Tar vi hensyn til barnets beste?

Det er verdt å spørre om hvordan systemet, som er godt egnet til å ivareta velferdsprofitørenes interesser, står seg i møte med det rettslige prinsippet om «barnets beste».

Publisert Sist oppdatert

Foreldrene har gått i fakkeltog og samlet over tusen underskrifter, til ingen nytte: Husbymarka barnehage i Størdal legges ned og barna spres for alle vinder. Unger mister bestevennen sin. De blir fratatt tryggheten i å ha voksne de har lært å stole på, og må begynne på nytt, i en annen barnehage med folk de ikke kjenner.

Hvorfor? Fordi Private Barnehagers Landsforbund (PBL) truer med søksmål, på vegne av børsnoterte velferdsprofitører.

LES TILSVARET FRA PBL-DIREKTØR ANNE LINDBOE: Kommunale barnehager velges bort – private får skylden

Bakgrunnen er at det trengs færre plasser på grunn av mindre årskull. Et enstemmig kommunestyre ville redusere kapasiteten både i private og kommunale barnehager i tråd med behovet. Da den kommersielle kjeden Espira kjøpte opp en lokal barnehage, foreslo rådmannen derfor å redusere antall plasser eieren kan få støtte for fra 125 til 90.

Dette utløste et brev fra advokaten til Private Barnehagers Landsforbund, som truer med søksmål hvis kommunen reduserer antall plasser det gis tilskudd til. PBL mener nemlig at loven gir Espira og dets børsnoterte eierkonsern en kommersiell «rett» som går foran de folkevalgtes demokratiske frihet til å dimensjonere barnehagene på en hensiktsmessig måte.

Ifølge Klassekampen 18. desember, er loven klar på dette området: «Har en privat barnehage fått tillatelse til å drive med et visst antall barn, er det ingenting kommunen kan gjøre med det».

Så hver gang en kommune har mindre barnekull, skal kuttene tvangsmessig ramme de kommunale barnehagene. Kommersielle eieres interesser går foran. Uten hensyn til hva som er best for barna. Mener PBL. Og det borgerlige flertallet i Stjørdal, som har valgt å bøye seg for velferdsprofitørenes lovtolkning.

Det er verdt å spørre om hvordan dette systemet, som er godt egnet til å ivareta velferdsprofitørenes interesser, står seg i møte med det rettslige prinsippet om «barnets beste» som ble tatt inn i Grunnloven i 2014 (basert på FNs Barnekonvensjon):

Grunnlovens §104 lyder: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Denne paragrafen betyr ikke at rettsvesenet skal måtte tolke Grunnloven hver gang to parter ute i samfunnet har ulikt syn på hva som er «til barnets beste» i en eller annen sak. Men paragrafen stiller nok som krav til saksbehandlingen hos myndighetene at de vektlegger barnas beste som et grunnleggende hensyn når de bestemmer hvordan barnehagene innen kommunen dimensjoneres (eller stenges).

Etter hva jeg kan forstå, er PBLs lovtolkning (og Størdal kommunes) slik at den private barnehageeierens «rett» skal ha automatisk forrang. Det skal være forbudt for myndighetene å endre antall plasser tilgjengelig i den private barnehagen, uavhengig av hvilke konsekvenser dette måtte få for barn i andre barnehager ­– som for eksempel må stenges.

Det kan sikkert tenkes tilfeller der det er til barnas beste å opprettholde kommersielle eieres barnehageplasser og kutte i kommunale. Men det vil selvsagt også finnes tilfeller der det er mye bedre for barn at det blir noen færre kommersielle plasser, mot at man slipper å legge ned en velfungerende offentlig barnehage, med de konsekvenser det får for småtassene som plutselig står uten bestevennen sin og uten voksne de er trygge på.

Derfor er det vanskelig å se at det kan være i tråd med det grunnlovsfestede prinsippet om barnets beste, hvis Barnehageloven tvinger myndighetene til alltid å sette kommersielle eieres «rett» til å ha et bestemt antall tilskuddsberettigede plasser helt uavhengig av svingende fødselstall og hva som er god planlegging av det barnehagetilbudet innen kommunen.

Det må bli umulig å følge Grunnlovens krav om at barnas beste skal tillegges betydelig vekt i saksbehandlingen, hvis private barnehageeieres «rett» gis automatisk forrang.

Mitt poeng er ikke at striden om velferdsprofitørene skal gjøres til et spørsmål om Grunnlovens bestemmelser, men å illustrere hvor langt unna prinsippet om «barnets beste» vi befinner oss i dagens situasjon. Velferdsprofitørenes lobbyister har fått en Barnehagelov – utrolig nok under en rødgrønn regjering og med SVs Øystein Djupedal som stolt «arkitekt» – som tilgodeser hensynet til investorene vel så mye som hensynet til barna.

Et rødgrønt flertall fra 2021 må åpenbart ta noen drastiske grep. Før den tid, burde kanskje en kommune eller to manne seg opp til å møte profitørene og PBL i retten. For når ulike rettigheter og hensyn står mot hverandre, er det ikke garantert at de private eiernes kontraktslige «rett» vil gis forrang over de folkevalgtes demokratiske rett til å utøve politisk skjønn, særlig ikke når denne er en forutsetning for å oppfylle et grunnlovsfestet krav om at «barnets beste være et grunnleggende hensyn» ved alle «handlinger og avgjørelser som berører barn».

Også PBLs advokater må jo være enige i at de folkevalgtes beslutninger om barnehagestrukturen berører ikke bare private eiere, men også barn.