Vurdering for økt læringsutbytte

• Bjørn Hoelseth, cand.philol, er medlem av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord

De skal få tydelige tilbakemeldinger om hva de mestrer, og de skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Som kjent skal tilbakemeldingene minimum gis i fagene norsk, engelsk og matematikk.

Det er nøyaktig hva skolene i Sandefjord gjør gjennom det systemet for halvårsvurdering som er gjennomført etter et prøveår og en lang prosess der alle berørte har fått kommet til orde. Jeg reagerer sterkt på Kjell Ivar Einarsens fremstilling av "Vurdering for læring" i Utdanning nr. 16 den 5. oktober (pdf).

Etter at Utdanningsforbundet i Sandefjord tilkjennega sitt negative syn på vurderingssystemet VOKAL og aksjonerte rundt om på skolene, gjorde skolesjefen det helt riktige: Han henvendte seg til sentrale og overordnede instanser for å få en avklaring rundt vurderingssystemet som var tatt i bruk. Stridens kjerne besto i bruken av uttrykkene høy, middels og lav måloppnåelse.

Utdanningsdirektoratet svarte allerede i fjor høst på om disse begrepene bryter med forskriften, med denne enkle setningen: "Det er ikke noe forskriftsforbud mot å bruke kategoriene "lav", "middels" og "høy". Dette øverste fagorganet fikk også oversendt et fyldig notat om halvårsvurdering i Sandefjord, slik at man kunne se de nevnte uttrykkene i en større sammenheng.

Svaret er det samme: Dette er ikke noe brudd på forskriften. Likevel har det lokale Utdanningsforbundet under Einarsens ledelse fortsatt sin maniske motstand. I leserinnlegg etter leserinnlegg har han gang på gang hevdet at systemet er "graverende", det tar fra barn lærelysten, selvtilliten og selvfølelsen. Barna blir stigmatisert, vurderingene er i strid med lærernes profesjonsetikk osv. Han har også blandet begrepene i den offentlige debatten og har med bred penn skrevet at "karakterer gir umotiverte barn". Nå er halvårsvurderingen, godkjent av direktoratet, ved et tanketrick blitt til "karakterer". Einarsen vil heller ikke ha noe av at det skal sies noe om måloppnåelse i orden og oppførsel.

I april i år skrev han i et leserbrev i Sandefjords Blad at halvårsvurderingene er "et strupetak på Sandefjords lærere og deres mulighet til å drive forsvarlig undervisning og underveisvurdering. Dette vil føre til en rasering av skolen."

Som om ikke dette var nok, uttaler han at halvårsvurderingene vil være en "katastrofe" for Sandefjordsskolen.

I vårt siste møte i skole- og barnehageutvalget la skolesjefen fram til orientering en sak om Læringsutvikling i Sandefjordsskolen, der man gjengir Utdanningsdirektoratets oversikt over grunnskolepoeng for skoleåret 2011–2012. Her går det fram at skolene i Sandefjord hvert år siden 2008–2009 har hatt solid framgang, for å si det mildt. Grunnskolepoengene i vår kommune har i snitt steget fra 37,5 i 2008–2009 til 40,1 siste skoleår. Vi ligger nå godt over snittet i Vestfold og i landet.

Sandefjordsskolen ble etter skoleåret 2008–2009 rangert på 367. plass av 400 deltakende skolekommuner basert på innrapporterte resultater i GSI og KOSTRA. Bare siden 2009–2010 har det vært en forbedring på 187 plasser på denne listen, eller 62,5 plasser pr. år tre år på rad.

Det har altså verken skjedd noen rasering eller katastrofe i Sandefjordsskolen de siste årene. I 2010 besluttet et enstemmig bystyre å ta et krafttak i skolen for å forbedre den gjennom økt læringstrykk og tydeligere klasseledelse. Det begynner nå å gi resultater. Resultatene er en klar indikasjon på at det jobbes godt ute i skolene, og at man i dag leverer et kvalitativt sett bedre tilbud enn tidligere i tråd med de føringer skoleeier ønsker.

Selv etter at disse resultatene forelå, gjør Einarsen hva han kan for å torpedere det vurderingssystemet som er innført. I sommer sendte han til og med klage til fylkesmannen i Vestfold om saken. Men region stat kom selvfølgelig til samme konklusjon som skolens høyeste fagorgan, Utdanningsdirektoratet.

Det er leit at Utdanningsforbundets leder i Sandefjord gjør alt han makter for å snakke ned Sandefjordsskolen og skape splid og turbulens rundt om på personalrommene. Det fortjener verken elever eller foreldre i en tid der alle ledd i skolen, fra kunnskapsministeren til den enkelte lærer gjør alt hva de kan for å øke læringsutbyttet og kvalifisere elevene for den videregående skolegangen.