– Det verste er kanskje de små kroppene som sitter så mye stille. De skulle jo ha klatra høyt og lavt, sier kvinnen.

Hun arbeider på en småbarnsavdeling i en av de 238 barnehagene til Norges største kommersielle barnehagekjede, Læringsverkstedet.

Av hensyn til ansettelsesforholdet ønsker barnehagelæreren å være anonym. Fotografen bruker motlyset for å skjule ansiktet hennes på bildene. Fra en pose hun har med seg, trekker hun opp tre tøydokker.

– Her er Telle-Tariq, Ute-Mons og Hjertrud, tre av Læringsverkstedets sju læringsvenner, sier hun.

– Når vi skal pusle eller sortere, må Telle-Tariq alltid sitte på bordet, forklarer hun.

Læringsvennene er Læringsverkstedets tolkning av fagområde i Rammeplanene. På hjemmesidene til barnehagekjeden blir de alle presentert.

Dronninga er Hjertrud, hun liker at alle gir «håndklem» mens de sier ting de er glade for.
Ute-Mons er med i sekken når det er tur
Rime-Rolf er alltid med når det er språkdag
Telle-Tariq er alltid til stede når det «er matte i barnehagen».
Farge-Paletta er den kreative
Beveg-Else vil at alle barn skal få danse til musikk, og
Leke-Liv liker å leke når hun skal lære noe.

Barnehagebarn i de store kjedene

33 % av barna i private barnehager går i en barnehage eid av de fire store kjedene: Læringsverkstedet, Fus, Espira, og Norlandia, som også eier kjeden Kidsa.

• På landsbasis går 15.657 barn i kommersiell kjedebarnehage.
• I Midt-Telemark kommune har i dag Læringsverkstedet 215 av de i alt 485 barnehageplassene. Kommunen har 199 plasser. 71 tilhører en foreldreeid barnehage. Læringsverkstedet kjøpte sine barnehager av lokale eiere i 2013 og 2018, ifølge kommunen.
• Kristiansand kommune har nå 37 kommunale og 50 private barnehager. Av de private er 24 kjedebarnehager

Lekende læring

Når Læringsverkstedet presenterer sin pedagogikk, går begrepet «Lekende læring» igjen. «Vi ønsker at barna skal leke seg til kunnskap og kompetanse, enten vi holder på med matte, tegning, dans eller fysisk aktivitet i naturen», heter det i kjedens pressepakke. Aktivitetene deler de inn i faste bolker.
«Vi har valgt å legge de sju fagområdene fra Rammeplanen inn i et ukeprogram i form av fem ulike dagstema. På den måten får hvert av de sju fagområdene fra rammeplanen et spesielt fokus en fast dag hver uke», skriver de.

De fleste av aktivitetene foregår ved bordet, forteller Utdannings kilde.

Barnehagelæreren trekker også fram at opplegga for de minste ofte ikke tar utgangspunkt i deres interesser og ferdigheter, men mest er forenkla utgaver av opplegget for de større.

– Å huske å ha med meg disse dokkene er bare stress. Barna er ikke særlig interessert i dem. Mest av alt føler jeg at hele utdanninga mi smuldrer bort. Hva jeg kan om barns trivsel og utvikling etterspørres ikke, sier barnehagelæreren og fortsetter:

– Jeg har oppfatta meg sjøl som ganske kreativ, og å finne på ting å gjøre eller lage sammen med barna har vært en del av motivasjon for å velge yrket. Men nå følger jeg at kreativiteten min dør, sier hun.

Doktoravhandling

Det samme sa informantene til Hanne Fehn Dahle, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, da hun arbeida med sin doktoravhandling «Butikk eller pedagogikk? En studie av store barnehagekjeder i Norge».

I arbeidet med avhandlinga, som hun disputerte med før jul i fjor, intervjua hun pedagoger i de store kommersielle barnehagekjedene, blant dem Læringsverkstedet.

De sier at de ikke får brukt utdanninga si, og at deres faglighet ikke er etterspurt. Hanne Fehn Dahle,
høgskolelektor

– De sier at de ikke får brukt utdanninga si, og at deres faglighet ikke er etterspurt. Strenge føringer på det pedagogiske arbeidet gir dem ikke spillerom, sier Fehn Dahle.

Hanne Fehn Dahles informanter forteller at om en barnehage blir kjøpt av Læringsverkstedet er der første som skjer at Hjerteprogrammet blir innført. På kurs eller samling blir pedagogene innført i hvordan det skal samtales og fortelles om gode samværsformer. Ett og ett barn får sitte i hjertestolen mens de andre sier pene ting om barnet.

De andre programmene, med læringsvennene, kommer etter hvert. Hvert program har det som kalles ei verktøykasse, en perm med arbeidsmåter.

– Barnehagene skal ha ett rom for hver læringsvenn. Rommet for matematikk er utstyrt med et fast materiale for å arbeide med det, språkrommet har sitt materiale. Her skal barna være ei fast tid av dagen, sier Fehn Dahle til Utdanning.

– Hvor nøye opplegget blir fulgt, vil være avhengig av styreren i barnehagen. Noen tar helt sikkert lett på det, mens andre er mer entusiastiske.

Regionale ledere reiser rundt og kontrollerer etter lister at barnehagene er utstyrt med det de skal. Hvert fag skal ha sine farger, og Læringsverkstedets materiale skal brukes, sier hun.

Utbyttegaranti

I sin doktoravhandling konkluderer Fehn Dahle med at eiere av store, private barnehagekjeder ser ut til å bryte med den norske barnehagepedagogiske tradisjonen ved å ta kontroll over faglige tema gjennom definerte standarder og utbyttegarantier.

I sin egen oppsummering på hjemmesidene til Høgskolen i Innlandet skriver hun at «kjedene vektlegger læring i større grad enn omsorg, hvile og lek. I årsplanene deres argumenteres det for at formålet med utdanning i barnehagen er å optimere elevers skoleprestasjoner».

Hun mener dessuten å se en potensiell maktforskyvning, der barnehagelærere mister innflytelsen over profesjonsfeltet til fordel for private eieres økonomiske interesser.

– Barnehagesektoren i Norge har vært preget av mange små private eller kommunale barnehager der barnehagelærerne har styrt praksis og pedagogikk. Ideer om barndommens frihet, barns selvutfoldelse og barndommen som en livsfase med egenverdi har stått sterkt, skriver Fehn Dahle.

– Dette kan nå være i endring med de store, kommersielle barnehagekjedene, noe som kan få betydelig innvirkning på barnehagepedagogikken, barnehagelærernes autonomi og barns oppvekstvilkår.

«Det verste er kanskje de små kroppene som sitter så mye stille.»
Barnehagelærer i Læringsverkstedet

Barns medvirkning

På forespørsel fra Utdanning har også professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met, Anne Greve, lest seg opp hvordan Læringsverkstedet presenterer sin pedagogikk. Hun er ikke i tvil: Et klart brudd med den norske barnehagetradisjonen.

Greve er bekymra for om Læringsverkstedet ivaretar barnas rett til medvirkning, og for barnas frie lek.

– Norsk barnehagetradisjon prioriterer frileken. Men det virker som om Læringsverkstedet ikke skiller mellom lek bare for å ha det gøy, og lek med læring for et konkret mål. Læringsverkstedets dokumenter er gjennomsyret av at læring skal vektlegges, sier hun.

Greve understreker at barnehagepedagogikken skal ta utgangspunkt i barnet og barnets interesser.

– Men siden vi aldri veit på forhånd hvor lenge eller kort et barn er interessert i et tema, tar ikke Læringsverkstedets metode med å arbeide med ett fagområde hver dag i uka hensyn til barns måte å se verden på, sier professoren.

Vi bør heller arbeide ut fra barnas egen lek. Rik lek favner alt i hele verden.
Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met

Hun er redd for at Læringsverkstedets strukturerte arbeid ikke sikrer at alle fagområda i rammeplanen blir godt nok behandla.

– Det er en av grunnene til at vi heller bør arbeide ut fra barnas egen lek. Rik lek favner alt i hele verden, sier hun.

Kjedene vokser

I 2019 og 2020 kjøpte Læringsverkstedet ni barnehager. Private Barnehagers Landsforbund bekrefter at når mindre private barnehager blir lagt ut for salg, er kjøperen oftest en av de store kommersielle kjedene som i stor grad toppstyrer sin pedagogikk.

Vår kilde fikk jobb i en annen av de store kjedene etter endt utdanning. Der var, forteller hun, styringa fra konsernledelsen også svært sterk og detaljert. Hun var derfor lykkelig da hun ble ansatt i en frittstående barnehage. Men så ble barnehagen solgt til Læringsverkstedet. Da kom årsplanen så godt som ferdigskrevet fra konsernledelsen, forteller hun.

Øve

Utdanning har lest årsplanen for både denne og andre barnehager i Læringsverkstedet. De er på mange områder identiske. Leken skal være lærende, og barna skal dessuten gjerne «øve». Et søk på «øve» i en tilfeldig valgt årsplan ga mange treff. Her skal barna øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge. De skal øve opp smak, øve på spontanitet, øve på å sparke og kaste ball, øve på balanse, på å perle, pusle og trille terning og utøve kreativ sans ved bortpynting.

Et Google-søk etter setningene der dette er beskrevet gir mange treff i andre årsplaner for andre barnehager i Læringsverkstedet. Ordet «øve» brukes derimot ikke i Rammeplanen.

Hanne Fehn Dahle har også studert årsplaner fra blant andre Læringsverkstedet-barnehager i sin avhandling.

Hun konkluderer blant anna med at Læringsverkstedets opplegg snevrer inn kravet i både Barnekonvensjonen og barnehagens rammeplan om barns rett til medvirkning.

– Å få velge mellom å pusle eller å sortere i mattelek er ikke medvirkning, sier hun.

– Dårlige vilkår for lek

Fehn Dahle mener lek, slik det er definert i FNs barnekonvensjon, har svært dårlige vilkår i Læringsverkstedets barnehager, om man skal tro årsplanene.

– Barnekonvensjonen definerer lek som en spontan aktivitet styrt av barnets egen indre motivasjon. En lekende treåring kan skifte aktivitet tre ganger på fem minutter. Å holde ham fast i et voksenstyrt opplegg med mattelek eller definisjonslek over lang tid er ikke lek, slår hun fast.

– Barnehagene skal uansett arbeide med rammeplanens fagområder. Hvorfor ikke planlegge det slik Læringsverkstedet gjør?

– Små barn lærer ikke ut fra konstruksjoner. Men når de leker, oppstår ulike behov, for eksempel for å reise bort. De trenger en buss. Hvor mange stoler må de hente, for at alle kan få plass? De ansatte må være så tett på leken at de kan koble seg på i slike situasjoner og arbeide med fagområdene på den måten.

– Hvilket ansvar har barnehageansatte for å presentere små barn for ting som de ikke kan hente ut ifra egne interesser?

– Vi har plikt til å gi dem noe å leke med, både fysisk og idémessig. Når lekekonseptet er i ferd med å være ferdiglekt, må vi hjelpe til med å finne innganger eller gjenstander som kan vitalisere leken, sier hun, og fortsetter:

– Ellers er det særlig i kulturformidling at de ansatte tar initiativ. Her knytter de ofte an til lokale forhold. I Innlandet, der jeg bor, tror jeg at det til enhver tid er minst en barnehage som arbeider med viser og historier av Alf Prøysen.

– Foreldre kan synes det er trygt at barnehagen arbeider gjenkjennelig med ferdigheter barna vil få bruk for på skolen. Politikere er opptatt av at det skal være sammenheng mellom barnehage og skole. Er ikke Læringsverkstedets opplegg et svar på det disse gruppene ønsker?

– Å diskutere barnehagepedagogikk er legitimt. Problemet er at Læringsverkstedet ikke diskuterer. Konsernledelsen lager et opplegg, og så bestemmer den at slik skal det være. Opplegget presenteres bare i generelle rammer. Hvordan det praktiseres mer detaljert, holder de ganske tett om, sier Fehn Dahle.

Overfor Utdanning understreker Hanne Fehn Dahle at de store kjedene arbeider temmelig likt, og at Læringsverkstedet ikke skiller seg vesentlig fra de andre.

Ikke for alle

Utdanning har sett på stillingsutlysninger for pedagogstillinger i Læringsverkstedet. I de aller fleste står det om god tilgang på kurs og faglig oppdatering i Læringsverkstedets regi. Blant krav til den som ansettes er å påse at barnehagen drives i samsvar med Læringsverkstedets verdiplattform. etterlevelse av Læringsverkstedets kvalitetsstandard "Trygghet – Varme mennesker – Faglig best", og å identifisere seg med Læringsverkstedets verdier.

– Informantene mine fortalte at på slike kurs blir det understreka at det ikke er for alle å arbeide i Læringsverkstedet. Dermed sies det også at den som ikke vil arbeide slik, bare kan slutte, sier Hanne Fehn Dahle.

Når Utdannings kilde får spørsmål om hvorfor hun ikke finner en ny arbeidsgiver, svarer hun slik:

– Jeg leser stillingsannonser hver dag. Men i mitt område er det bare de store kjedene som annonserer. Frittstående private barnehager blir kjøpt opp av kjedene. Annonserer kommunen, virker det som om du må ha svært lang ansiennitet for å være aktuell, sier hun.

– Full metode frihet i Læringsverkstedet

– Hanne Fehn Dahle bygger etter det jeg kan se konklusjonene sine på fem misfornøyde blant våre 5000 ansatte, noe som er et særdeles lite grunnlag av informanter, sier Trude Sydtangen.

Hun er daglig leder i Læringsverkstedet.

– Barnehagelærerne våre har full metodefrihet. Det som ikke er lov i våre barnehager, er å ikke holde høy kvalitet, sier hun.

Det viktigste for kvaliteten i Læringsverkstedets barnehager er, ifølge Sydtangen, det de kaller deres hjertekultur. Kulturen skal preges av raushet og varme, der hvert enkelt barn opplever at de har betydning for fellesskapet.

– Hvorfor sier da Dahles kilder og Utdannings primærkilde at alt er så styrt at de ikke får brukt lærerutdanninga si?

– Det forstår jeg ikke. Jeg kan bare be de som opplever det slik om å snakke med oss. Vi skal ikke ha det slik.

– I stillingsannonser skriver dere ofte at pedagogene skal påse at barnehagen drives i samsvar med Læringsverkstedets verdiplattform, etterleve Læringsverkstedets kvalitetsstandard og «identifisere deg med Læringsverkstedets verdier». Hvorfor det, når de har høyskoleutdanning i praktisering av barnehagens rammeplan?

– Rammeplanen er naturligvis grunnlaget. Men vi setter delekulturen høyt. Pedagogene danner et nettverk som deler ideer og erfaringer. All utvikling skal skjer nedenfra, sier Sydtangen.

Systemene våre skal bidra til forenkling i barnehagen og frigjøre tid til å være sammen med barna i hverdagen.
Trude Sydtangen, daglig leder i Læringsverkstedet

– Dette er ikke minst viktig med bakgrunn i at den store forskningsbaserte undersøkelsen Goban konkluderer med at kvaliteten i flertallet av norske barnehager ikke er så god som man forventet, legger hun til.

– Lek skal prege hele dagen

– På nettet skriver dere mye om lekende læring, men lite om frilek. Forskerne bak Goban sier kvalitetsforbedringa bør være mer frilek og mindre voksenstyrt aktivitet. Er ikke det det motsatte av slik dere arbeider?

– All læring hos oss skjer gjennom lek og bygger på lek og samspill. Frileken har en naturlig plass. Vi har lek i stammen for alt vi gjør, og det skal prege hele dagen. Vårt barnesyn er at vi er likeverdige og at barnet er kompetent. Barns medvirkning er «kjernen» i alt vårt arbeid og knyttes sammen med barns egenverd og danning. Barn skal ha en «stemme» som blir hørt i deres egen hverdag.

– Dere sier lite om barns rett til medvirkning på nett. Hvordan ivaretas den?

– Vi kan ikke sitte i konsernledelsen og definere medvirkning. Det håndteres i den enkelte barnehage.

– «I det pedagogiske konseptet vårt er rammeplanens sju fagområder satt sammen til fem fagtemaer, som legges inn i et pedagogisk ukeprogram i hver enkelt barnehage», skriver dere på nettet. Er det ikke et imperativ i formuleringa?

– Å lese det slik er å ta setninga ut av sammenhengen. Rammeplanen setter ramma for arbeidet i barnehagen, og vi vet at gode barnehager drives lokalt. Men det er ingen motsetning mellom arbeidet med rammeplanen, som sier hva man skal gjøre, og at barnehagene må finne ut hvordan de skal gjøre det. Vi har delekultur og en utvikling nedenfra. Den som har skoen på, vet selv best hvor den trykker. Vår pedagogikk er et helhetlig rammeverk med utgangspunkt i rammeplanens føringer og målsettinger. Derfor kan vi ha en god delekultur på tvers av barnehagene.

Inviterer til diskusjon

– Fagtemaene deres har hver sin dokke som skal være med på aktivitetene. Hvorfor det?

– Læringsvennene er en konkretisering og en synliggjøring for barn. De skaper nysgjerrighet, engasjement og utforskertrang, og er ett av mange verktøy som barnehagene kan bruke.

– Dahle sier til Utdanning at det er legitimt å diskutere barnehagepedagogikk, men at dere ikke vil diskutere, bare bestemme. Hva er din kommentar?

– At hun tar feil. Sammen med alle våre ansatte deler vi tanker, erfaringer, refleksjon og ideer. Vi ønsker å diskutere barnehagepedagogikk med alle, men vi vil ha en god diskusjon med åpenhet, ikke ut fra en avhandling som baseres på fem anonyme kilder. Dahle har ikke vært i noen av våre barnehager og heller ikke snakket med oss. Jeg inviterer gjerne Dahle til diskusjon hos oss.

– Ifølge Dahles informanter sier dere på samlinger at å arbeide i Læringsverkstedet ikke er for alle. Stemmer det?

– Ja, om du tar bort «Læringsverkstedet». Det er ikke for alle å jobbe i barnehage. Du må ha hjerte for det.

– Utdannings kilde sier arbeidsmetoden gjør at barna blir sittende for mye i ro. Hva sier du til henne?

– At det er leit om det oppleves slik. Dette bør kunne ordes med annen organisering. Vi hjelper gjerne med å se på organiseringa.

– Voksenstyrte aktiviteter er svært synlige når dere presenterer pedagogikken på nettsidene. Likevel insisterer du på at pedagogikken ikke er voksenstyrt. Hva er det da som skiller deres pedagogikk fra en hvilken som helst annen barnehage?

– Vi fokuserer på systematisk arbeid og et godt læringsmiljø der alle barn blir sett og inkludert. Systemene våre skal bidra til forenkling i barnehagen og frigjøre tid til å være sammen med barna i hverdagen. Gjennom lærende nettverk bygger vi kompetanse, læring og kvalitet, noe som er en fordel ved å være del av en stor kjede, sier Trude Sydtangen.

– Kjenner ikke til

Ifølge Palma Kleppe i Barnehageopprøret kommer det ukentlige henvender fra barnehagelærerne som forteller om sterke føringer om å arbeide etter ferdiglaga konsept, og om frykt for kraftige reaksjoner om de protesterer.

– Har Utdanningsforbundet fått henvendelser fra ansatte i kjedebarnehager om denne problematikken?

– Nei, jeg kjenner ikke til slike henvendelser, sier Ann Mari Milo Lorentzen og minner samtidig om at det også er kommuner som ønsker å standardisere opplegga i barnehagene, og spør hvor spesielt dette er for de kommersielle kjedene, sier Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

Hun sier også at det ikke er noen grunn til å isolere dette problemet til private barnehageeiere.