Nifu går hardt ut mot skolerangering
I et arbeidsnotat går Nifu, institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning hardt ut mot skolerangeringa Kunnskapsdepartementet bestilte.
– Målene på skolekvalitet er beheftet med usikkerhet. For halvparten av skolene er målet for skolekvalitet ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittet, står det i rapporten.
I april la Senter for økonomisk forskning (SØF) fram rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Der fikk 359 videregående skoler karakterer mellom 1 og 6.
– Målet på skolekvalitet er ikke «sannheten»
Rapporten fikk stor oppmerksomhet. Blant anna skreiv Aftenposten i en leder at «Landets videregående skoler har fått karakter. Resultatet for Nord-Norge og Østfold er så dårlige at lederne ved flere skoler må svare for seg.» Det var i disse fylkene gjennomsnittskarakteren var lavest.
Nå har Nifu, på oppdrag av Østfold fylkeskommune, sett nærmere på talla for Østfold. Konklusjonen er at små endringer i kriteriene skolene er vurdert etter ville gitt store utslag. Østfoldskolene ville kommet betydelig nærmere landsgjennomsnittet.
Kalnes og Borg videregående skoler i Østfold brukes som eksempler. Kalnes har fått karakteren 2,4 og Borg 3,4. Men ser vi mer finmaska på det, skiller ingen av disse to skolene seg signifikant fra landsgjennomsnittet på 3,1.
– Den ene har fremstått som en «vinner», den andre som en «taper», men i realiteten kan vi ikke utelukke at begge er 2,6, heter det i rapporten.
Rapporten framfører stor skepsis både til kriteriene og til bruken av dem.
– Det er viktig å være klar over at målet på skolekvalitet ikke er «sannheten». Vi har både argumentert for at mange sentrale indikatorer på skolekvalitet mangler, og at det ligger noen subjektive valg bak valg av indikatorer og beregningsmåter, heter det i anbefalingene i rapporten, som maner til en varsom tolkning av talla.
Yrkesfag og studieforberedende måles likt
Dataene som analysene av skolekvalitet bygger på gjelder elever som begynte i videregående skole i 2008 og 2009. Dette betyr at man ikke kan forutsette at de funnene man gjør gjelder skolene slik de er i dag.
Nifu oppsummerer svakhetene i rapporten slik:
- Skolekvalitet måles likt for yrkesfag og studieforberedende til tross for store forskjeller mellom de to utdanningsretningene.
- Elevers gjennomføring og karakterer kan bli tillaget skolekvaliteten på skoler der de knapt har gått pga. skolesammenslåinger og at elever bytter skole.
- Alle indikatorene teller like mye, for eksempel er det ikke forskjell på betydningen av den ene eksamenskarakteren i norsk og gjennomsnitt av alle standpunktkarakterene.
- 27 prosent av skolene har ikke eksamen i norsk på Vg3 studieforberedende, slik at for disse skolene er det bare seks skolebidragsindikatorer som gjelder.
Rapporten og presentasjonen av resultatene er vanskelig tilgjengelig for personer uten samfunnsfaglig metodekompetanse.
