Frihet bare for master-lærere?
Er det slik å forstå at hvis lærerne i Norge skaffer seg masterutdanning, så vil de få tilbake den friheten og fleksibiliteten i yrkesutøvelsen som de hadde i den gamle avtalen?
I Adresseavisen fredag 13. juni har Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et godt og grundig innlegg om masterutdanning for lærere. Men mot slutten kommer han med et merkelig utsagn om lærernes masterutdanning i Finland: "Finske lærere har som følge av sin solide lærerutdanning kunnet kreve mer frihet i utøvelsen av lærerrollen".
Derfor "har læreryrkets anseelse økt gradvis", noe som forklarer "hvorfor lærerutdanningen er så populær i Finland".
Ut ifra disse sitatene må en da kunne trekke den konklusjonen at hvis alle norske lærere tar masterutdanning, så vil læreryrkets anseelse øke og lærerutdanningen vil bli like populær som i Finland. Hva er da hensikten med å innskrenke friheten og fleksibiliteten i yrkesutøvelsen, slik det er blitt enighet om etter meklingen om ny arbeidstidsavtale mellom KS og Unio ved Utdanningsforbundet her i Norge?
Er det slik å forstå at hvis lærerne i Norge skaffer seg masterutdanning, så vil de få tilbake den friheten og fleksibiliteten i yrkesutøvelsen som de hadde i den gamle avtalen? I Finland har lærerne nesten ikke noe bundet tid på skolen utenom undervisningstimene. Håper kunnskapsminister Røe Isaksen har gode svar på disse spørsmålene.
Som et apropos kan nevnes at en lektor (med hovedfag/mastergrad) i Lillesand sa opp sin stilling i protest mot den nye arbeidstidsordningen (VG 16.06.14).
