- Arbeidstaker og arbeidegiver må forstå den andres behov, men alle har noe å vinne på en god tilvenningstid i barnehagen, sier Ingerid Bø, som har arbeida ved barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger. Ill: Egil Nyhus
- Arbeidstaker og arbeidegiver må forstå den andres behov, men alle har noe å vinne på en god tilvenningstid i barnehagen, sier Ingerid Bø, som har arbeida ved barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger. Ill: Egil Nyhus

– Både foreldre og arbeidsgiver må ta hensyn til den andre parten når barn skal ha tilvenning i barnehagen

Nye barnehagebarn vil ha foreldra hos seg i barnehagen. Men arbeidsgiverne vil ha de samme foreldra på jobb.

Publisert

– Både foreldre og arbeidsledere må ta hensyn til den andre parten, sier Ingerid Bø.

Dette er en del av hovedsaken i Utdanning nr. 15/2016, som handler om barnehagestart og tilvenning i barnehagen.

Hun har arbeida ved barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger, og er fortsatt faglig aktiv, sjøl om hun er pensjonist. Bakgrunnen for hennes doktorarbeid var interesse for de daglige overgangene mellom arbeidsliv og familieliv. For småbarnsforeldre er barnehagegarderoben et sted for slike overganger.

– Bør barn ha en sjølstendig rett til å ha foreldre hos seg ved tilvenning i barnehagen?

– Det viktige, uansett rettighet eller ikke, er at foreldre og ledere i arbeidslivet snakker sammen om situasjonen. Begge parter må forstå den andres behov, men alle har noe å vinne på en god tilvenningstid i barnehagen, sier hun.

– Går det bra hjemme, yter foreldre mer på jobben

 

Interesse for familielivet

Til sin doktoravhandling intervjua hun blant andre barnehageforeldre.

– De kunne fortelle hvordan gråten satt i kroppen gjennom hele arbeidsdagen når de hadde forlatt et hylende barn i barnehagen, sier hun.

Da er det god hjelp i å få støtte på arbeidsplassen.

– Det trengs en bedre forståelse i arbeidslivet for hvordan arbeidsliv og familieliv virker på hverandre. Bedrifter bør formulere en tydelig strategi for hvordan familiebehov skal møtes. Behov for foreldrenærvær i tilvenningstiden er eksempel på et slikt behov.

Hvis barnet har en vellykka, om enn langtrukket, tilvenning i barnehagen, er det i arbeidsgivers interesse, konkluderer hun.

– En god tilvenning øker sjansen for at barnehageoppholdet fortsetter bra. Når arbeidsgiver viser interesse for de ansattes familieliv, påvirker det trivsel i arbeidet og interesse for jobben. Det tjener arbeidsgiver på. God tilvenning øker sjansen for at barnehagelivet fortsetter bra. Går det bra hjemme, trives foreldre bedre på jobb og yter mer, sier hun.

 

Lønnsomt

At det er lønnsomt med arbeidstakere som har god balanse mellom arbeid og familieliv, er ifølge Bø slått fast av et stort antall forskningsundersøkelser. Som eksempel nevner hun arbeid av de svenske og amerikanske forskerne Linda Haas, Philip Hwang og Karin Allard.

– Familiepolitikk bør bli en mer sentral del av bedriftskulturen i svært mange virksomheter. Tilvenningstida i barnehagen kan godt være et eksempel på det, sier hun.

 

– Tilbyr ekstra fleksibilitet

I en e-post sier avdelingsdirektør Kristina Jullum Hagen i NHO til Utdanning at mange arbeidsgivere tilbyr ekstra fleksibilitet rundt barnehageoppstart. De fleste tariffavtaler gir arbeidstaker rett til velferdspermisjon til nettopp slike tilfeller. Erfaringer tilsier at arbeidstaker og arbeidsgiver sammen finner fram til gode løsninger, skriver hun.

 – Vurderer foreldre at deres barn trenger ekstra tid til tilvenning, er det også mulig å bruke feriedager eller oppsparte permisjonsdager til dette. Men NHO støtter ikke noe forslag om at småbarnsforeldre skal få lovfestet ekstra fri med lønn ved barnehageoppstart, avslutter Kristina Jullum Hagen.