Anders Dyrkorn håper at flere medlemmer i UDF stemmer ved framtidige uravstemninger.
Anders Dyrkorn håper at flere medlemmer i UDF stemmer ved framtidige uravstemninger.

Bare én av tre medlemmer benyttet seg av stemmeretten sin ved årets uravstemning

Debatt: Dette er en veldig lav andel i mine øyne.

Publisert Sist oppdatert

Å ikke bruke stemmeretten sin ved en uravstemning i Utdanningsforbundet (UDF), kan sammenlignes med å ikke stemme ved et stortingsvalg. En velger å ikke benytte seg av muligheten en har fått til å si sin mening i svært viktige spørsmål.

Jeg har vært medlem i UDF siden 2002, og fulgt flere uravstemninger i forbundet som medlem og tillitsvalgt i enkelte perioder. Engasjementet og oppslutningen omkring uravstemningene har stort sett vært relativt lavt, med unntak av i 2014, da 73 prosent av medlemmene stemte ned innstillingen fra styret i UDF om å godta løsningsforslaget som lå på bordet fra motparten (KS).

Det kan tenkes at saken som stod på spill i 2014, var såpass viktig at mange lærere følte seg kallet til å stemme ved uravstemningen. Det ser ut som at det at KS prøvde å rokke ved lærernes arbeidstid den gangen, førte til at mange medlemmer for en gangs skyld følte seg kallet til å avgi sin stemme ved en uravstemning.

I år leser jeg på UDF sine sider at én av tre har valgt å benytte seg av stemmeretten sin ved årets uravstemning. Dette er en veldig lav andel i mine øyne. Styret i UDF valgte å lytte til flertallet av de som hadde stemt i år, og valgte å takke nei til avtalen som de hadde blitt enige med KS om. Dermed går årets oppgjør til mekling.

2020 har vært et krevende år for de som har vært ansatt i skole og barnehage. Koronadugnaden har kostet mye ekstraarbeid for medlemmer av UDF, som det ennå ikke foreligger klare avtaler for kompensasjon for. Og avtalen som forelå, innebar en ganske så beskjeden lønnsøkning for medlemmer i UDF, hvis det blir noen lønnsøkning i det hele tatt når en tar med reallønnsveksten i regnestykket. I et slikt år burde også flere medlemmer ha sagt sin mening om det forslaget til nye betingelser for lønn og arbeidstid som forelå, mener jeg.

Det blir vanskelig å være en slagkraftig fagforening når de som leder den, må lure på hva medlemmene mener i store spørsmål som lønn og arbeidstid. Når de nå går til mekling, vet motparten at de har et lite flertall av 1/3 i medlemsmassen i ryggen, nærmere bestemt 19,3% av medlemmene. Dette er noe som motparten kan utnytte i meklingen.

Jeg håper at flere medlemmer i UDF stemmer ved framtidige uravstemninger. Da sier de sin mening om forslag om svært viktige temaer i arbeidsdagen deres. Å ikke si sin mening om hvor mye penger en bør tjene og hvordan rammene for arbeidsdagen bør være, kan sammenlignes med å ikke stemme ved et stortingsvalg. En velger å avstå hva å si hva en mener om svært viktige temaer i sin hverdag gjennom den viktigste kanalen for å gjøre nettopp det.