Fagforbundet støtter Utdanningsforbundets krav om lovendring

Fagforbundet gir sin fulle støtte til lærernes ønske om en lovendring for å sikre kommuneansattes ytringsfrihet. 

Leder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok
Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør
Publisert Sist oppdatert

– For oss er det viktig at kommunene følger et felles lovverk, og at de ikke innfører egne regler som begrenser ytringsfriheten. Vi støtter Utdanningsforbundets oppfordring om å ta grep for å sikre ansattes rett til å ytre seg fritt i kommunene.

Det skriver leder i Fagforbundet, Helene Skeibrok, i en e-post til Utdaningsnytt. 

Bakgrunnen er at Utdanningsforbundet har sendt et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) der de ber om en endring av kommuneloven for å sikre læreres og andre kommuneansattes ytringsfrihet. 

Det skjer etter at Utdanningsnytt har avdekket at mange lærere kvier seg for å bruke ytringsfriheten sin i frykt for negative reaksjoner. (Se faktaboks).

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 

  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 

  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori).

Hele undersøkelsen finner du her. 

Artikkelserien om ytringsfrihet er laget med støtte fra Fritt Ord. 

En gjennomgang av de retningslinjene for ytringsfrihet i norske kommuner og fylkeskommuner, viser dessuten at mange har en ordlyd som ekspertene mener bryter med Grunnloven. 

Utdanningsforbundet krever en opprydning. 

– Det er ingen grunn til at enkeltkommuner og -etater skal kunne lage egne retningslinjer for de ansattes grunnlovfestede ytringsfrihet. Ytringsfriheten er og skal være den samme, uavhengig av i hvilken kommune den ansatte jobber, skriver de i brevet til departementet. 

Frykter konsekvenser

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon og LOs største forbund, med over 410 000 medlemmer. De organiserer ansatte i mer enn 200 forskjellige yrkesgrupper på tvers av kommunale, statlige, sykehus- og private virksomheter.

Forbundsleder Helene Skeibrok sier at de kjenner seg igjen i det lærerne forteller om ytringsfrihet i undersøkelsen fra Utdanningsnytt.  

– Vi hører fra medlemmer som lar være å stå fram i media av frykt for konsekvenser, som får beskjed om at de ikke kan ta imot politikere på arbeidsplassen, eller som vegrer seg for å kritisere kommunen. Slik kan vi ikke ha det, sier hun. 

– Ansatte i kommunene skal ikke måtte frykte sanksjoner for å si sin mening. Et raust ytringsklima og god dialog med partene i arbeidslivet er en forutsetning for godt samarbeid. Når ansatte og tillitsvalgte vegrer seg for å delta i diskusjoner, fører det til mindre medvirkning og kan i verste fall gi dårligere tjenester.


Dette sier Grunnloven §100 om ytringsfrihet

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

barnehage ytringsfrihet skole