Det er dessverre nokså vanlig å stille opp en kunstig motsetning mellom teori og praksis, skriver Thom Jambak.
Det er dessverre nokså vanlig å stille opp en kunstig motsetning mellom teori og praksis, skriver Thom Jambak.

Yrkesfag er allmenndannelse

Debatt: Vi bør ha som mål at de som går ut av skolen, har solid dannelse, både i praktiske og teoretiske fag.

Publisert

Denne kronikken ble først publisert i Yrke nr. 1/2021.

I skrivende stund har vi akkurat sett et sjokkerende angrep på det amerikanske demokratiet oppildnet av den sittende presidenten. Hvordan kunne dette skje? Hvem var disse menneskene som tvang seg inn i senatet? Kan det norske utdanningssystemet bidra til at noe liknende aldri skjer her hos oss?

De skremmende scenene som utspant seg i den amerikanske kongressbygningen viste hvor ille det kan gå når mennesker ikke lenger stoler på hverandre, når de ikke lenger deler den samme virkelighetsforståelsen, når de ikke lenger har empati med hverandre og føler felles tilhørighet, og når de ikke bygger på de samme referanserammene og på den samme felles kunnskapen. Oppsummert ville jeg sagt at opptrinnet viste et samfunn der dannelsen har brutt fullstendig sammen. Derfor mener jeg også at dannelse i er et nøkkelbegrep når vi skal diskutere hvordan vi kan forhindre amerikanske tilstander i Norge. Men hva er egentlig dannelse?

Les også: Yrkesfagelever bør være garantert læreplass

Dannelse er ikke bare å kunne sin litteraturhistorie eller kjenne til historiske hendelser. Det å kunne lage noe er også dannelse.

Jeg vokste opp i et hjem med en snekker som far og mor var hjelpepleier. Vi var likevel en lesende familie og opptatt av politikk og samfunnet generelt. Kunnskap og interesse for litteratur, politikk og framferd generelt blir gjerne kalt dannelse. Men dannelse er ikke bare å kunne sin litteraturhistorie eller kjenne til historiske hendelser. Det å kunne lage noe er også dannelse. Det samme er å kunne reparere, vedlikeholde og å ta vare på. Eller å kunne male – en vegg eller et bilde. Dannelsen favner bredt av natur. Bør ikke skolen ha som mål at de som går ut av norsk skole har solid dannelse, både i praktiske og teoretiske fag?

Teori og praksis

Det er dessverre nokså vanlig å stille opp en kunstig motsetning mellom teori og praksis. Mange politikere mener at elevene på yrkesfag må få slippe teori. En yrkesfaglærer jeg kjenner sier det motsatte; det er ikke for mye teori, det er for lite. For en bilmekaniker i dag er ikke kunnskap begrenset til fordelere og kardanger. Bare tenk på antallet elbiler på norske veier. Mekanikeren må forholde seg til svært avansert teknologi og kunne lese håndbøker på tysk eller engelsk. Det er selvsagt at det kreves teoretisk kunnskap.

Det mange politikere egentlig mener når de sier elevene må ha mindre teori, er at de må slippe å ha så mye fellesfag, som for eksempel norsk, samfunnsfag eller engelsk. Et slikt standpunkt er også problematisk. For det første er disse «teorifagene» viktige for å oppnå allmenn dannelse, forstå andres og egne liv og å delta i samfunnsdebattene. Er dette noe man skal «slippe» eller er det grunnleggende for et godt liv i et demokratisk samfunn? Er det ikke viktig for alle mennesker å forstå hvordan det politiske systemet fungerer, og å ha gode forutsetninger for å vurdere hva som er løgn og hva som er sannhet?

I en tid der konspirasjonsteorier og feilinformasjon florerer, er fellesfagene viktigere enn noensinne. Likevel skal vi huske på at dannelse et bredt begrep. Å vite noe om Ohms lov er kanskje vel så viktig som å kunne sin Ibsen. Å vite hva som er en bærevegg er minst like viktig for en tømrer som kjenne til bakgrunnen for de store revolusjonene. Men begge deler er viktig. Alt sammen er dannelse.

Et dannet arbeidsliv?

God yrkesfagutdanning og god yrkespraksis handler ikke bare om god undervisning i skolen, men også om hva slags arbeidsliv elever og lærlinger møter både under og etter fullført utdanning. På landsbasis har søkertallene til bygg- og anleggsteknikk sunket i flere år. Det ikke like fristende å velge yrkesfag når du vet må konkurrere med arbeidsinnvandrere som blir ansatt med en lavere lønn enn den du trenger for å stifte familie og leve et godt liv i Norge. Det er også et stort press på selvstendig næringsdrivende yrkesutøvere. Anbudssystemene er kompliserte, og det er krevende å utføre en god og profesjonell jobb i et marked der kunden er ensidig opptatt av pris og som oftest går for det billigste anbudet.

I boka En snekkers dagbok fra 2015 forteller Ole Thorstensen om byggingen av et loft helt fra snekkeren (han kaller seg det) får den første telefonsamtalen med spørsmål om å legge inn anbud, til loftet står klart for innflytting. Det er tunge løft, fliser i fingrene og frustrasjon når nye anbud glipper.

Boka er også full av glede og stolthet over å jobbe med et tradisjonelt håndverk. Fra arbeidet på loftet trekker fortellingen linjer ut i det norske samfunnet og reflekterer rundt hvordan det er å jobbe i et manuelt yrke. Gode håndverkstradisjoner og faglig dannelse hos yrkesutøveren er sentrale temaer. Men det handler også om holdningene kunden har til fagarbeideren. Det er dessverre ikke alltid en dannet holdning. Et folk som ikke vet å sette pris på faglig godt arbeid vil ikke kunne bygge et samfunn for framtiden.

Hva slags samfunn vi ender opp med er avhengig av hva vi legger vekt på i skolen. I Norge står vi foran nye reformer i videregående opplæring og nye diskusjoner om hvordan vi skal legge opp utdanningen. Om vi legger all vekt på tekniske ferdigheter og ren kunnskap og glemmer å arbeide med dannelse, kan vi fort ende opp med å utdanne en generasjon som ikke forstår samfunnet vi lever, som ikke har motstandskraft mot konspirasjonsteorier, ikke makter å delta i demokratiet og som verken er i stand til å ta de beste valgene for seg selv eller for landet.

Derfor mener jeg vi bør holde fast ved fellesfagene i videregående opplæring som selvstendige fag, også på yrkesfag. Samtidig mener jeg vi må få mer håndverk og mer praktisk arbeid inn i hele skoleløpet. Slik vil vi styrke den brede dannelsen i skolen. Barn og unge vil oppleve gleden av gode praktiske ferdigheter, og de vil få respekt for kompetansen og innsatsen som kreves for å utføre et godt håndverk. Om vi lykkes med dette, tror jeg vi vil legge et solid fundament for god yrkesfagutdanning og god yrkespraksis i framtida. Men ikke bare det: Jeg tror også at et bredt danningsbegrep, som inkluderer både praksis og teori, er den beste beskyttelsen mot at det som nettopp skjedde i USA, også skal kunne skje her hjemme.