- Karakterbasert inntak premierer barn som er født i riktig familie, sier Bjørnar Moxnes.
- Karakterbasert inntak premierer barn som er født i riktig familie, sier Bjørnar Moxnes.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes:
Vil sette av likelønnspott for å få opp lærerlønna

Rødt ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne. Får Rødt-leder Bjørnar Moxnes med seg et titalls representanter på tinget, slik meningsmålingene viser, vil han stå på for mer penger til offentlig velferd.

Publisert Sist oppdatert

Rødts partileder Bjørnar Moxnes parkerer sykkelen foran en av utekafeene på Jernbanetorget i Oslo, finner et bord i skyggen, bestiller en svart kaffe og smiler fornøyd.

Det har han all grunn til, for Rødt ser ut til å gjøre sitt beste valg noensinne. På årets målinger har de ligget stabilt over sperregrensa på 4 prosent. Det kan gi et titalls representanter på tinget til høsten.

– Bare fyr løs, sier Moxnes.

– Hvor viktig er skolepolitikk for Rødt?

– Vår viktigste politiske sak er kampen mot Forskjells-Norge. Da spiller utdanning en nøkkelrolle. Barnehager og skoler kan bidra til å forminske forskjeller. Men også til å forsterke dem, fastslår han.

Partileder-intervjuet

Oslo 29.06.2021
Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes

Født 19. desember 1981

Har ledet partiet Rødt siden 2012.

Oppvokst på Nordstrand i Oslo med mor som var helsefagarbeider og far som jobbet i barnehage.

På Oslo katedralskole ble Moxnes en del av det radikale miljøet og meldte seg inn i Rød Ungdom. Han ble valgt til leder av Rød Ungdom i 2004.

Ved stiftelsen av Rødt i 2007, ble Moxnes valgt inn i landsstyret. I 2010 ble han valgt til nestleder. I 2011 ble han valgt inn i Oslo bystyre.

Ved stortingsvalget i 2017 ble han valgt inn på Stortinget for Rødt.

Moxnes har vært partileder siden 2012. Ved stortingsvalget i 2017 kom han inn som Rødts eneste stortingsrepresentant. Dermed har han måttet holde i samtlige politikkområder, selvsagt med partiapparatet i ryggen. Som medlem i Finanskomiteen har han stålkontroll på hva Solbergregjeringen prioriterer at de årlige statsbudsjettene og skattepengene skal gå til.

I neste fireårsperioder blir det en endring på det, hvis Rødt oppnår et godt valgresultat.

– Med et sterkt Rødt blir det forhandlinger. Blant annet vil vi ha en ny lovgivning som gjør det ulovlig å ta ut profitt fra velferdstjenester som barnehager, barnevern, eldreomsorg og sykehus.

SV-leder Audun Lysbakken heier på det. Vedum og Støre er langt mer skeptiske.

Har foreslått likelønnspott

I tillegg vil Rødt ha et lønnsløft for lærere, sykepleiere og andre i velferdsyrkene.

– Før sommeren så vi at streiken ikke førte fram. Nå foreslår vi en likelønnspott som alternativ.

– Frps tidligere leder Siv Jensen ville også ha et lønnsløft for lærere og sykepleiere. Hva skjedde?

– Luftpenger og valgflesk. Vi foreslo en likelønnspott, i første omgang 600 millioner, i revidert nasjonalbudsjett. Den skulle trappes opp til fire milliarder i fireårsperioden. Det fikk vi ikke støtte til fra Frp. Dessuten stemte Frp for tvungen lønnsnemd, vi stemte imot. Rødt ville dessuten sette ned et utvalg for å gjennomgå hva reell streikerett i offentlig sektor innebærer. Også det stemte Frp ned.

Et annet tema på utdanningsfeltet som Rødt gjerne vil forhandle om er yrkesfag.

Ble nedstemt da han foreslo utvalg som skal se på streikerett for offentlig ansatte.
Ble nedstemt da han foreslo utvalg som skal se på streikerett for offentlig ansatte.

– Det må gjøres noe med utstyrssituasjonen og finansieringen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående. Det må bli slutt på at yrkesfagelever punger ut med tusenvis av kroner hvert år, i en situasjon der Norge skriker etter flere fagarbeidere. Og så må det bli lovfestet rett til læreplass, noe heldigvis også Ap støtter, sier Moxnes.

Men hvem som blir statsminister i en eventuell ny regjering, er han ikke så opptatt av.

– Det er politikken som teller, sier Rødt–lederen.

Vil ha profittforbud i velferden

– Nylig kom Storberget–utvalget med sin rapport om barnehagefinansiering. Der foreslår flertallet å gi kommunene økte fullmakter til å regulere etablering og drift av barnehager. Fornøyd?

– Vi støtter selvsagt alle forslag til innstramming. Men utvalget går ikke langt nok. De siste årene har milliardkonsern bygget seg opp i velferdssektoren, uten at verken Ap eller Sp har løftet en finger for å hindre det. De to partiene har tvert imot stemt mot våre forslag til lovendringer, sier han.

– Jeg tror mange partier har grovt undervurdert hvilken trussel slike mektige konserner er mot velferdsstatens universelle ordninger. Her har ikke bare høyresida vært naive. Heller ikke de rødgrønne har skjønt hvilke mektige kommersielle krefter de har gitt full tilgang til risikofri profitt, samtidig som de får offentlige tilskudd.

– Men heller ikke Rødt vil forby alle private barnehager?

Moxnes meldte seg inn i Rød Ungdom da han gikk på Oslo Katedralskole. Her da han ble valgt til RU-leder i 2004.
Moxnes meldte seg inn i Rød Ungdom da han gikk på Oslo Katedralskole. Her da han ble valgt til RU-leder i 2004.

– Nei, vi vil verne om de private ideelle. Derfor må vi få på plass et lovverk som skiller. Barnehageforliket har gjort de rødgrønne politikerne altfor feige. Dessuten har Private barnehagers landsforbund (PBL) vært dyktigere enn lakselobbyistene til å ivareta eiernes interesser, sier Moxnes.

Han mener Aps og Sps politikk så langt har vært 100 prosent utilstrekkelig.

– De to partiene har ført en politikk som strider mot det velgerne deres vil ha. De vil ikke ha business i barnehager og barnevern. Ap og Sp vil fortsatt tillate kommersielt eierskap, men si til eierne at de ikke skal drive kommersielt. Det er som å slippe reven løs i hønsegården og sette opp et skilt der det står; ikke spis høns – bli vegetarianer, sier Moxnes.

– Så lenge Ap og Sp godtar muligheten til å ta ut profitt i barnehagene, så har alle partier, bortsett fra Rødt og SV, et forklaringsproblem. Hvorfor skal det være ulovlig å ta ut profitt på seksåringen i skole hvis det er greit å gjøre det på femåringen? Jeg tror Ap og Sp undervurderer hva som vil skje med skatteviljen til folk dersom vi fortsetter å la penger fra skattefinansiert velferd gå til velferdsprofitørene.

Karakterinntak forsterker forskjeller

På andre områder i utdanningspolitikken står de rødgrønne partiene og Rødt samlet. De lover at fylkene skal få bestemme inntaksordning selv, de vil reversere avskiltingen av erfarne lærere og skrote firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Nytter ikke å slippe reven løs i hønsegården og sette opp skilt, mener Moxnes.
Nytter ikke å slippe reven løs i hønsegården og sette opp skilt, mener Moxnes.

– Inntaksordninga regjeringa vil tvangsinnføre er ren gift i kampen mot forskjells-Norge. Vi vet jo fra solid samfunnsforskning at karakterer går i arv og at elever med foreldre med akademisk utdanning jevnt over gjør det bedre enn barn av foreldre uten høyere utdanning. Karakterbasert inntak premierer barn som er født inn i riktig familie. Rødt mener elevene bør ha en rett til å gå på nærskolen også i videregående. Da slipper de lang reisevei.

Moxnes er dessuten opptatt av finansieringsordningen i videregående.

– Når karakterbasert inntak kombineres med stykkpris, så straffes skoler der elever har lavt snitt. Få søkere, og elever som dropper ut, gir skolen mindre penger. Samtidig får de attraktive skolene overfylte klasserom. For Rødt er det viktig å sikre finansiering per klasse, sier han.

Dyre valgløfter

En annen viktig skolepolitisk sak for Rødt er gratis skolefritidsordning. Det vil SV også ha, og Ap vil ha gratis SFO for de yngste.

Rødt vil i tillegg fase inn gratis barnehage til alle barn. Det er partiet så langt alene om.

– Gratis barnehage må fases inn årskull for årskull. I vårt alternative budsjett starter vi med femåringene. Finansiering skal skje ved å endre skattepolitikken slik at de som har millionlønninger må betale mer. De siste 20 årene har vi hatt to borgerlige regjeringsperioder. I løpet av den tiden er skattene kuttet med 60 milliarder kroner. Pengene finnes, men er på feil og for få hender, sier han.

– Er det for vanskelig å gå til valg på å øke skattene?

– Nei. Vårt skatteopplegg innebærer at du ikke får én krone mer i skatt hvis du tjener under 600.000. Vi vil ikke øke skattene bare for å ta penger fra de rike, men fordi vi trenger pengene til å offentlig finansierte velferdstjenester. For mange familier har ikke råd til barnehage eller SFO eller tannlege til barna sine.

– Både dagens regjering og Arbeiderpartiet er opptatt av å få flere i arbeid. Vil ikke det å øke skattene true arbeidsplasser i privat sektor?

- Når arbeidgiverne syter må vi rette ryggen på vegne av velferdsstaten, sier Moxnes.
- Når arbeidgiverne syter må vi rette ryggen på vegne av velferdsstaten, sier Moxnes.

– Regjeringen har selv innrømmet at for eksempel lavere formueskatt ikke får flere i arbeid. Det bedriftseierne bør tenke på, er at en sterk velferdsstat, med gode barnehager, et godt og gratis utdanningssystem og helsevesen, er et konkurransefortrinn for næringslivet. De kan rekruttere velutdannet arbeidskraft. De får infrastruktur som veier og broer betalt av fellesskapet slik at de får fraktet varene sine ut i markedet. Og blir noen syke, så tar fellesskapet regninga, minner han om.

– Nå må vi rette ryggen på vegne av velferdsstaten og alle som jobber for den. Hver gang NHO og andre private arbeidsgivere sutrer og syter, så må vi si; dere er rike på grunn av oss, nå er det på tide at dere bidrar litt mer til fellesskapet, sier Moxnes.

Så peker han på klokka og sykler til neste avtale.