Dybdelæring og tverrfaglighet - hvordan få det til?

Debatt: Å endre skolekulturer er en svært krevende oppgave, særlig når det skal konstrueres nye former for undervisning og læring som man ikke er kjent med.

Publisert

Dybdelæring er det nye og viktige begrepet i den nye læreplanen som trer i kraft høsten 2020. Det uttales av politikere at skolene nå skal slutte å teste og heller satse på dybdelæring. Mattelærere skal bort fra tavla og lærere videreutdannes for å fremme elevenes dybdelæring. Gode intensjoner og kloke ord.

Det å kunne gå i dybden på ulike tema og å kunne ta i bruk kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i en progresjon er nøkkelkompetanser i møte med framtidige samfunnsutfordringer. Men det er en fare for at dette bare blir et nytt moteord som om noen år vil bli referert til i historiebøkene som et av de mange forsøkene fra byråkrater og politikere for å snu fokuset bort fra testing og overflatisk kunnskap.

Vi vet at det å endre skolekulturer er en svært krevende oppgave, særlig når det skal konstrueres nye former for undervisning og læring som man ikke er kjent med. Skoleforskning knyttet til nasjonale satsinger som for eksempel Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling viser at mange skoler og lærere fort havner i en instrumentalistisk forståelse av tiltakene som er ment å fremme læring. Det viser seg en utfordring å forankre tiltakene godt nok i skolens kultur. Da blir det ingen dybdelæring.

Vi vil i dette innlegget rette blikket mot hva dybdelæring kan bety for den konkrete skolehverdagen, og ikke minst komme med et forslag til hvordan dette kan virkeliggjøres.

Ved siden av dybdelæring har også flerfaglig, temaorientert undervisning, som skal bidra til at elevene får muligheten til å anvende kunnskap og gå i dybden på ulike tema, kommet inn i læreplanene. De praktiske og estetiske fagenes betydning for å utvikle kreativitet, innovasjon og kritisk tenkning og problemløsning understrekes i den nye strategien til Kunnskapsdepartementet, «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», som ble lansert i august 2019. Tiltakene i den nye læreplanen og i strategien foreslås implementert blant annet gjennom skolebasert kompetanseutvikling, der skoleledere og skoleeiere får et betydelig ansvar for dette utviklingsarbeidet.

Den nye strategien om praktiske og estetiske fag og metoder i barnehage og skole er som musikk i ørene for alle som driver med skoleutvikling og læring. Særlig er fokuset på det å kunne utforske og det og kunne skape på tvers av fag interessante delaspekter ved strategien som er verdt å se nærmere på. Den presenterer en definisjon av kreativitet som innebærer begrepene fantasifull, nysgjerrig, utholdende, samarbeidende og det å arbeide disiplinert. Man kan levende forestille seg hvordan dette kan utspille seg på skolens scene: Utforskende, nysgjerrige elever som gjennom estetiske læringsprosesser får fordype seg i faglig interessante temaer, veiledet av en lærer som i samarbeid med andre lærere har utviklet gjennomtenkte flerfaglige undervisningsopplegg som ivaretar det utvidede kompetansebegrepet i sin planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Rektor er igangsetter for skolens utviklingsarbeid, og har tett oppfølging av sine lærere og driver jevnlig evaluering av skolens undervisningsarbeid. Så kan man også se for seg et helt annet scenario: En skole med en skoleleder som ikke har kompetanse til å drive denne formen for utviklingsarbeid. Lærerne har vært på kurs om de nye læreplaneendringene i regi av skoleeier, men de har ikke tid til å drive med utvikling av nye undervisningsopplegg. De synes det kjente, det de har holdt på med i alle de år fungerer, og de går hvert til sitt når de planlegger undervisningen i sitt fag for sine elever.

Den nye strategien om praktiske og estetiske fag og metoder i barnehage og skole er som musikk i ørene for alle som driver med skoleutvikling og læring.

Slik vil det være – noen skoler vil lykkes med å møte nye utfordringer, mens andre vil ha problemer med å takle det å bli utfordret av nye læreplaner. Og vi vet også at et av de viktige prinsippene for å lykkes med utviklingsarbeid i skolen, er skolelederens kompetanse til å lede endringsprosesser. Vi skal i det videre se på en alternativ vei for å tenke ledelse når iscenesettelse av skolens arbeid skal ta utgangspunkt i en tenkemåte, der det å kunne utforske og skape, det å være kreativ og innovativ og det å være kreativ og problemløsende er nøkkelkompetanser som læring tar utgangspunkt i.

Utfordringene i skolen handler mye om hvordan det kan skapes et handlingsrom for å realisere en pedagogikk som setter elevens læring i sentrum, der elevene får mulighet til å utvikle sitt potensial. Hva skal til for å få til en elevaktiv, variert og tilpasset undervisning med dybdelæring og progresjon, der estetiske og praktiske innganger skal støtte opp under elevenes læring?

Bifrostskolen

Vi tar dere med til en skole som ligger i Herning i Danmark, der kunsten og det musiske har sin plass i all undervisning i alle fag.

Det er med en klar og delt filosofi som grunnsteinen i skolen at klarer de å legge vekt på det estetiske i sin tverrfaglige tilnærming i skolen. Det er en skole der rektor kan beskrives som en dramaturg, som skaper muligheter for et helhetlig og systematisk læreplanarbeid, en gjennomgående undervisningsplanlegging med fokus på tilpasset opplæring og en undervisning som iscenesettes av tilstedeværende, personlige og engasjerte lærere.

Skolen har navnet sitt etter Bifrost – regnbuebroen – som etter nordiske myter ble bygget av Odin, som en bro mellom gudenes og menneskenes verden. Skolen Bifrost skulle som regnbuen være lett og lys, men bygget solid med kunnskap og dyktighet. Alle regnbuens farger i form av sang, musikk, bilder, fortellinger, poesi og dans skulle forme dens indre liv. Dette skjer i en skole der det sentrale er å kunne ta barnas perspektiv underbygget av estetiske læringsprosesser.

Målet med de estetiske læreprosessene er at bryte den rutinemessige, logiske tenkning, at røre ved noe og bli berørt, å fasinere og bli fasinert. Et bæredyktig liv i en bæredyktig verden. Å være involvert, undersøke, vide noe og ha noe på hjertet! Dette er det som er det unike med skolen: all undervisning er tematisk og tverrfaglig, samtidig som faglighet, målorientering, kunnskaper og holdninger løftes frem som sentrale perspektiver i alt arbeid ved skolen.

Temaorientert undervisning

Bifrostskolens undervisning er gjennomgående temaorientert, og temaet iscenesettes gjennom skolens utsmykning og arkitektur. Det er en helhetslinje i hvert tema, sentrert gjennom begrepene konfrontasjon, dialog og inspirasjon.

Lærerne er opptatt av det estetiske i læringsprosessen. De understreker betydningen av hvordan det skapes en setting gjennom temaorienteringen, der elevene får mulighet til å uttrykke seg i den konstruerte konteksten, der fokuset ikke ligger på dem selv.

Da vi besøkte skolen var temaet ”I Mandelas fotspor”, og kunst og kultur ble brukt som utgangspunkt for å provosere, konfrontere og inspirere elevene. Skolen var utsmykket med ulike installasjoner fra det afrikanske kontinentet, det var dyr, det var masker, det var bilder og plakater, det var klær og andre rekvisita som ble brukt som scenografi for arbeidet med temaet. Midt i fellesrommet stod en bygd modell av Mandelas fengselscelle. Opplevelsesdagen ble etterfulgt av dialog mellom lærere og elever, der elevene kom med sine tanker og ideer om hva de hadde lyst til å ta tak i når de skulle arbeide videre med temaeti de ulike fagene. Temaer som rettferdighet, diskriminering og hva det betyr for et menneske å være i fangenskap ble løftet frem av elevene.

Det foregår lite ved Bifrostskolen som ikke kunne foregått i en hvilken som helst norsk skole. All aktivitet knyttes mot dansk læreplan, men handlingsrommet utnyttes, og det skolens filosofi som danner grunnmuren for all undervisning. Rektor ved Bifrostskolen beskriver seg selv som skapende, hun etterlever skolens filosofi gjennom å inspirere og involvere de ansatte.

Det legges stor vekt på tilpasset undervisning, der medbestemmelse og med- ansvar er grunntanker som preger arbeidet. Skolen uttrykker et eksplisitt mål med all undervisning og veiledning – å se og utvikle enkeltbarnets faglige potensial og dets holdninger og verdier. Skolen følger dansk læreplan i fagene og er en karakterfri skole. «Vi vil skape deres karakter, slik at de står med en god karakter når de møter livet og verden», sier lærerne.

Selv om det ikke settes en eneste karakter på denne skolen, understreker skolens ledelse og lærere betydningen av eksplisitte mål for all læring og betydningen av god veiledning knyttet til hvert enkelt barns læringsmål. Skolen legger vekt på god dokumentasjon av læring, som brukes grundig i veiledningen av barnets videre utvikling innen det faglige, det personlige og det sosiale området.

Ledelse og lærere utformer i fellesskap en grunnidé, et tema, for undervisningen på skolen. Skolen har også etablert en felles form for å nå målet, verksted- og prosjektarbeidet, som all undervisning foregår gjennom. I den temaorienterte undervisningen ved Bifrostskolen praktiseres modellen med verkstedarbeid og prosjektarbeid på ulikt abstraksjonsnivå. Likevel er det noen verktøy som er felles for alle elevene, noe de på skolen kaller «det gode arbeid».

I det gode arbeid ligger fire faser: idé, planlegging, utførelse og evaluering. Nettopp denne forutsigbarheten i det gode arbeid, gjennom faglig kunnskap og ferdigheter, gir elevene verktøy til å skape forståelse og mening «i sitt liv og sin omverden». Slik vises en sammenfallende forståelseshorisont hos lærere og elever. Det legges opp til uttrykksformer som hele skolen arbeider med, og der både leder, lærere og elever har kunnskap om hvordan disse skal brukes for å skape en det gode arbeidet.

Verkstedarbeid og prosjektarbeid ved Bifrostskolen er ikke én metode eller én arbeidsmåte, men rommer et stort mangfold av praksisformer, og framstår derfor med en utdanningsfilosofi der estetisk didaktisk design og elevaktivitet er et bærende prinsipp i læringsarbeidet.

Skoleledelsens betydning

Men bak dette arbeidet med å realisere en pedagogikk ligger det også planer og ledelse. På Bifrostskolen synes det som det er tydelige kommuniserte mål og forventninger til elevene, der lærerne har klare avtaler med hver enkelt for progresjon og tilpasset opplæring.

Det er det lederen som skal sørge for at det pedagogiske arbeidet går sin gang. For å få til dette må hun sørge for å etablere felles forståelsehorisonter hos skolens ansatte, elevene og deres foresatte. Ved Bifrostskolen etableres disse gjennom et tydelig kommunisert pedagogisk grunnsyn.

Rektor sørger også for at undervisningsformene er forankret hos alle parter, og at den felles forståelsen stadig utvikles både hos ansatte, elever og foreldre for at kommunikasjonen omkring sceneteksten kan forsterkes. Lederen ser på seg selv som en prosessleder, som skal bidra til at hver enkelt utvikler seg og får bidra med sin kompetanse til beste for fellesskapet på skolen. I dette arbeidet står hun fram som en ekte tilstedeværende leder.

Hva kan vi lære av Bifrostskolen?

Til grunn for Bifrostkolens arbeid ligger en felles kultur som bygger på et felles verdigrunnlag og elevsyn. Helhetslinjen er nedfelt skriftlig, de arbeider ut fra faglige mål som kommer til uttrykk gjennom skriftlige planer. En kollektiv autonomi ligger til grunn for arbeidet, og rektor har en ledelsesfilosofi som tilsier at innenfor disse rammene kan så vel de voksne som barna inspireres og engasjeres: «Dette kan ses på som et superhumanistisk sted, og det er det jo også, men i kraft av at det er svært mye struktur inne i alle folks hoder.» Hun er opptatt av at den måten å lede undervisning på som kjennetegner skolen, er en måte å tenke læring på som ikke er viktig bare for barna, men også for lærerne og for henne. Det er en allmenngyldig måte å undervise og lære på.

Med en utdanning som legger vekt på utforskende og reflekterende prosesser, der eleven selv er aktivt deltakende i kunnskapskonstruksjonen, vil vi kunne skape en skole som gir rom for den enkeltes vekst og muligheter. Det vil gi grobunn for nærvær og meningsskaping i elevenes liv. Slik kan en estetisk tilnærming til læring være en måte for skolen å møte fagfornyelsens begreper dybdelæring og tverrfaglige temaer på.