Yrkesstolthet eller lua i hånda?

Åpent brev til Utdanningsforbundet v/politisk ledelse og Avdeling for kommunikasjon.

Skole var et sentralt tema i valgkampen, og Utdanningsforbundet ønsket som vanlig å være premissleverandør og sette dagsorden. Iht. nettsiden har man «jobbet intenst med å påvirke politikere og få fram de viktigste sakene». Det tror vi dem på, men likevel føler mange lærere at de sitter igjen med «svarteper». 

Flere politikere, især fra Høyre, stemplet hele yrkesgruppen vår som «for dårlige». Det kom uttalelser om at lærerne skulle tvinges til å ta mer utdanning og at de som nektet, skulle kunne miste retten til å undervise og sies opp. 

Hvordan reagerte vi på dette? Lyktes vi med å formidle at det er politikerne selv som har bestemt kravene til lærerutdanning og satt rammene for etter- og videreutdanning? Lærerne står faktisk i kø for å få delta på det som fins av tilbud, skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner) stopper det av økonomiske grunner. Lærerne er med andre ord så gode som politikerne har vedtatt at de skal være! 

Men beskrivelsen av den dårlige skolen/læreren ble i stor grad stående uimotsagt. Det kom etter hvert flere gode avisartikler skrevet av lærere, og lederen i Utdanningsforbundet uttrykte i Dagsavisen at det ikke var lærerne som var proppen i systemet, men ellers var det relativt taust. Hvorfor var ikke ledelsen tydeligere framme i media, især på TV, med dette budskapet? Hadde ikke medlemmene fortjent at forbundet stilte opp for dem når de ble kollektivt trampet på? Vi ønsker å bli sett på som en profesjon, men er vi som fagforbund for høflige og reflekterte til å si fra med store bokstaver og fet skrift når det trengs? 

Vi ber om svar på hva som er årsakene til dette. Skyldtes det bevisst strategi, i så fall hvorfor? Skyldtes det mangel på strategi, en slags tafatthet? Skyldtes det at man mislyktes med å få komme til i media i en tid der det er kamp om hver spaltemeter og hvert minutt? Vurderte man i så fall bruk av helsides avisannonser eller TV-reklame i mangel på andre muligheter? Vi etterspør en strategi som gavner profesjonen vår og et klart standpunkt om veien videre. Skal vi stå med lua i handa eller stå opp for noe vi tror på?