– Feil at sjukefraværet er så høyt
– Sjukefraværet er omtrent på samme nivå som det har vært i mange tiår, sier daglig leder Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret. Han mener den pågående sjukefraværsdebatten er basert på misforståelser.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tapte dagsverk på grunn av egen- og legemeldt sykefravær for alle arbeidstakere mellom 16 og 69 år lå på 7,0 prosent i tredje kvartal i 2008. Tredje kvartal i 2009 lå fraværet på 7,7 prosent. For ansatte i undervisningssektoren er tallene på henholdsvis 6, 2 og 6,9 prosent.
Paul Norberg og Arbeidsmiljøsenteret har overvåket arbeidshelse, arbeidsmiljø og sjukefravær i en årrekke. Han mener debatten som pågår nå er overdimensjonert og feilaktig.
– Vi må huske på at langt flere er i arbeid i Norge i dag sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med andre land i Europa er Norge i så måte i en særstilling, sier Norberg.
– Som en følge av avtalen om Inkluderende arbeidsliv er dessuten både funksjonshemmede og eldre deltakere i arbeidslivet i Norge på en helt annen måte enn i andre land, sier han til Utdanning.
– Da regjeringen inngikk avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA) med partene i arbeidslivet ble de advart, blant annet av arbeidslivsforsker Ebba Wergeland. Hun mente målene i IA-avtalen var uforenlige og at sykefraværet garantert kom til å øke. Dette har visst alle glemt, sier Norberg.
– Tall og fakta og hummer og kanari blandes sammen av politikere og andre i denne debatten, mener han.
– Når Siv Jensen snakker om at hun skal ta alle "unnasluntrerne" og "trygdesnylterne" som tar seg en "tredagers" selv om de ikke er syke, så snakker hun om korttidssykefravær. Korttidssykefraværet ligger stabilt på cirka 1 prosent og har gjort det lenge, dette er dessuten ikke noe som berører trygdebudsjettet. Det er først når folk har vært sjuke i 16 dager at trygdesystemet trer inn. Folk som er borte fra jobben i mer enn 16 dager er sjuke, slår Norberg fast.
– En annen ting som kunne gjort noe med tallene for langtidsfravær er sykehuskøene, mener han.
– Hvis folk som trenger behandling hadde fått dette raskt i stedet for å stå i kø og være sykmeldt, ville tallene sett annerledes ut. En av mine kolleger går nå på jobb med krykker, hun er i kø for en hofteoperasjon og har fått anbefalt å sykmelde seg i perioden hun venter på operasjon, hun går på jobben i stedet. Jeg tror dette er det mest vanlige for folk i Norge å gjøre, de lurer seg ikke unna slik noen mener, sier Norberg til Utdanning.
