Færre fullfører videregående

- Fullføring av videregående opplæring har store konsekvenser for sysselsettingen, for det å fortsette med utdanning og for arbeidsmarkedstilknytning på sikt. Sannsynligheten for verken å være i jobb eller i utdanning den høsten man fyller 22 år reduseres med 12 til 15 prosentpoeng dersom man har fullført videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole, sa professor Torberg Falch ved Senter for økonomisk forskning (SØF), ved Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) da han denne uka deltok på et seminar om effekten av videregående opplæring arrangert av Kunnskapsdepartementet.

- Resultatene fra denne analysen er noe jeg stadig trekker fram når jeg snakker om betydningen av å ha fullført videregående, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på seminaret.

Falch sa at fullføring av videregående har betydning både for sysselsetting og utdanning. Dette er naturlig fordi høyere utdanning krever at videregående opplæring er fullført.

- I gjennomsnitt er effekten på om lag 20 prosentpoeng, avhengig av studieretning. Siden utdanning generelt bedrer jobbmulighetene, har fullføring av videregående opplæring også positiv innvirkning på sysselsetting på sikt. Også for de som fullfører yrkesfaglige studieprogram og avslutter med yrkeskompetanse, øker sannsynligheten for å være sysselsatt, sa Falch.

To tredeler fullfører

Studien SØF har gjennomført omfatter alle elever som avsluttet grunnskolen i 2002 og som er født i 1986. 2/3 av elevene fullførte senest våren 2007. Den resterende tredelen utgjør sammenligningsgruppen. Forskerne har sett på effekten av fullføring av videregående opplæring på hovedbeskjeftigelse høsten 2008, altså et drøyt år senere.

Høsten 2008 var 36 prosent sysselsatt i hel stilling, 38 prosent hadde utdanning som hoved-beskjeftigelse, og 9 prosent var sysselsatt i deltidsstilling uten å være i utdanning. De resterende 17 prosent var verken sysselsatt eller i utdanning.

For gruppen som har fullført videregående opplæring er 50 prosent i utdanning, mens det er tilfellet for kun 13 prosent av dem som ikke har fullført. Ved manglende fullføring er det større sannsynlighet for å være sysselsatt, men det er også en betydelig større sannsynlighet for verken å være sysselsatt eller i utdanning.

Færre fullfører videregående

Gjennomsnittlig karakternivå fra grunnskolen har en sterk selvstendig effekt på 22-åringene.

- Uavhengig av fullføring av videregående opplæring eller ikke, fører bedre grunnskolekarakterer til større sannsynlighet for å være i utdanning, lavere sannsynlighet for å være sysselsatt, og betydelig lavere sannsynlighet for å være verken i jobb eller sysselsetting, sa Falch.

Studien viser også til at den økonomiske veksten i vestlige land er basert på at produksjonen blir mer avansert og automatisert. Det gir større etterspørsel etter arbeidskraft med høy kompetanse, mens det blir stadig færre jobber som ikke krever formell kompetanse.

- Men i Norge er det ingen økning i kompetanseoppnåelse på mellomnivået i utdanningen. Andelen som fullfører videregående opplæring er faktisk svakt fallende, sa Falch.

Det kan gjøre det vanskelig å opprettholde høy økonomisk vekst og små lønnsforskjeller, mener SØF. De viser til at stortingsmelding 44 starter slik ”Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet.”

Bedre rådgivning

For å forsøke å motivere flere til å fullføre videregående, mener Falch at god rådgivning er viktig. – Ungdom er ikke alltid så rasjonelle og mangler de informasjon, kan de foreta feil valg. Dessuten har mange unge en forholdsvis kortsiktig horisont når de velger, sa Falch.

Han sa også at av 27 åringene som har fullført videregående opplæring er 80 prosent i jobb. Sammenligner man med 27-åringene som ikke har fullført videregående opplæring, er bare 65 prosent i jobb. Unge som går rett på uføretrygd har stort sett helseproblemer, la Falch til.

Han sa samtidig at denne typen forskning er vanskelig å gjennomføre, fordi man kun har statistiske data å forholde seg til. Det kan ikke drives eksperimenter med bruk av kontrollgrupper innen denne typen arbeidsmarkedsforskning. Likevel mener Falch at rapporten sier noe viktig om innvirkningen av videregående opplæring på framtidig utdanning og sysselsetting for unge.