«Har du tid til å la barna klare det selv?»

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Det går jo mye raskere om vi gjør det for dem. Vi har ofte dårlig tid, men hva er det vi egentlig skal rekke? Stress og uheldige arbeidsstillinger fører til stort sykefravær i barnehager. Er det mulig å finne en måte å organisere barnehagehverdagen for å prøve å unngå dette? Kan vi legge til rette for at barna skal klare mer selv i hverdagen? Om personalet i barnehagen går fra å være «hjelpere» til «veiledere», vil barna kunne oppleve mestring, samtidig som kroppene til personalet bevares!

«Oversikt fra Nav viser at omtrent 40 prosent av sykemeldingene i barnehagene har en diagnose relatert til muskel- og skjelettplager. Kostnadene knyttet til disse plagene er store både for samfunnet, barnehagen og den enkelte ansatte.» (Konradsen, Nervik, Skjølsvold, Stenset 2013:17).

«La mæ få klar det sjøl»

I barnehagen hvor jeg arbeider, startet vi med pilotprosjektet «La mæ få klar det sjøl» for to år siden. Sykefraværet hos oss var høyt, noe vi ønsket å forandre. Barnehagene som hadde vært med på et tilsvarende prosjekt tidligere, kunne dokumentere at sykefraværet hadde minsket og mestringsfølelsen hos barna hadde økt.

Hovedpoenget i prosjektet er å la barna klare mer selv i hverdagen og samtidig bedre ansattes helse ved å unngå belastningsskader. Kort sagt: En vinn-vinn-situasjon!

Pilotprosjektet

Da vi skulle starte med pilotprosjektet, ble hele personalet informert om at dette var noe vi alle skulle jobbe sammen om. Vi fikk se bilder og høre om erfaringer fra prosjektet i en annen barnehage, og vi fikk et innblikk i arbeidsmiljøloven og forskrift for tungt og ensidig arbeid av en fysioterapeut på et personalmøte. Styreren som fortalte om prosjektet, var engasjert og en stor inspirator. Alle var enige i utfordringene, og vi ønsket alle å forbedre oss. Dette skapte en felles plattform. «En forutsetning for et vellykket utviklingsarbeid er at alle som skal delta, får et eierforhold til utviklingsarbeidet.» (Birkeland og Carson 2013:145).

Vi startet med å kartlegge ulike rutinesituasjoner og reflektere over hvordan vi kunne tilrettelegge for at barna skulle få mulighet til å få klare mer selv i hverdagen. Alle ansatte leste boka «La mæ få klar det sjøl», som handler om ergonomi og pedagogikk i barnehagen.

Etter å ha lest boken, kom det opp flere spørsmål til daværende praksis. «Kritisk refleksjon handler om å synliggjøre dominerende tanke- og handlemønstre hos hverandre for å åpne for nye måter å tenke og gjøre ting på». (Lenz Taguchi, 2004, her i Bøe og Thoresen 2012:57). Vi så at det fantes bedre måter å tilrettelegge avdelingen for både barn og voksne, som vi begynte å prøve ut.

Pedagogiske ledere ble «ergonomer»

De pedagogiske lederne fikk opplæring, kurs og hadde møter hvor de reflekterte og delte erfaringer med rollen som ergonom. Deres rolle ble å inspirere, veilede og motivere resten av personalet på avdelingen.

Lederens sentrale oppgaver er da å motivere til innsats og sørge for at arbeidet blir samordnet, organisert og utført på en slik måte at gruppen når de målene som er satt (Grønhaug, Hellesøy & Kaufmann 2001:29, her i Skogen 2013:26).

Det ble kjøpt inn ergonomisk utstyr som påkledningsbenk, skoknekt, trapp til stellebord og ergonomiske krakker. En fysioterapeut kom og observerte fokusområdet hvert halvår. Etter observasjonen fikk avdelingene en rapport med tilbakemeldinger, med både ros og tips/råd til forbedring.

Tålmodige voksne ga barna mestringsfølelse

Vi fant ut at det vanskeligste i prosjektet var å jobbe med vår egen tålmodighet. Det er vanskelig å forandre en praksis man har utøvd i mange år. Det var vanskelig å gi barna tid, og prøve å veilede istedenfor å bare kle på dem. Vi var jo så vant med å være så effektive. Men så lærte vi mer om hva mestringsfølelse handlet om. «Mestringsopplevelser er viktige for utvikling av selvoppfattelsen, og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å tørre og ta nye utfordringer.» (Nordahl og Misund 2009:66).

Vi satte oss på ergonomikrakkene, vi begynte å bruke ord istedenfor hendene våre. Det gikk ikke lang tid før barna ble veldig gode til å kle på seg selv, vi så mestringsfølelsen blomstre. Det gjorde noe med oss å se barna så stolte og glade, se alt de klarte, bare vi ga dem tid, støtte og veiledning om hvordan de kunne klare selv. Vi begynte å tenke: Hvorfor har vi ikke gjort dette før?

Prosjektet førte til bedre kvalitet i barnehagen

Personalet lærte mye om barns mestring og så at måten vi nå jobbet på påvirket samspillet vårt med barna. Vi fikk bedre kontakt med hvert enkelt barn. Det ble mindre stress og en mer positiv hverdag for både barn og voksne. Personalet så at det var mye pedagogikk i hverdagssituasjonene som vi utnyttet bedre enn tidligere. «Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» (KD 2011:22).

Gjennom at hele personalet fikk opplæring i nye arbeidsmetoder og så pedagogikk i hverdagssituasjonene, utviklet hele personalet ny kompetanse. Etter å ha jobbet med dette, så personalet at barna klarte selv, og at de var aktive i sin egen læring. Dette er i tråd med å se barnet som subjekt, det vil si selvstendig tenkende og handlende individ. Berit Bae skriver at det å møte barn som subjekt, handler om en yrkesetisk holdning. Og at den må komme til uttrykk i praksis på ulike måter, blant annet gjennom å skape et læringsmiljø hvor barn engasjeres i spennende prosesser (Bae 2014). Barna fikk lov å klare selv, vi hadde tro på dem, og det gjorde noe med både voksne og barn.

Gleden ved å klare selv

Jeg tror alle som jobber i barnehage vil bli overrasket og imponerte over alt barn kan klare selv, bare vi gir dem tid og veiledning. Ved at personalet lar barna klare mer selv i hverdagen, vil dette kunne minske sykefraværet i barnehagen. Det tar tid å forandre praksis, og en av suksessfaktorene hos oss var nok at lederne satte av nok tid og ressurser til prosjektet. Husk på neste gang du hjelper et barn unødvendig, at du da faktisk kan være med på å utvikle tillært hjelpeløshet og frarøve barnet mestringsfølelse og gleden ved å klare selv!

Litteraturliste

Bae, B. (2014): Å se barn som subjekt – Noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage.

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ (lastet ned 06.10.2015).

Bøe, M. og Thoresen, M. (2012): Å skape og studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen.

Oslo: Universitetsforlaget.

Birkeland, Å. og Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere.

Oslo: Cappelen Damm akademisk.

KD (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Oslo: kunnskapsdepartementet.

Konradsen, K.K. Nervik, L.R. Skjølsvold, E.M. og Stenset, W. (2013): La mæ få klar det sjøl. Ergonomi og pedagogikk i barnehagen.

Oslo: Sebu forlag.

Nordahl, A. og Misund, S. S. (2009): Læring gjennom mestring. Skoggruppemetoden.

Oslo: Sebu forlag.

Skogen, E.(red). Haugen, R. Lundestad, M. Slåtten, M.V. (2013): Å være leder i barnehagen.

Bergen: Fagbokforlaget.