Frafall i skolen – en utfordring for hele Norden

Debatt: Sosial- og utdanningssektoren må ta et felles ansvar for å redusere skolefrafallet i alle de nordiske landene.

Publisert Sist oppdatert

Frafall fra videregående utdanning er ikke et norsk fenomen. Nesten alle ungdommer i Norden starter på videregående skole, men altfor mange faller fra før de har fullført. Utfordringen med å redusere skolefrafall er enda større når det gjelder yrkesforberedende utdanninger. Mange av de yrkesforberedende utdanningene inkluderer læretid i bedrift, og tanken er jo at den praktiske erfaringen og kontakten med næringslivet skal gjøre det lettere for disse elevene å komme inn på arbeidsmarkedet senere. Men ved mangel på lærlingplasser kan frafallet tvert imot forsterkes. Unge som har problemer med å skaffe seg lærlingplass, vil effektivt kunne bli hindret i å komme seg videre i sin utdanning.

Ungdommer som faller fra i videregående skole får ofte problemer med å med å komme inn på arbeidsmarkedet, fordi arbeidsgiver oftest foretrekker de som har fullført videregående skole eller har høyere utdanning. Ungdommer som har verken skole eller arbeid å gå til, risikerer også å ekskluderes sosialt. Det får store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Stadig flere unge står utenfor utdanning og yrkesliv

Mellom 6 og 12 prosent av unge mellom 16 og 24 år i Norden risikerer et langvarig utenforskap. Denne heterogene gruppen kalles i EU-sammenheng for NEET (Not in Education, Employment or Training). I 2019 var 11,9 prosent av unge menn og 8,4 prosent av unge kvinner i EU mellom 18-24 år utenfor utdanning eller praksis i følge Eurostat.

Blant de nordiske landene ligger Island høyest på statistikken over frafall fra videregående skole, med hele 18 prosent. De andre nordiske landene har et frafall på under ti prosent, og i Norge er frafallet redusert fra 17,4 prosent til 9,9 prosent i perioden 2010-2019. Norge ligger nå likt med Danmark, mens Finland og Sverige har lavere frafall.

Kjønnsforskjellene er signifikante for alle de nordiske landene, men Island skiller seg negativt ut. På Island er andelen unge menn som mangler videregående skole tilnærmet uforandret siden 2010 og på nesten 25 prosent, det vil si mer enn dobbelt så mange menn som kvinner (10,8 prosent) faller fra. Andelen unge menn som manglet videregående skole i Norge lå i 2010 nesten like høyt som Island med 21,4 prosent, men ble i 2019 redusert til 11,6 prosent. Utfordringen med at unge menn faller fra i større grad enn kvinner må derfor ha et spesielt fokus fremover.

Gjennom Nordisk råds utvalg for Velferd og utvalget for Kunnskap og kultur har parlamentarikere fra hele Norden engasjert oss i frafallsproblematikken. På tvers av de nordiske landene ser vi at de viktigste grunnene til at elever faller fra skolen, er personlige eller familierelaterte problemer, læringsvansker eller en utsatt sosioøkonomisk situasjon.

Utdanningssystemet, skolemiljøet og forholdet mellom lærer og elever er viktige faktorer, men forklarer ikke alt. Man ser en økt forekomst av selvrapporterte psykiske plager blant unge, og spesielt jenter. Hva som er årsaken til økningen, kan ikke forskningen si noe sikkert om. Et opplevd økt press på flere områder, men også mer åpenhet om psykisk helse har vært foreslått som årsaker. Gutter har størst risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som ADHD, autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom.

Forebyggende folkehelsetiltak

Uansett årsak er det viktig å arbeide forebyggende med folkehelsetiltak i et bredt perspektiv. For å møte disse utfordringene er det viktig at sosial- og utdanningssektoren samarbeider for å finne frem til forebyggende tverrsektorielle tiltak, og tar et felles ansvar for å redusere skolefrafall i alle de nordiske landene.

Samtidig må kjønnsforskjellene i grunnskole og videregående skole adresseres og håndteres fra start, for vi ser i hele Norden at forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå øker. Ifølge SSB var andelen menn med høyere utdanning i Norge på 29 prosent i 2019, mens andelen kvinner var 38 prosent på landsbasis. I mange kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn og økende. Fremdeles er flere menn enn kvinner i arbeid i Norge, men denne utviklingen må tas på alvor i et fremtidig arbeidsmarked som er antatt å kreve stadig høyere kompetanse.