Meklingsfristen går ut ved midnatt:
PBL avviser påstand om løftebrudd

Fredag møtte partene i PBL-oppgjøret seg til mekling hos Riksmekleren. Partene står langt fra hverandre i pensjonsspørsmålet.

Publisert Sist oppdatert

Striden mellom Private barnehagers landsforbund på den ene sida og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta på den andre dreier seg i alla hovedsak om pensjon og hvorvidt PBL-barnehagene skal bli en del av Fellesordningen for privat AFP.

Torsdag pratet Utdanningsnytt med Utdanningsforbundets forhandlingsleder, Terje Skylvulstad, samt kommunikasjonsdirektør i PBL, Marius Iversen.

Alt tyder på at det er krevende runder hos Riksmekleren.

– I en avtale fra 2019 ble partene enige om å få på plass en livslang AFD-pensjon, tilsvarende den ansatte i offentlige barnehager og i andre private barnehager har, sa nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad

– Men PBL hever at de ikke har god nok finansiering til å tilby denne pensjonsordninga nå, sier Skyvulstad.

Partene møttes hos riksmekleren fredag. Fristen går ut midnatt, natt til lørdag.

1,4 milliarder

PBL på sin side avviser at det er snakk om noe løftebrudd, slik arbeidstakerorganisasjonene har hevda.

I en sak på deres nettsider peker de på at i protokollene fra lønnsoppgjørene fra 2019, 2020 og 2021 peiker partene på en retning for en framtidig AFP. Men PBL har verken der eller i andre sammenhenger gitt noe løfte om at barnehagene skal inn i den ordninga organisasjonene vil ha.

– En slik innmelding vil ha en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Og både framtidig kostnadsbilde og fremtidig innhold i ordningen er uavklart, skriver BPL på sine hjemmesider.

Kommunikasjonsdirektør i PBL, Marius Iversen, utdyper i en e-post til Utdanningsnytt:

– Det står ikke på viljen, men på evnen til å levere et oppgjør på nivå med oppgjøret for ansatte i kommunale barnehager. I verste fall får vi på sikt et A- og B-lag i sektoren som direkte vil ramme kvaliteten på tilbudene. Det burde bekymre også fagforeningene, skriver Iversen.

Les også: Gode ordninger for ansatte er en grunnleggende kvalitet for barnehagesektoren

– Minst like god avtale

– Uenigheten mellom partene er forståelsen av hva som står i avtalene fra 2019 og åra etter. Hvordan kan det som står i en avtale forhandla fram av partene være uklart?

Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør i PBL.

– I de tre protokollene peker partene på en retning for en framtidig AFP, men PBL har verken der eller i andre sammenhenger gitt noe løfte om at barnehagene skal inn i Fellesordningen for privat AFP. Det tror vi alle som leser avtalene ser. Derfor reagerer vi sterkt på påstandene fra fagbevegelsene om løftebrudd, skriver Iversen.

– Hvorfor vil dere ikke ha Fellesordningen for privat AFP, som fagforeningene går inn for?

– PBL har i dag en tjenestepensjonsordning som er meget god for de ansatte, i sum minst like god som ytelsene i det offentlige, svarer Iversen, og fortsetter:

– En innmelding i denne ordninga vil som sagt ha en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner. Både framtidige kostander og innholdet i ordninga er uavklart fordi forhandlingene er langt på overtid. Derfor ville det være helt uansvarlig å avtale en slik overgang nå.

– En diskusjon mellom PBL og regjeringen

PBL har også trukket inn at pensjonstilskuddene til private barnehager ble redusert i fjor høst. Iversen skriver at årsaken til at de trekker inn dette argumentet i forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er at« store deler av barnehagesektoren er i en alvorlig økonomisk situasjon.»

– Ansatte i private barnehager har i dag fullt ut konkurransedyktige vilkår med de ansatte i kommunale barnehager. Vi jobber hardt for at det skal være slik også i framtida. Men på grunn av kutt i tilskudd og svekka vilkår som ensidig rammer de private barnehagene har vi ikke lenger økonomisk grunnlag for å ha et oppgjør på nivå med offentlig sektor, skriver Marius Iversen.

Terje Skyvulstad mener på sin side at diskusjonen omkring pensjonstilskuddet bør være en diskusjon mellom PBL og regjeringen.

– De ansatte skal ikke kobles inn i den, sier han.

Brøt etter én dag

Da partene møttes til forhandlinger 30.august brøt arbeidstakerne etter en forhandlingsdag, uten at noen av krava var løst. Det betyr at også lønn og noen andre spørsmål skal avgjøres i denne meklinga.

Terje Skyvulstad understreker at det er pensjonsspørsmålet som er det vanskeligste stridsspørsmålet mellom partene. Han har tro på at de andre spørsmåla i oppgjøret ikke vil bli like vanskelige.

Partene har frist på seg til midnatt natt til lørdag på å bli enige om årets tariffoppgjør. Hvis meklingen bryter sammen, er streiken et faktum fra arbeidsdagens start mandag 17. oktober, varsler forbundene i en pressemelding. Da har det gått knapt tre uker siden lærerstreiken ble avslutta med tvungen lønnsnemnd.

Til sammen 1007 ansatte i 112 barnehager i Oslo, Østfold, Trøndelag og Vestlandet er omfattet av streikeuttaket til Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.

Powered by Labrador CMS