Er jeg naiv?

Jeg beskyldes av Svein Ove Olsen i innlegget "For enkelt å snakke om konkurranse" for å være naiv i mitt innlegg om "konkurranse" om gode lærere.
 
Min definisjon av en god lærer? En som kan faget sitt og som klarer å formidle det til sine elever, uavhengig av elevenes ståsted. Sånne lærere har vi mange av. Men ikke bare.
 
Først: Jeg mener ikke at norsk skole er spesielt plaget med "lik i lasten", altså lærere som flyter på andres innsats og i liten grad bidrar selv. Men hvis vi tenker oss om, og er ærlige med oss selv, har vi vel alle på ett eller annet tidspunkt vært borti lærere som vi ikke synes yter det de bør.
 
Så til hva jeg mener om Clemet.
Jeg mener at Clemet handler raskt, i enkelte tilfeller for raskt. Men jeg tror også at hvis regjeringen noen gang skulle ta denne beslutningen, måtte dette gjøres på en "brutal" måte. I 20 år har lærerorganisasjonene strittet imot. Så vidt jeg har skjønt, bunner motstanden i at man er redd for at man da ikke får like lønns- og arbeidsvilkår her i landet.
 
Til det vil jeg gjerne påpeke følgende: Vi har ikke like arbeidsvilkår her i landet. Noen av oss har 32 8.-klassinger med ulike behov og forutsetninger, andre av oss har fire ungdomsskoleelever samlet fordi det er de fire som bor i den kommunen eller på den øya. Min minste avgangsklasse var på 10 elever, i fjor hadde jeg 32.
 
Lønna er lik. Arbeidsforholdene er aldeles ikke like. I kommunen hvor jeg hadde 10 elever, var kommunale avgifter nokså lave, og det var heller ikke så mye å bruke penger på. I kommunen hvor jeg hadde 32, var det mye dyrere å leve. Min lille niese på seks år, som går i første klasse på en skole i Harstad, opplever at klassen har rene "kosedager" fordi det ikke skaffes faglært vikar for klassestyrer som er borte eller omdisponert.
 
Hadde jeg vært mor på den skolen, hadde jeg streiket. Hva slags tilbud er det til en ung dame som har gledet seg til å bli stor og begynne på skolen? Og hvordan er det for 1.-klasselæreren å vite at ingen underviser klassen hennes når hun selv ikke kan? Hadde jeg vært lærer på den skolen, hadde jeg streiket.
 
Lønns- og arbeidsforhold er ikke like, om loven er lik for alle aldri så mye.
 
Jeg tror at på lang sikt kunne det at kommunene selv må forhandle lærerlønninger, kanskje føre til at lønn kan bli et virkemiddel for å få de beste lærerne. Jeg synes ikke det er rettferdig at alle lærere uansett skal tjene like mye (med unntak av dem som på et eller annet grunnlag får dette beryktete "trynetillegget").
 
Det jeg synes organisasjonen min må gjøre nå, er å begynne arbeidet for at det følger penger med denne beslutningen om å overføre forhandlingsansvar til kommunene. Selv ikke den mest velvillig innstilte kommune kan betale lønn med penger den ikke har. Og det bør Clemet ha tenkt på. Hvis ikke, bør hun få all mulig hjelp til å komme på det, så hun kan begynne å arbeide med den økonomiske siden av saken litt fort.
 
Men jeg skulle ønske at en eller annen statsråd hadde tatt dette grepet før organisasjonen vår gikk med på "skolepakke 2", som sender lærere ut i arbeidsledighet, legger større belastninger på dem som blir igjen, og faktisk tar fra oss argumenter for å lokke mennesker til yrket vårt. Jeg er glad jeg ikke var sisteårs lærerstudent i Norge våren 2002 - tenk noe så motløst som å ta eksamen til et yrke hvor allerede etablerte arbeidstakere sendes ut i arbeidsledighet av sin egen organisasjon!
 
Jeg mener altså fremdeles at det kan være en fordel for både lærere og elever at det kan bli litt "rift" om gode lærere. Jeg tror det finnes lærere i Norge som ikke utnytter sitt fulle potensial av ulike grunner.
 
For egen del må jeg innrømme at jeg ikke gjerne yter noe ekstra, med mindre det er noe jeg er spesielt interessert i, så lenge jeg ser at det ruller og går uansett, bare jeg får gjort det jeg skal og må. Jeg tror ikke jeg ligger an til noe trynetillegg med det første. Hvis jeg visste at jeg kunne ha noe igjen, økonomisk eller på andre måter, for å engasjere meg litt ekstra også i ting jeg i utgangspunktet ikke var så interessert i, ville kanskje motivasjonen være litt større?
 
Jeg tror i alle fall det er viktig at organisasjonen nå jobber ut fra hvor vi faktisk står, ikke hvor man skulle ønske man var, og at man tar tak og kommer i gang. Ellers kan det bli en trist affære å være lærer i Norge.