Biblioteket i Hargeisa
Espen Lia er leder i Nordisk Genèveskoleforbund og lærer ved Hov ungdomsskole på Hønefoss
For å jobbe mot hat og ekstremisme må vi utfordre våre egne forestillinger, og støtte demokratiske krefter og utvikling i de landene som trenger det. Det holder ikke bare å ta avstand fra terror.
Somaliland bærer med seg håp om at det er mulig å skape ytringsfrihet, demokrati og utvikling i Somalia. Somaliland erklærte seg selvstendig i 1991 og er i praksis en selvstendig republikk, men er ikke internasjonalt anerkjent. Videre utfordrer utviklingen i Somaliland våre forestillinger om "Somalia".
På 1970 tallet var strendene i Mogadishu fulle av folk som badet og byen var en moderne by preget av vakker arkitektur. På 2000-tallet har bygningene blitt lagt i ruiner sammen med statsapparatet; borgerkrig, krigsherrer, Al-Shabab og terrorisme er dessverre blitt synonymer for Somalia og Mogadishu.
Det er med en blanding av forventninger og ovennevnte fordommer en gruppe fagforeningsfolk, på studietur i regi av Nordisk Genèveskoleforbund, ankommer flyplassen i Hargeisa, hovedstaden i Somaliland. Vi blir tatt imot av Ahmed Dahir, en velkledt og mild somalilender som har tatt med seg familien fra England og bosatt seg i Hargeisa. Han kan stå som representant for de mange høyt utdannete diaspora-somalilendere som flytter tilbake for å bygge et nytt Somaliland. Ahmed har et godt nettverk og ordner møter med ministere, departementer og forskjellige utviklingsprosjekter. Hans drøm er å bygge et nasjonalbibliotek.
Første dagen i Somaliland blir vi invitert til avgangsseremonien ved universitetet i Hargeisa. På gjestelista står kulturpersonligheter, presidenten, ministere, ja til og med opposisjonslederen har kranglet seg med. Studentene, iført tradisjonelle avgangskapper og luer/hijaber, samler seg under et stort tak som gir skygge for den hete sola og fungerer som aula.
Budskapet i de mange talene til studentene er klart: De må bli i Somaliland og bruke utdannelsen sin til å bygge landet. Det er hvilke evner du har som skal avgjøre om du lykkes, ikke hvilken klan du kommer fra. Taket løfter seg av anerkjennende applaus fra studentene. Selv om klansystemet fortsatt er viktig, forsøker myndighetene å ta et oppgjør med det. Budskapet fra en professor ved det religiøse fakultet om at studentene "må være muslim først" blir ikke møtt med applaus: Det kan virke som den radikale religiøse retorikken som klinger så lokkende på en del unge muslimer i Europa, ikke er det studentene i Hargeisa trakter etter.
De slutter heller opp om de verdiene Somaliland har bygget opp etter borgerkrigen var slutt i 1991: De har hatt fire demokratiske valg og taperne i valgene har vært tro mot grunnloven og bidratt til fredelig maktoverføring. Studentene vil også ha jobbmuligheter og forretningsmuligheter. Mobiltelefon og Facebook har de allerede. I Somaliland er de stolte av at de bygger landet selv; de vil ikke at det kommer noen utenfra med sine løsninger, men er på jakt etter partnerskap og finansiering. «Vi gjør hva vi kan med det vi har», uttaler en av studentene.
Studentenes foreldre har smertelig lært å verdsette fred og sikkerhet. På vei ut fra seremonien blir vi introdusert for en av heltene fra selvstendigheten og freden i 1991, 116 år gamle Abdikariim Haji Hussein. Han var en av de eldre som samlet klanledere fra hele landet til fredsprosessen og de fungerer i dag som konfliktløsere. "Vi satte oss i skyggen av trærne og bygget vår egen fred nedenifra og opp; en fred vi selv eier", uttaler en engasjert Ahmed.
Ahmed tar oss med til en stor åpen eiendom i sentrum av Hargeisa. Presidenten har allerede lagt grunnsteinen og nå skal byggingen starte. I 1991 lå hele Hargeisa i ruiner etter borgerkrigen. Nå skal de bygge et bibliotek. Det er noe vakkert over et nasjonalbibliotek i Hargeisa: Et bibliotek i Somaliland. Et nasjonalbibliotek står for alt vi ikke forbinder med Somalia; det står for ytringsfrihet, folkeopplysning og demokrati.
De siste 23 årene har Somaliland klart det myndighetene i Mogadishu sliter med å få til: De har bygget opp samfunnsinstitusjoner, skapt fred, sikkerhet og demokrati på Afrikas horn, og utfordrer derfor våre forestillinger om "Somalia".
Den suksessfaktoren somalilenderne vi møter er mest stolte av er at de bygger samfunnet selv nedenifra og opp. Vi må støtte demokratiske krefter i de landene som trenger det. Biblioteket i Hargeisa sender ut en beskjed til verdenssamfunnet om hvor Somaliland og Somalia kan og vil gå i framtiden. Vi må ikke la dem mislykkes.
