidet virkelighet vil si at spesielle briller eller smarttelefoner legger bilder eller informasjon oppå det elevene ser med det blotte øyet på skjermen.

Spillet Pokemon Go er et eksempel på «utvidet virkelighet». I Pokemon Go kan spillere «se» «Pokemonstrene» stå på gaten i bybildet når de ser på skjermen på smarttelefonen.

Rhodes sier AR og VR lar elever bygge og se for seg 3D-modeller, og at de med disse modellene kan utforske avanserte prosesser.

– Se for deg at de får muligheten til å undersøke en virtuell kropp i 3D lag for lag. Slik kan elevene bedre forstå hvordan organene og funksjonene i kroppen henger sammen. I tillegg kan de manipulere undersøkelsen i sanntid slik de kan i dag i en app eller på en PC med to dimensjoner, sier Rhodes til utdanning.

Han sier også at lærere med slik teknologi kan ta med klassen på «skoletur» til Roma eller Mars, med alle verktøyene læreren trenger for å undervise om emnet. Rhodes understreker at slik teknologi for klasserommet er i startfasen, men at apper som «Google Expeditions» eller billige VR-løsninger viser noe av potensialet for skoleverket.

 

Ser ikke den store forskjellen

Tormod Korpås i sentralstyret til Utdanningsforbundet ser ikke den store forskjellen på om kontakten mellom lærer og elev foregår via et hologram eller gjennom en skjerm, slik elevene i starten av saken håper på.

– Ut fra det jeg har sett i dag, tror jeg det er langt frem til at et hologram eller en skjerm kan erstatte lærerens fysiske tilstedeværelse på en måte som ivaretar elevens behov for å bli sett, sier han.

Korpås mener det generelt er av avgjørende betydning at lærerne har kompetanse i å bruke ny læringsteknologi før den innføres. 

– Derfor må skoleeiere som vurderer innkjøp av digitale læremidler og ny læringsteknologi, forsikre seg om at de først kan legge til rette for opplæring i pedagogisk bruk av verktøyene, sier han og fortsetter:

– Seriøse tilbydere av læremidler tilbyr ofte opplæring i bruken av sine produkter. Ideelt sett burde det ikke kjøpes så mye som en e-bok til elevene hvis ikke lærerne har fått opplæring i pedagogisk bruk og faktisk ønsker å forsøke det i undervisningen, sier han.

Korpås sier en av hovedtrendene han har merket seg på SETT-dagene, er såkalte «adaptive» læremidler. Det vil si verktøy som har potensial til å bli til stor hjelp i lærerens arbeid med å tilpasse opplæringens innhold og progresjon til den enkelte elev. 

 

 

– Frigjør tid til oppfølging

Torgeir Waterhouse i IKT Norge sier også at dette er en av de fremste trendene innen digitale læremidler.

– Hvordan blir lærernes rolle oppi dette, når de digitale læremidlene i stor grad lager oppgaver tilpasset den enkelte elev?

– Jeg tror slike verktøy vil gjøre at læreren får mer tid til å følge opp elevene. Se f.eks. på matteverktøyet Kikora, som retter oppgavene automatisk. Da fristiller den tid som læreren kan bruke på den enkelte elev, sier Waterhouse.

Han tror også man vil se mer av datamaskiner og programmer som lærer underveis i samspill med elever og lærere. I tillegg tror han det kan komme systemer for stemmestyring i klasserommet, og at det generelt vil bli enda mer vanlig med nettbrett, datamaskiner og smart-tavler i klasserommene.