Det er feil å «avskilte» allmennlæreren
I en tid der vi trenger flere lærere, er ikke «avskilting» av allmennlærere med bred kompetanse og lang erfaring veien å gå!
De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet om utdannede allmennlærere som nå ikke lenger vil være kvalifiserte for fag de har undervist i i mange år fordi kvalitetskrav er gitt tilbakevirkende kraft.
Nylig hadde Aftenposten et stort oppslag der de kunne fortelle om læreren Anette som etter å ha vært norsklærer i 10 år nå har fått beskjed om at hennes utdanning ikke lenger er god nok. Innen 2025 kan flere tusen lærere bli «avskiltet» om de ikke setter seg på skolebenken. Vi snakker om regelendringer som berører ca. 40 000 lærere. Reglene ble endret av Stortinget i juni. Kun Senterpartiet stemte i mot å gi tilbakevirkende kraft for de skjerpede kompetansekravene som er stilt for norsk/samisk, matte og engelsk.
Å heve kompetansen i skolen og å stille strengere krav til kompetanse er noe alle parti er for. Men at det kun var Senterpartiet som stemte mot at det ikke var nødvendig å gi kravene tilbakevirkende kraft er en gåte. SV var enige med oss i merknad, men stemte for i Stortinget. Det nye kravet betyr at det ikke lenger vil bli gitt dispensasjon for lærere som er utdannet før 2014. Dette betyr at en lærer som Anette som har undervist i norsk i 10 år og har 30 studiepoeng med norsk, ikke lenger er kvalifisert for å undervise i ungdomsskolen. Siden
hun har flyttet fra en by til en annen vil ikke hennes nye hjemkommune ansette henne fordi hun ikke lenger anses som «kvalifisert». «Bente» er gammel allmennlærer fra 90-tallet og har undervist i matematikk i 20 år med 30 studiepoeng og vært ansvarlig for å utvikle lokale læreplaner i sin kommune er plutselig heller ikke kvalifisert lenger. Utdanningsforbundet sa i budsjetthøringen i KUF-komiteen at det også er eksempler på at lærere som ikke lenger er «kvalifisert» kan betales lønn som ufaglærte i de fagene de ikke lenger er «kvalifisert» i.
Senterpartiet fryktet at disse lovendringene ville få uheldige konsekvenser og sa dette tydelig ved behandlingen av saken. Det å «avskilte» erfarne lærere fra å undervise i fag de har fagkompetanse og lang erfaring i, er ikke bare dårlig personalpolitikk, det er også dårlig ressursutnyttelse både menneskelig, faglig og økonomisk.
Strengere kompetansekrav vil øke behovet for videreutdanning av lærere ut over det det er tatt høyde for i dag. Dette vil igjen medføre økt behov for vikarer, som ofte er ufaglærte med langt mindre kompetanse enn lærere med kanskje 20 års erfaring i klasserommet. Slik sett vil skolen de neste 10 åra som endringen er tenkt gjennomført, ha flere ukvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger enn i dag.
Dette innebærer også en svekkelse av lærernes stillingsvern. Som vi i Senterpartiet har fryktet, så ser vi nå at det kan være problematisk å søke nye jobber. Dette fordi skoleeier helst vil prioritere søkere med full undervisningskompetanse i faste stillinger. Dette vil i verste fall føre til mer midlertidighet og at lærere søker seg bort fra skolen. Er kompetansen man har hatt i 20 år ikke lenger verdsatt kan man gjerne gjøre noe annet.
Ett annet stort problem med dette forslaget er at mindre skoler kan få til dels store problemer med å oppfylle kompetansekravene for undervisningsfagene. Dette kan i verste fall føre til skolenedleggelser i distriktene.
I 2010 ble det innført ny grunnskolelærerutdanning. Disse studentene gikk ut av lærerutdanninga i 2014. Det er årsaken til at den rødgrønne regjeringa foreslo at de skjerpede kravene til kompetanse skulle gjelde fra 2014. De som hadde utdanning fra før dette året skulle ikke berøres. Det har nå den blåblå-regjeringen endret på, med støtte fra Stortingsflertallet..
Dette er et angrep på allmennlæreren, en lærer med mange års erfaring og bred kompetanse. En type lærer som har vært viktig for Norge i flere sammenhenger, men ikke minst for at en skal kunne undervise i alle skoler i Norge uavhengig av størrelsen på skolen og stedet den ligger. Skolestrukturen i Norge er ikke mulig å opprettholde med faglærere i alle fag. Vi må fortsatt anerkjenne allmennlærerens kompetanse selv om de nye grunnskolelærerne (nytt navn etter modernisering i 2010) på sikt vil ta over og erstatte allmennlæreren. Regjeringen og partiene som stemte for dette forslaget i vår bør innse at forslaget var feil og stemme for å beholde unntaket i opplæringsloven. Senterpartiet vil sørge for å fremme forslag om dette i budsjettbehandlingen. Da kan alle få tenkt seg om en gang til.
I en tid der vi trenger flere lærere, er ikke «avskilting» av allmennlærere med bred kompetanse og lang erfaring veien å gå!
- Anne Tingelstad Wøien er stortingsrepresentant for Senterpartiet