Da politikerne i Norge vedtok lovfestet rett til barnehageplass for ettåringer, vedtok de samtidig institusjonalisering av norske barn, uten å ha forsket på ettåringers behov for tilknytning, omsorg og nærhet, skriver forfatteren av dette innlegget. Merk: Barna på bildet har ingenting med debattartikkelen å gjøre. Arkivfoto: Birgit Røe Mathisen

«Er barnehagene egentlig til barnas beste?»

Politikerne anerkjenner ikke nærhet og omsorg som viktige virkemidler for å forebygge atferdsproblemer. Det kan koste samfunnet dyrt.

Statens satsing på kvalitet i barnehagesektoren er ikke noe nytt. Mange pedagoger forlater barnehagene i frustrasjon og utbrenthet fordi de opplever utilstrekkelighet. Da forsvinner samtidig kvaliteten. Hvordan får vi gode pedagoger til å bli værende i barnehagen? Hva er den rådende diskursen i samfunnet vårt, og hva har pedagogisk verdi for barn?

 

Ulikt barnesyn

I 2009 kom Stortingsmelding nr. 41 om utvikling av kvalitet i norske barnehager:

Barnehager i Norge står i en pedagogisk tradisjon hvor det legges vekt på et helhetlig syn på barn og læring. Læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Denne tradisjonen ønsker regjeringen å videreføre og hegne om. Samtidig må det pedagogiske arbeidet i barnehagen videreutvikles og sikres med gjennomgående høy kvalitet.

De ulike aktørenes oppfatning av begrepet kvalitet i barnehagen varierer ut fra synet på læring og synet på barn, og ut fra virkelighetsforståelse og eventuelt profittmotiv. Hvilke kriterier man diskuterer kvalitet ut fra, og hvilke premisser som ligger til grunn for vurderingene, forteller noe om barnesyn og holdninger til ansvar. Dette gjelder for pedagoger, foreldre og politikere. Hva hver enkelt pedagog opplever som viktig for å sikre kvalitet varierer også ut fra personlige erfaringer og oppfatninger, fordi begrepene som vurderes er av hermeneutisk karakter og dermed gir rom for tolkning.

Den senere tids diskusjoner om kvalitet i pedagogiske virksomheter slår imidlertid fast at kvaliteten på samspillet mellom de voksne og barna i barnehagen er avgjørende for kvaliteten i det pedagogiske tilbudet. (Gottvassli, 2006).

I tråd med den daværende rød – grønne regjeringens løfte i Soria-Moria- erklæringen av 2005 fikk Norge en ny paragraf i lov om barnehager. Loven trådte i kraft 1. januar 2009, og ga alle barn som fyller ett år innen utgangen av det året de søker om barnehageplass, lovfestet rett til heldagsplass i sin bostedskommune. Ved å tilby heltidsplass for alle barn, økte muligheten for flere arbeidstakere i heltidsstillinger, noe som i praksis betyr flere skattekroner i statskassen.

I en artikkel i A – magasinet høsten 2006 uttalte Kristin Halvorsen: »Bak hver av de ungene som får plass, står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken». (Tveitereid, 2008).

 

Barnehagen overtok omsorgen

Da politikerne i Norge vedtok lovfestet rett til barnehageplass for ettåringer, vedtok de samtidig institusjonalisering av norske barn, uten å ha forsket på ettåringers behov for tilknytning, omsorg og nærhet. Gjennom lovfestet rett til barnehageplass tok norske barnehager over en del oppgaver som tradisjonelt sett har vært hjemmets hovedansvar, deriblant omsorg for små barn.

Foreldres rettigheter til å velge type plass i base- eller korttidsbarnehage ble innsnevret, fordi små barnehager og barneparker ble nedlagt underveis i barnehageutbyggingen. Er dette i samsvar med demokratiske prinsipper, eller undergraver det foreldres autoritet i forhold til pedagogisk mandat? Foreldre har fortsatt avgjørende pedagogisk mandat, det vil si retten til å bestemme over barnas oppdragelse.

 

Endret barnesyn

I vårt moderne samfunn har barndommens egenverdi fått større fokus enn tidligere, og barns oppvekstvilkår og synet på barn har endret seg. Tidligere var målet med barneoppdragelse hovedsakelig å oppdra lydige barn som tilpasset seg samfunnets lover og regler. Nå vil vi ha ansvarlige og selvstendige barn som skal bli sosialt fungerende voksne som kan drive samfunnet videre.

Selv om barnas omgivelser har endret karakter, er nærhet og omsorg fortsatt grunnleggende menneskelige behov, og frem til ettårsalderen har barnets primære og følelsesmessige behov blitt ivaretatt av barnas foreldre. Når små barn begynner i barnehagen, møtes to ulike arenaer. Barnehage og hjem opererer med ulike sosiale strukturer, regler og forventninger. Barnehagen har lavere voksentetthet og flere barn, og har helt andre krav og rammer enn barnets hjem. Barn har behov for nærhet og oppmerksomhet, og samtidig forutsigbarhet gjennom regler og grenser.

Forskere peker på økt risiko for aggressiv adferd hos barn som tilbringer mye tid i barnehagen. Samtidig understreker forskerne at det kreves mer forskning for å fastslå noe sikkert. (Tveitereid, 2008). Likevel kan det tenkes at behovet for forutsigbarhet og grensesetting hjemme, og behovet for å bli sett i barnehagen, sammenlagt utgjør en risiko for å utvikle atferdsproblemer. (Aasen et al., 2002).

 

Tåler barn barnehager?

Allerede i 2008 publiserte den norske journalisten Simen Tveitereid resultater fra flere undersøkelser som omhandlet nevrologi, tilknytning og psykologisk utvikling i boken "Hva skal vi med barn?" Tveitereid stilte spørsmålet om vi i Norge diskuterer barnehagepolitikk ut fra om barnehager er bra for barn, eller om barn tåler det. (Tveitereid, 2008). Spørsmålet er viktig i debatten om kvalitet i barnehagen.

 

Bedre bemanning

Når det gjelder kvalitet, har pedagogtetthet vært et sentralt tema, og det er viktig med kvalifisert personale, da utvikling innebærer komplekse prosesser som krever gjennomtenkte tanker og handlinger. I første omgang trenger vi flere voksne i barnehagen, fortrinnsvis personer som er egnet for å ivareta små barns behov for nærhet og trygghet. Begrepet "tilstrekkelig bemanning»" som i dag regulerer antall ansatte per barn i norske barnehager, beskriver en useriøs og respektløs holdning overfor pedagoger, foreldre og ikke minst barn.

Bedre bemanning gjør det mulig å dele barnegruppen inn i smågrupper, og gi alle barn oppmerksomhet og voksenkontakt. Da kan pedagogene følge opp det enkeltbarns utfordringer knyttet til språkutvikling, selvregulering og atferd, og tilpasse det pedagogiske opplegget etter barnets behov for støtte. Pedagoger trenger å bruke mer tid og kapasitet på å observere, utarbeide tiltak og søke faglig kunnskap for å drive profesjonell veiledning av barn, foreldre og personale. I tillegg må vi få tid og ro til å tolke barns atferd og kroppslige uttrykk i lek, læringsaktiviteter og ulike samspillsituasjoner.

 

Må bli bedre for de minste

Norske barnehager trenger økt kompetanse innenfor småbarnspedagogikk, økt pedagogtetthet og økonomiske midler til vikarer ved sykefravær, noe NOU- rapporten til Øie-utvalget, Til barnas beste, bekreftet allerede i 2012. Utvalget slo fast at barnehagens hverdag preges av for få kvalifiserte ansatte, for store småbarnsgrupper, manglende kunnskap om små barn og generelt for dårlig bemanning. Jon Christian F. Nordrum, stipendiat ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, deltok i Øie-utvalget. Han uttalte at resultatene fordrer konkrete lovendringer for å bedre forholdene og kvaliteten særlig for de minste i barnehagen, og hevdet at det finnes flere lover og regler knyttet til oppdrettsfiskens levevilkår enn til barnehagebarnas. 

Fortsatt er det uklart om politikerne diskuterer barnehagepolitikk ut fra et kortsiktig eller langsiktig perspektiv, og ut fra barnas eller statskassens beste. 

 

Bra for livskvaliteten?

Landets ettåringer ble tilbudt heldagsplass i barnehagen i den tro at barnehagen er en god arena for å lære språk og sosiale ferdigheter. I etterpåklokskapens lys virker det naivt å tro at det å samle mange små barn, med ulike språk, kultur og forståelse for sosiale normer, ville bli uproblematisk.

Det kan virke som om regjeringens storstilte barnehagesatsing ikke er kompatibel med målsettingen i det pedagogiske prosjektet, som tar sikte på å lære barn og unge å bli selvstendige og ansvarlige voksne som driver samfunnet videre. Unnlater politikerne å ta ansvar for samfunnsutviklingen fordi de er mer opptatt av sine nåværende karrièrer enn av befolkningens fremtidige livskvalitet?

 

Uten makt og myndighet

Det finnes mange engasjerte pedagoger som vet hva små barn trenger og krever av omsorg, nærhet og tilstedeværelse i barnehagen. Fordi de jobber med de minste barna, opplever de at trygghet er grunnleggende som base for læring. Mange pedagoger er ildsjeler som virkelig bryr seg om barn og deres behov. Problemet er at ansatte i barnehagen, som vet hvor skoen trykker, ikke har makt og myndighet til å påvirke rammebetingelsene i sektoren.

I frustrasjon og utbrenthet forlater mange pedagoger yrket fordi de opplever utilstrekkelighet på grunn av en håpløs kamp mot klokken. Kvaliteten forsvinner sammen med de gode pedagogene.

 

Barnet betaler prisen

Man kan spørre om hensikten bak det politiske løftet om barnehageplass var til barnas beste, eller til beste for den norske statskassen. Politikerne ser ikke sammenhengen mellom økonomiske investeringer og langsiktige konsekvenser.

De anerkjenner ikke nærhet og omsorg som viktige virkemidler for å forebygge atferdsproblemer og fremtidige psykososiale vansker. Denne kortsiktige tankegangen er en politisk ansvarsfraskrivelse som kan koste samfunnet dyrt i fremtiden, i form av økte trygdeutbetalinger og lavere skatteinntekter som følge av yrkesmessig dysfunksjonalitet.

I mellomtiden betaler enkeltindividet prisen. (Kvello, 2012). Nå skriver vi 2016. En lovfestet bemanningsnorm, som Øie-utvalget anbefalte i 2012, er lovet innen utgangen av år 2020. Spørsmålet er ikke lenger hva vi venter på – men hvem.

 

  • Nina Sælen er barnehagelærer med videreutdanning i atferdsvansker.

 

 

Kilder:

Aasen, P., Nordtug, B., Ertesvåg, S. & Leirvik, B. (2002). Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Oslo: J.W. Cappelens Forlag a.s.

Gottvassli, K.Å. (2006). Barnehager. Organisasjon og ledelse. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Tveitereid, S. (2008): Hva skal vi med barn? Oslo: Kagge Forlag AS.

http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barnehagemeldingen/id564198/

Powered by Labrador CMS