Foreldreutvalget for barnehager er redde for at barna ikke har fått god nok tid til tilvenning, slik at de blir trygge i barnehagen. Og de er redde for at foreldre må forlate barna uten å være trygge for at de har det bra. Ikke minst henvendelser fra bekymra foreldre vekker uro. Illustrasjon: Egil Nyhus

Du kan ikke forberede en ettåring med prat

Du kan ikke forberede en ettåring med prat. Ettåringene kan bare lære ved å erfare, sier Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager.

Publisert Sist oppdatert
Klokka er halv to, og mamma er endelig kommet til barnehagen. Magnus og mamma har den vesle stunda bare de to kan ha.

Stunda har vært god for dem begge, bekrefter Tina Høiberget Ingerøyen når hun har sluppet Magnus Kaasen-Ingerøyen ned på gulvet og kneppet blusen.

Hun har hasta fra kanonball med klassen sin og opp til barnehagen så fort remmer og tøy kunne holde. Magnus, 15 måneder, begynte i barnehagen for tre dager siden. I dag har han vært her noen timer uten foreldra for første gang.

– Syntes du det var tidlig å la ham være aleine?

– Vi har allerede leikt mye her og er godt kjent, begge. Gjennom våren og sommeren har vi svært ofte benytta oss av tilbudet om å komme på besøk. Nå profitterer vi på det, sier Tina Høiberget Ingerøyen.

For i Skytterhusfjellet barnehage i Kirkenes i Sør-Varanger åpnes portene for nye barn og foreldre så snart de har fått melding om at de kommer til å få plass. De er velkomne til å leike i barnehagen, både ute og inne. Gjestene klarer seg sjøl, barnehagepersonalet holder på med sitt. Men barna får mulighet til å forstå at barnehagen er et sted for leik og moro. Styrer Bodil Labahå fikk ideen under et seminar i vår og satte den sporenstreks ut i livet.

70 prosent begynner som ettåringer

Det er behov for nye grep når barn skal tilvennes, ifølge Foreldreutvalget for barnehager:

– Det må bli slutt på alle disse gråtende barna og foreldra i barnehagene hver høst!

Det sier Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager.

I Foreldreutvalget er de bekymra for ettåringene som nå har hatt sine første uker i barnehagen. Statistisk sentralbyrå registrerte 41.800 ettåringer i barnehagene i 2015.

Foreldreutvalget er redde for at barna ikke har fått god nok tid til tilvenning, slik at de blir trygge i barnehagen. Og de er redde for at foreldre må forlate barna uten å være trygge for at de har det bra. Ikke minst henvendelser fra bekymra foreldre vekker uro.

De siste åra har sytti prosent av årskulla begynt i barnehage som ettåringer, ifølge Utdanningsspeilet 2014. For ikke lenge sida debuterte de fleste i barnehagen som treåringer.

– Å snakke med treåringen om barnehagen kan være en viktig del av forberedelsene til barnehagestart. Men du kan ikke forberede en ettåring med prat. Ettåringene kan bare lære ved å erfare. Å erfare at barnehagen er et trygt og morsomt sted, kan ta tid, både for foreldre og barn, sier Marie Skinstad-Jansen.

Faste rutiner, men ingen fast tid

Å erfare at barnehagen er et trygt og morsomt sted, kan ta tid, både for foreldre og barn

Marie Skinstad-Jansen, leder i FUB

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at tett opp mot hundre prosent av barnehagene har faste rutiner for tilvenning av nye barn. Men direktoratet har ingen oversikt over hva slags praksis barnehagene har, heller ikke hvor lang tid det er vanlig å regne at tilvenninga tar.

Samtidig viser ei undersøking fra 2010, gjengitt i Utdanningsspeilet 2014, at foreldre til ettåringer er mindre fornøyde med barnehagen enn foreldregruppa som helhet. Jamt over ligger de femten til tjue prosentpoeng under hele foreldregruppa. Undersøkinga sier ingenting spesielt om tilvenningstida.

– Rutinene er tilpasset treåringer

I Foreldreutvalget er inntrykket at det vanlige er å gå ut fra at barnet skal ha en forelder hos seg de tre første dagene, og at tida mor eller far er til stede i disse dagene, trappes gradvis ned.

Utvalget meiner disse rutinene i stor grad bygger på praksisen fra å tilvenne en treåring, som både er mye mer språksterk enn ettåringen, som kan spise sjøl og både hoppe og springe.

Foreldreutvalget for barnehager meiner at vanlig praksis for tilvenning ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at barnehagestarterne er blitt yngre.

– Mitt tredje barn begynte som ettåring i en barnehage der det hadde to eldre søsken. Derfor hadde det ofte vært i barnehagen i forbindelse med henting og bringing. Vi foreldre kjente hele personalet på småbarnsavdelinga der den yngste starta. Likevel tok det fem dager før vi alle var sikre på at alt var greit, sier Marie Skinstad-Jansen.

Magnus Kaasen-Ingerøyen har vært aleine i barnehagen for første gang. Gjensynet med mamma Tine Høiberget Ingerøyen blir brukt slik bare de to kan. Foto: Kirsten Ropeid

Men i stedet for å vente på denne tryggheten føler foreldre at de må forlate gråtende barn.

– Da kommer tårene i bilen, på vei til jobb, sier Marie Skinstad-Jansen.

Dette blir fort en ond sirkel, understreker hun. Barnet forstår at mor eller far er utrygge og uglade når de går, og det kan øke barnets usikkerhet.

– Arbeidsgivere er viktige medspillere

Foreldreutvalget ønsker seg lengre tilvenningstid i barnehagene. I tillegg ønsker de at tilvenningstida kan forberedes bedre. I et nyskrevet prinsipp-notat viser de til barnehager der ansatte er på hjemmebesøk før barnet begynner, barnehager der barn og foreldre kommer på besøk én gang i uka i god før barnehagestart, og barnehager som holder informasjonsmøter for nye foreldre våren før barnehagestart.

– Men når foreldre opplever at de forlater barna for tidlig, er det framfor alt av hensyn til jobben. Derfor ønsker vi med prinsippnotatet å synliggjøre for arbeidsgivere at de ved å vise forståelse og smidighet er viktige medspillere for en god tilvenning, sier Marie Skinstad-Jansen.

Sitte tett sammen

I Skytterhusfjellet barnehage holdt Magnus seg nær sin primærkontakt Vegar Abrahamsen da han våkna etter formiddagsluren.

Abrahamsen konstaterer at Magnus ikke har sovet særlig lenge og ikke virker videre opplagt. Lenge gjør de to ikke anna enn å sitte tett sammen. Etter hvert kan Magnus gi seg ut på gulvet, så sant Vegar holder ham i hånda. Til slutt kan Magnus gjøre som et par andre ettåringer han har sittet og studert. Han baser i puter helt på egen hånd, mens han hele tida konstaterer at Vegar følger nøye med.

Det aller morsomste denne tredje dagen er likevel å ha tilgang til alle barnehagens herligheter, med tilrettelagte leikerom og masse leiker, samtidig som begge foreldra etter hvert kommer og kan leike sammen med ham. Det beste fra to verdener! Gjett om Magnus leiker!

Magnus studerte de andre barnas puteleik lenge før han kasta seg uti det sjøl. Foto: Kirsten Ropeid

Bruker ett år på forberedelse til skole

I Skytterhusfjellet barnehage venter de seg ikke at tilvenning skal ta tre dager.

– Det tar den tida det tar, konkluderer de pedagogiske lederne Marit Karlsen, Elisabeth Sveistrup, Cecilie Tønnesen og Elisabeth Larsen, som er samla til en liten introduksjon for Utdanning. Full dag uten foreldre, det skjer når barnet er klart for det.

– Vi starter alt nå i høst med å forberede femåringene til å begynne på skolen. Men den virkelig store overgangen, fra hjemmet til barnehagen, den skal liksom gå på ei uke, sier Cecilie Tønnessen.

Pedagogene understreker at det er viktig at hver nykommer får en primærkontakt som er tett på nykommeren.

– Har dere nok tid til å binde opp én ansatt på ett barn på tilvenning?

De ser litt forundra ut over spørsmålet, alle, før en svarer med et motspørsmål:

– Hva skal vi ellers bruke tida på?

En hjelpende hånd er alltid i nærheten. Foto: Kirsten Ropeid

«Foreldra kan ikke vente at primærkontakten til deres barn alltid går vakter som passer dem»
Bodil Labahå, styrer

Barnehagehuset er en god medhjelper

De ansatte skryter av barnehagehuset, som de opplever som er en god medhjelper. Barnehagen er tre år gammel. Den har i alt 108 plasser, men siden småbarna er i klart flertall, er tallet på barn 65.

Barnehagen har et par fellesområder, etter mønster av basebarnehagene, men er delt i tre seksjoner som rommer to tradisjonelle avdelinger. Der skal pedagogene ha alt de trenger. På seksjonene er det seks ansatte til 36 plasser.

– Dermed er det alltid ansatte som kan trå til der det trengs. Samtidig er det godt med plass og rom til å dele opp grupper og skjerme barn som trenger det, sier Elisabeth Sveistrup, pedagogisk leder.

God plass og lettvinte muligheter for samarbeid er viktig for god tilvenning, konkluderer de.

– Foreldra kan ikke vente at primærkontakten til deres barn alltid går vakter som passer dem. Likevel kan jeg informere om når primærkontakten er på jobb, slik at foreldra kan tilpasse oppholdstida til det, sier styrer Bodil Labahå.

Opptaket i kommunen er samordna for hele barnehagesektoren, og barnehageloven regulerer tidsfristene. Å få plass i Skytterhusfjellet barnehage for neste barnehageår betyr likevel ikke automatisk at man har plass fra barnehageåret begynner. Barnehagestyreren bestemmer startdatoen.

Det er første dagen Magnus er uten foreldre i barnehagen. Svært mye tid tilbringes tett inntil Vegar Abrahamsen. Foto: Kirsten Ropeid

– Ett, toppen to nye barn i hver seksjon i uka, sier Bodil Labahå.

Det er forutsetningen for å gi barnet oppmerksomheten det trenger de første dagene.

«Barnet kommer først, ikke fellesskapet. Barnet må få kjenne etter hva det vil sjøl»
Bodil Labahå, styrer

Barnet kommer først, ikke fellesskapet. Barnet må få kjenne etter hva det vil sjøl

Bodil Labahå, styrer

Barnehagen skal venne seg til barnet

Tina Høiberget Ingerøyen måtte starte i sin lærerjobb før Magnus hadde sin oppstartsdag i barnehagen.

– Vi er heldige og har familie i nærheten som stilte med barnepass. Dessuten har vi smidige arbeidsgivere. Det er lett å forstå at det ikke blir god tilvenning hvis alle skal begynne på likt, sier hun.

– Alt overveiende synes jeg foreldre gjør en stor innsats i tilvenningsperioden. Og jeg vil gjerne understreke at det gjelder begge foreldra. Fedrene er ikke mindre engasjert enn mødrene, sier Elisabeth Sveistrup.

Foreldra betaler for barnehagen fra den dagen de begynner tilvenninga. Dermed kan barnehageeier se det som et økonomisk tap at ikke alle barna begynner når barnehageåret starter. Men i Sør-Varanger kommune er dette en del av kvalitetssatsinga i barnehagene.

Pedagogene er enige om at tilvenning ikke betyr at barnet skal vennes til å sove og spise og få ny bleie når det passer barnehagen. Det er heller tvert om. Barnehagen skal tilvenne seg barnet og barnets rutiner og preferanser.

– Barnet kommer først, ikke fellesskapet. Barnet må få kjenne etter hva det vil sjøl. Vil det leike i stedet for å spise, må det få gjøre det. Ønsket om å delta i fellesskap kommer når barnet har mulighet til sjølregulering, sier Bodil Labahå.

Noe som kan være vanskelig for de ansatte under tilvenninga, er barn som avviser dem.

– Det kan være fryktelig sårende å bli avvist av en ettåring. Likevel må vi våge snakke om det, ellers erkjenner vi det ikke, sier styrer Bodil Labahå.




Barnehagestart kan være tøft for mange. Ikke bare barnet. Illustrasjon: Egil Nyhus
Powered by Labrador CMS