– Registrering av svømmeferdigheter bør ikke være tilfeldig

Utdanningsforbundets fagnettverk i kroppsøving mener at det er behov for et nasjonalt, standardisert registreringsverktøy for svømmedyktighet i skolen.

Publisert

Svømming, selvberging og livredning er livsviktige ferdigheter. Ifølge læreplanen for kroppsøving skal alle elever være svømmedyktige når de har fullført fjerde klasse. Men ifølge Eirik Nordgård Strupstad, som uttaler seg på vegne av Utdanningsforbundets fagnettverk i kroppsøving, fins det ingen retningslinjer som holder skoleeier ansvarlig for dokumentasjon av svømmeferdigheter, følgelig fins det ingen nasjonal oversikt heller.

Krav til svømmedyktighet

Eleven faller uti på dypt vann, svømmer 100 meter på magen og dykker underveis ned og henter en gjenstand med hendene, stopper og hviler i 3 minutter (og flyter samtidig på magen, orienterer seg, ruller over og flyter på ryggen), og svømmer deretter 100 meter på rygg og tar seg opp på land. Alt gjennomføres i ett.

– Når ingen har ansvar for å følge opp eller dokumentere dette, overlates livsviktige ferdigheter til tilfeldighetene, sier Strupstad. Han mener resultatet kan bli at enkelte barn går gjennom grunnskolen uten at noen vet om de er svømmedyktige eller ikke, og han undrer seg over at man kan godta en slik situasjon.

– Det er faglæreren som har ansvaret, og siste instans skoleeier, men vi har inntrykk av at dette ikke alltid blir fulgt opp. Vi har hatt dette kravet i 11 år, men ser ennå ikke gode nok resultater. Ut fra ulike undersøkelser har tallet på elever som ikke er svømmedyktige, ligget på rundt 50 prosent i mange år, sier Strupstad.

Tar seg ikke råd til kartlegging

Han forteller at det eksisterer noen kartleggingssystemer for svømming som koster penger, og enkelte kommuner velger å kjøpe disse tjenestene, mens andre kommuner velger å ikke bruke penger på denne typen kartlegging.

– For skolene og skoleeier koker det ned til et spørsmål om økonomi og prioriteringer. I tillegg er disse verktøyene ofte begrenset til den gitte lærer, og kan forhindre informasjonsflyt mellom lærere. Når det mangler nasjonale retningslinjer og standardiserte verktøy for registrering, er det opp til den enkelte kommune og skole hvordan kompetansemålet om svømmedyktighet blir innlemmet i undervisningen. Når slik forskjellighet praktiseres i Norge, mister vi oversikten over svømmedyktigheten til barna våre, sier han.

Landsdekkende oversikt bør være enkelt å få til

Strupstad tror ikke det vil by på så store utfordringer å få til en landsdekkende oversikt.

– Det burde være lett, det dreier seg egentlig om et ja/nei-spørsmål, sier han. Han mener det enkleste ville være å registrere svømmeferdighet i det samme systemet man bruker for de nasjonale prøvene (PAS), og at det må være faglærer i kroppsøving i 4de som får ansvaret for å registrere, og rektor som skal be om tilgang for registrering i systemet.

Bedre Skole har tatt kontakt med Utdanningsdirektoratet og spurt om det fins planer om å etablere en slik landsomfattende registrering. Reidunn Aarre Matthiessen ved Avdeling for rammeplaner og læreplan i grunnskolen sier at dette er et tiltak de ikke har vurdert, men at man synes det er bra at Utdanningsforbundets fagnettverk i kroppsøving kommer med forslag for å styrke svømmeopplæringen.

– I og med at det ikke er noe vi har sett på, har vi heller ikke vurdert muligheten for å bruke PAS til en slik registrering. Det vil kreve en teknisk og faglig utredning, svarer hun.