Yrkesetikk i læreryrkene er fraværende i Utdanning

I denne artikkelen argumenterer jeg for kontinuerlig oppmerksomhet mot læreres yrkesetiske praksis og foreslår noen konkrete virkemidler som kan bidra til dette.

Nesten daglig retter media søkelyset mot etikkrelaterte temaer. Vi kan lese overskrifter som ”Krever fokus på etikk i NHO” og ”Etikk fører til færre advokatklager”. Etikk relateres til lederlønninger, miljøhensyn, økonomi og oljefondet, for å nevne noen koblinger. Kan det være slik at etikk er blitt et hverdagsbegrep i samfunns- og næringslivssammenhenger?

Enkelte tolker det som et krisetegn, og at tidligere definerte og vedtatte verdier ikke lenger har samme gjennomslagskraft. Uansett kan det komme noe positivt ut av økt fokus på etikk og verdier. Intensjonen med denne artikkelen er ikke å synliggjøre at det er økt oppmerksomhet mot etiske spørsmål i samfunnet vårt, men som en sammenlikning med det jeg opplever som et bemerkelsesverdig fravær av fokus på etikk i tidsskriftet Utdanning.

Utdanningsforbundet satte for flere år siden i gang en debatt om profesjonsidealer. Lokallagene ble engasjert, nettsted opprettet, og noen konferanser avholdt under paraplyen profesjonsidealer. Men så ble det stille, helt stille. Nå ligger nettstedet der uten synlig aktivitet. Hvorfor kan det se ut til å være så vanskelig for lærerorganisasjonen å finne sin form ved denne siden av yrkesutøvelsen?

Fravær av etikk i Utdanningsforbundet?
Det er nærliggende å bruke uttrykk som at fagforeningen er politisk ukorrekt, graverende tilbaketrukket og i uttakt med yrkesgruppens utfordringer, slik jeg vurderer det. På hvilken bakgrunn kan jeg hevde at fagforeningen og tidsskriftet ikke viser interesse for etikk og yrkesetikk? Jeg har ikke gått systematisk til verks i kartlegging av Utdanning, men som medlem av fagforeningen i over 20 år, har jeg en oppfatning av at etikk ikke er satt på den faglige dagsordenen. På forsommeren publiserte tidsskriftet et hjertesukk fra et pensjonert medlem som etterlyste artikler med dette fokuset. Kanskje er vi enda flere?

De fleste vil være enige i at det som er sentralt og vesentlig for fagforeninger, vil i dag synliggjøres på nettstedet for organisasjonen. Derfor er fagforeningens nettsted, http://www.utdanningsforbundet.no/ en relevant målestokk for dagsaktuelle emner. Ved å søke på etikk og yrkesetikk viser søkemotoren ca. 15 treff. Det er svært oppsiktsvekkende hvis man sammenligner resultatet med nettstedet til en nærliggende fagforening, http://www.sykepleierforbundet.no/. Der får man nesten 200 treff og fagforeningen opererer i tillegg med en egen link til etikkrelaterte artikler og liknende. Hva kan dette fortelle oss? Hvorfor er etikk og yrkesetikk så fraværende i tidsskriftet for lærere og nettstedet til fagforeningen? Fra mitt ståsted er dette svært alvorlig.

Betydningen av økt oppmerksomheten på yrkesetikk
Etikk er det som foregår mellom mennesker, hele tiden, slik som i møter mellom lærer og barn. Som en konsekvens av disse relasjonene skapes en etisk fordring som Løgstrup uttrykker på følgende vis: ”Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej” (Løgstrup1991, s. 25).

Derfor kan følgende sitater fra skolens læreplan barnehagens rammeplan begrunne behovet for kontinuerlig oppmerksomheten mot yrkesetikk: Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer (L97, s. 31) og Barn skal møtes på en omsorgsfull måte. Dette krever et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling (R06, s. 25). Fem dager i uken har førskolelærere og lærere kontakt med og ansvar for nesten alle barn i Norge. Sett i lys av dette oppdraget er det bemerkelsesverdig at en fagforening for lærere ikke prioriterer dette temaet høyere.

Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i barnehage og skole enn læreren (UFD, 2003, s. 6). Sitatet fra rammeplan for lærerutdanningene understreker den avgjørende betydningen læreren har for barn i skole og barnehage. Det er i seg selv begrunnelse god nok for et omfattende fokus på yrkesetikk. Dessverre har elevundersøkelser vist at ca. ti prosent av barna opplever at de mobbes av lærere. Som lærerutdanner opplever jeg altfor ofte studenter som refererer til opprivende situasjoner for barna både i skole og barnehage. Hvem ivaretar barnas rettigheter hvis ikke læreren gjør det? Hvem forsvarer barn som opplever uverdige situasjoner og kanskje til dels nedverdigende møter med andre barn, lærere og førskolelærere? Andre kolleger? Kanskje ingen?

De syke har Pasientombudet, og barna har Barneombudet, men mange barn er ikke stand til å bruke den ressursen. Det betyr at barna er prisgitt at den enkelte lærer ivaretar dem.

Jeg vil hevde at det nesten ikke eksisterer andre yrker som så til de grader trenger å ha et etisk blikk på sin egen yrkesutøvelse som lærere og førskolelærere (Tholin, 2003). Lærere har ansvar for barn som er en av de svakeste gruppene i samfunnet. Hvilket syn vi har på barn, kommer til uttrykk i konkrete samværet med dem. Derfor er det sentralt at man som lærer tør å ha blikket rettet mot egen væremåte i møte med barna.

Til daglig har den enkelte lærer og førskolelærer ansvar for mange barn. Som en konsekvens av ansvaret er det fortløpende mange situasjoner der man må prioritere og velge, for eksempel hvilket barn man skal ta spesielt hensyn til eller vise oppmerksomhet. Det betyr at hver dag er lærere og førskolelærere i situasjoner som berører etiske valg. Arbeidet er sjelden slik at man i konkrete situasjoner kan ta seg tid til å reflektere over ulike handlingsalternativer. Det må handles raskt og intuitivt. Desto viktigere er det at man evaluerer dagens handlinger for å kunne korrigere fremtidige handlinger og at man er bevisst sitt etiske ståsted. Yrkesetikken kan medvirke som støtte i slike vurderinger. Når vi møter andre mennesker, vil vi alltid kommunisere holdninger og verdier gjennom væremåter og handlinger. Etikken kan bidra til at vi tenker etter en gang til, og hjelper oss til å reflektere før, underveis, i og etter handling.

Relasjonen mellom pedagogen og barnet er asymmetrisk. I det ligger en utfordring om at de to personene ikke er likestilte i forhold til hverandre. Som lærer vil man nesten alltid være den som har mest faglig innsikt og man er en autoritet i kraft av alder, utdanning og stilling. Det fordrer en særdeles stor grad av ydmykhet og skjerpethet vis-à-vis egen atferd.

Barns trivsel, læring og utvikling har sammenheng med relasjonelle og intensjonelle forhold. Det vil si hvordan vi er sammen, hva vi er sammen om, kvaliteten på samværet og om innholdet er meningsfullt. Det er et etisk krav å være innstilt på å yte det beste for hvert eneste barn i barnehage og skole. Det hender at enkelte barn får frem mindre sympatiske følelser hos læreren. Man kan bli provosert og sint på barns handlinger, og det er krevende å takle egne reaksjoner som en ansvarlig voksen. Derfor er det særdeles viktig at pedagogene retter blikket også mot de mer utfordrende og problematiske sidene ved yrkesutøvelsen fordi læreren har en yrkesetisk forpliktelse til å takle også slike krevende sider ved yrket.

Hvordan få større engasjement og interesse for yrkesetikk?
Hvordan kan Utdanningsforbundet skape oppmerksomhet og engasjement for etikk i læreryrkene? Det kan sikkert gjøres på mange måter, men det som synliggjøres i tidsskrifter, på organisasjonens Web-sider og på konferanser, kan bidra til å gjøre medlemmene mer opptatt av tematikken. Ved å sette yrkesetikk på agendaen signaliserer organisasjonen en prioritering og vilje til å fremme et sentralt område. Ved manglende oppmerksomhet viser man også manglende engasjement.
For å fremme bevisstheten om barnas situasjon i de pedagogiske institusjonene kan artikler som omhandler etiske utfordringer og faglig påfyll, bidra i så henseende. I det moderne samfunn er internett en relevant og hyppig brukt ressurskanal. Man oppdateres via nettet. Derfor må Utdanningsforbundet sette etiske sider ved læreryrket på dagsordenen og synliggjøre det på nettstedet. På den måten kan nettet bli en kilde til inspirasjon og grunnlag for aktuell og levende debatt om etiske dilemmaer i læreryrkene. Det kan være et ressurssted med oversikt over faglige, relevante artikler og bøker, og det kan være et debattforum og møtested for medlemmene.

Læreryrkene trenger yrkesetiske retningslinjer!
Journalistene har helt siden 1936 hatt en egen ”vær varsom”-plakat med etiske normer for yrkesgruppen. Den handler om journalisters integritet og ansvar, og forholdet til kildene. Mange yrkesorganisasjoner opererer med yrkesetiske retningslinjer. Et søk på internett synliggjør at ”yrkesetiske retningslinjer” har et omfattende brukeromfang. Over 10000 treff får frem at mange yrker annonserer sitt yrkesetiske engasjement på nettet. Man finner selvfølgelig fagforeninger som journalister og barnevernspedagoger, men også bibliotekarer, og bioingeniører har yrkesetiske retningslinjer. Men igjen er Utdanningsforbundet fraværende. Det vil jeg hevde er oppsiktsvekkende.
Det er påfallende at så mange yrkesgrupper har utviklet egne retningslinjer, mens lærere stadig mangler et felles yrkesetisk fundament. Slik jeg ser det, er det flere gode argumenter for at også lærere og førskolelærerne trenger noen felles yrkesetiske retningslinjer, noen ledetråder som kan brukes som utgangspunkt for faglige og etiske drøftinger.

For hva er yrkesetiske retningslinjer? Det er det sikkert mange meninger om. Yrkesetiske retningslinjene tar for det første utgangspunkt i det personlige ansvaret som hver enkelt medarbeider har i utførelsen av arbeidet sitt. For det andre tenker man seg at befolkningen trenger å vite noe om hva man kan forvente av profesjonens yrkesutøvelse. Det er på sett og vis en garanti til samfunnet om akseptabel etisk standard fra profesjonsutøvere. Videre kan formålet med retningslinjer være at de skal hjelpe yrkesutøveren i vanskelige situasjoner. De kan virke oppdragende ved at de blir en del av lærernes fundament for å evaluere både den enkeltes og felles praksis. Retningslinjene skal ikke minst virke som forsikring mot at barn, pasienter og kunder utsettes for vilkårlig behandling.
I Sykepleierforbundet har man formulert yrkesetiske retningslinjer. De argumenterer for at punktene i retningslinjene er gode verktøy for å bygge en verdibevisst hverdagskultur, og at de bør gjøres levende ved aktivt bruk.
I Sykepleierforbundets yrkesetiske retningslinjer står det at retningslinjene er sykepleieres viktigste verktøy i møte med etiske dilemmaer, og at oppdraget er knyttet til menneskene man skal ivareta. Videre oppfordrer de til at retningslinjer brukes som fundament for korte refleksjonssamtaler i et ellers travelt og krevende arbeid. Er ikke det like viktig for pedagoger? Det er naturlig å spørre seg om etikk og yrkesetikk speiler fravær av engasjement og interesse for feltet? Og hva kan det til syvende og sist bety for barn i barnehage og skole, som er de som berøres av lærernes arbeid?

Hvem er de yrkesetiske retningslinjer først og fremst rettet mot? Jeg vil hevde at de først og fremst skal bidra til å bedre samvær og møter mellom barn og lærer, først og fremst sett fra barns ståsted (Tholin, 2008). Lærernes faglige ansvar forutsetter etisk bevissthet og solid dømmekraft i praksis, og yrkesetiske retningslinjer kan være et virkemiddel som bidrar i så måte. Likevel har yrkesetiske retningslinjer sine begrensninger. De må nødvendigvis være generelle og kan vanskelig ”oversettes” til den konkrete konteksten eller situasjonen. Kanskje er det forklaringen på at Utdanningsforbundet ikke har prioritert å nedfelle yrkesetiske retningslinjer?

Råd for læreretikk?
Retningslinjer kan naturligvis ikke foreskrive konkrete løsninger på etiske dilemmaer, men de kan angi noen standarder for praksis. Regler har som kjent begrenset effekt på menneskers atferd, men noen ganger kan de angi retningen når det skal fattes vanskelige beslutninger. Noen vil hevde at det sentrale ikke er at man har ett sett regler som kan påvirke handlinger, men at man resonnerer ut fra en konkret situasjon og relaterer avveiningene til bestemte mennesker. Det er mange overveielser som må tas på stående fot, og den konkrete konteksten påvirker utfallet. I et samfunn med stadig større kompleksitet, endringstempo og markedsideologisk tenkning, er det en fare for at omsorgsetiske hensyn kan bli nedprioritert.

I noen yrker tenker man seg at når et medlem av organisasjonen viser uetisk yrkespraksis, kan det bli gjenstand for vurdering i organisasjonens yrkesetiske råd. Ut fra det kan man også tenke seg at yrkesetiske retningslinjer kan ha sanksjonerende funksjoner. Vi hører forholdsvis ofte at en avisartikkel eller TV-program er blitt vurdert av Pressens Faglige Utvalg. Hvorfor har ikke lærere og førskolelærere et tilsvarende organ som kunne ivareta barnas situasjon i barnehage og skole? Atter en gang kan vi rette blikket mot Sykepleierforbundet, som opererer med Rådet for sykepleieretikk. Der heter det at rådet ”vil bidra til å videreutvikle en verdibevisst, tydelig, modig og stolt sykepleietjeneste basert på Sykepleiens grunnlag og Yrkesetiske retningslinjer (YER) for sykepleiere”.
 
Avsluttende betraktninger
Som nevnt i innledningen er målsettingen med denne artikkelen å skape debatt, oppmerksomhet og forhåpentligvis økt interesse for det yrkesetiske feltet relatert til barnehage og skole. Noen vil kanskje hevde at jeg sitter i ”glasshus” fordi jeg representerer utdanningsinstitusjonene som skolerer lærere i yrkesetisk kompetanse. Yrkesetisk kompetanse ett av de fem kompetanseområdene lærerutdanningen skal omfatte og som omhandles under kapittel 1.2 «Å være lærer» i rammeplan for lærerutdanningen (UFD, 2003, s. 7). Trygve Bergem har dokumentert at yrkesetiske problemstillinger var lite fokusert i lærerutdanningen (Bergem 1994).

Forhåpentligvis har det skjedd endringer når det gjelder omfang og oppmerksomhet om yrkesetikk i lærerutdanningen siden Bergems undersøkelse. Uansett, fagforeninger og utdanningsinstitusjoner har en felles utfordring i kontinuerlig fokus på etikk relatert til lærerutdanningene og læreres yrkesutøvelse i barnehage og skole. Barna er prisgitt den førskolelæreren og læreren som er satt til å ha ansvar for deres læring og utvikling. Det samfunnsoppdraget krever kontinuerlig speiling av læreres yrkesutøvelse.

”En styrket profesjon er antakelig tjent med at ikke alle løper i flokk, men at det finnes systemer for å dele erfaringer”, hevder Pålerud (2006, s. 47). Utdanningsforbundet har ansvar for å skape møteplasser for medlemmene sine slik at etikk blir satt på dagsorden. Tidsskriftet ”Utdanning” har gode muligheter for å medvirke til økt bevissthet om betydningen av det Løgstrup (1991) kaller de etiske fordringene. Våre liv er viklet inn i hverandres liv og den etiske fordringen sier ikke noe om hvordan vi skal ta vare på hverandre, men gir oss ansvaret for selv å vurdere hva som gagner barna i den enkelte situasjon som læreren har ansvar for. Barnehagebarn og skoleelever har krav på lærere som har høy grad av yrkesetisk bevissthet. Utdanning har en unik mulighet til oppdatere, engasjere og motivere pedagoger slik at yrkesetikk kommer på den faglige dagsorden!  

Litteratur:
Bergem, Trygve (1994). Tjener – aldri herre: om lærerutdanning og yrkesetiske holdninger:
 sluttrapport fra LYH-prosjektet. Bergen: NLA-forlaget
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (1997). Læreplanverket for den 10-årige
 Grunnskolen.
Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Løgstrup, Knud (1991). Den etiske fordring. København: Gyldendal
Pålerud, Turi (2006). Samfunn og profesjon. I: Jansen, Turid Thorsby, Pettersvold, Mari og
 Kristin Rydjord Tholin (2006). Førskolelæreren. Oslo: Pedagogisk Forum
Tholin, Kristin Rydjord (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt forlag
Tholin, Kristin Rydjord (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget
Utdannings- og forskningsdepartementet (2003). Rammeplan for lærerutdanning. Oslo:
Utdannings- og forskningsdepartementet.