«Kjenner meg lite igjen i mye av kritikken mot stortingsmeldingen om barnehagen»

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Den nye stortingsmeldingen om barnehagen har ført til debatt. Det er bra. Vi trenger debatt om barnehagens viktige arbeid.

Samtidig kjenner jeg meg lite igjen i mye av kritikken. Deler av diskusjonen forholder seg i liten grad til hva vi faktisk foreslår. Det gjør også at uenigheten ser større ut enn den egentlig er. Det tjener verken barnehagen eller barna.

Ikke en revolusjon

Enkelte fremstiller det nærmest som om vi med denne stortingsmeldingen vil fjerne leken fra barnehagen, innføre læringsmål og kartlegge barn over en lav sko. Ingenting av dette er riktig. Det er ikke en slik barnehage jeg ønsker for mitt eget barn, og det er selvfølgelig ikke regjeringens politikk.

Vi skal bygge videre på det beste i norsk barnehagetradisjon, blant annet ved å gjøre rammeplanen tydeligere og gjøre barnehagen bedre. Vi foreslår derfor noen justeringer, ingen revolusjon. 

Formålsbestemmelsen ligger fast

Formålsbestemmelsen for barnehagen, som understreker barndommens egenverdi og barnets behov for omsorg, trivsel og glede i lek og læring, ligger fast. Barnehagens pedagogiske arbeid skal fortsatt ta utgangspunkt i barnas og barnegruppens forutsetninger. Det er undring, skaperglede, utforskning, mestring og læring gjennom lek som skal danne grunnlaget for det gode barnehagetilbudet.

Her gjør vi ingen endringer. Det er eiere og ansatte våre forventninger om å levere kvalitet på barnehagetilbudet er rettet mot – det er ikke barna som skal prestere noe i barnehagen.

Et bedre tilrettelagt barnehagetilbud

Det vi faktisk foreslår, er å løfte alle barns rett til et tilrettelagt barnehagetilbud. Vi presiserer barnehageeiers plikt til å sørge for observasjon og vurdering av hvordan det enkelte barn har det i barnehagen. Dette skal bidra til at vurderingsarbeidet skjer på en og sikker måte i alle barnehager. Det skal sikre tidlig innsats til de barna som trenger det mest.

Regjeringen ønsker ikke læringsmål i barnehagen, men vi er opptatt av at hvert enkelt barns utbytte av å gå i barnehagen er godt. Ikke minst er vi opptatte av at barns sosiale kompetanse stimuleres og at de gis et godt språklig utgangspunkt. Konsekvensene for det enkelte barn som ikke får et godt nok tilbud kan være så store. Det kan vi ikke akseptere.

Barnehagen må også utvikle seg

Barnehagepolitikken handler om å gjøre avveininger og finne den beste balansen på noen sentrale spørsmål som ikke har klare svar. Det er mer "både – og" enn "enten – eller". Det handler om justeringer som må gjøres fordi balansepunktene endres med utvikling av kunnskapsgrunnlaget og endringer i samfunnet ellers.

La meg gi tre eksempler på hva vi er opptatt av å balansere med stortingsmeldingen.

1. Balanse mellom nåtid og fremtid

Barns trivsel og glede hver dag er viktig. Det betyr likevel ikke at vi kan unnlate å tenke på at de som er barnehagebarn i dag, er skoleelever i morgen og arbeidstakere om noen år. Det er ikke en motsetning. En god barndom er den beste forberedelse på resten av livet. At forventningen til barnehagens arbeid for en god overgang og sammenheng til skolen, skal ikke gå på bekostning av barnehagen som arena for den gode barndommen.

2. Barnestyrte og voksenstyrte aktiviteter

Små barn lærer gjennom lek, og leken er grunnleggende for det å være barn. Leken er barns grunnleggende læringsform og skal ha en fremtredende plass i barnehagen, som vi skriver i stortingsmeldingen. I tillegg til barns frie lek, har en god barnehage ansatte som vet når de bør involvere seg i leken, for eksempel for å sørge for at alle barn blir inkludert i den. Mer bevisst vokseninvolvering betyr ikke at barnehagen skal bli mer "skolsk". Gode barnehagelærere har kunnskap om hvordan små barn best lærer og utvikler seg, og vet at det er leken, ikke "instruksjon" som er nøkkelen.

3. Systematisk arbeid for barnas beste

Barnehagen skal ikke drive jakt på mangler ved barn. Normalitetsbegrepet skal anerkjenner at barn utvikler seg i ulikt tempo. Vi må imidlertid også ha et system som sikrer at barn som har behov for en ekstra tilrettelegging, stimulering eller annen innsats for å nå potensialet sitt, får hjelp så tidlig som mulig. At for eksempel barns dysleksi avdekkes sent er en uakseptabel systemsvikt. For å gjøre noe med det, må det faglige skjønnet hos personalet kombineres med systematikk og gode rutiner.

Dette er ikke et angrep på personalets faglige handlingsrom eller profesjonalitet. Det er heller ingen tidstyv. Det er tvert imot en forutsetning for en profesjonell pedagogisk virksomhet. Så er det opp til den enkelte barnehageeier eller barnehage å bestemme om pedagogiske verktøy skal brukes.

Satser på kvalitet

I tillegg til å finne en god balanse, er det viktig å fortsette satsingen på kompetanse og kvalitet. Vi bruker over 400 millioner kroner på dette, mer enn det dobbelte av hva regjeringen Stoltenberg II brukte i 2013. Kompetansehevingen er tilpasset de behovene som sektoren har for påfyll for å bedre oppfylle kravene i lov og rammeplan, slik at hvert enkelt barn et godt, tilrettelagt tilbud. Det er dette som er hovedtemaet i stortingsmeldingen Tid for lek og læring. En ny rammeplan er ett viktig virkemiddel for å heve kvaliteten i barnehagen, utviklingen av en bemanningsnorm som regjeringen har varslet innen 2020, er et annet. Forsterket kompetansesatsing, et tredje. Vi jobber med alle.

Regjeringen ønsker ikke en annen type barnehage enn det vi har i vår barnehagetradisjon. Men vi ønsker en barnehagesektor hvor alle barnehager kommer opp på det nivået de gode barnehagene har i dag. Gjennom justeringer i barnehageloven, rammeplanen og fortsatt satsing på de ansattes kompetanse vil sektoren få et tydeligere og bedre rammeverk. Stortingsmeldingen skal bidra til at vi i enda større grad kan ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning også i fremtiden.