Vurdering for læring - ikke vurdering av læring

• Resolusjon enstemmig vedtatt på delegatsårsmøte i Utdanningsforbundet Sandefjord

Utdanningsforbundet Sandefjord vil arbeide for at rapportering og testing ikke skal være et mål i seg selv.

Utdanningsforbundet i Sandefjord vil jobbe for at vurderingens formål blir å bygge opp under hver enkelt elevs læring, jamfør vurdering for læring og stortingsvedtak 30 2012

Sandefjord kommune har valgt mål- og resultatstyring som styringsidelogi. Målstyring blir innført uten at modellens relevans for skolen er dokumentert (Langfeldt 2008). Fokuset på resultater innenfor denne ideologien er med på å skape kategorisering og stigmatisering av elever. Et tydelig eksempel på dette er halvårsvurderingen slik den foreligger i dag. Vi mener at kategorisering i skolen er hemmende for elevenes læring og utvikling. Dersom lærere i Sandefjord skal tilfredsstille rapporteringskravet med nivådeling vil elevene reduseres til en rekke målbare ferdigheter, som forteller lite om elevenes læring og utvikling (Eng).

Slik rapporteringsskjemaet er utformet i dag med lav-, middels-, og høy måloppnåelse på lærerens utvalgte mål sier skjemaet ingen ting om læring. Lav eller høy måloppnåelse er ikke et mål på læring, men et resultat eller en type karakter. Den sier ingen ting om læringskurven til elevene. En elev med middels eller lav måloppnåelse kan ha hatt en mye brattere læringskurve enn en med høy måloppnåelse. Det er læringsutvikling som er interessant for oss, for foreldre og eleven. Den sier noe om de metodene, prosessene og læringsstrategiene som er anvendt og som er hensiktsmessige for elevenes læring. Dale påpeker at alle elver i skolen når målene, men med ulik grad av mestring.

Til tross for at stortingsvedtak nr. 30 2012 ønsker å minske rapporteringsbyrden i skolen, og påpeker at halvårsvurderingen bør avvikles for elever med og uten IOP, har Sandefjord kommune innført en omfattende skriftlig rapportering av måloppnåelse. Rapporteringen tar fokus bort fra læringen - og det å gjøre egen undervisning bedre. Man kan velge mål som tilfredsstiller den som skal utføre produktkontrollen og fortsette som før i klasserommet. Rapporteringen, hvis den skal gjøres som i veiledningen (jmf halvårsvurderingen), blir i seg selv et hinder for god utvikling av lærere.

Michael Apple (Bedre skole 4/2010) sier: «testing skaper ikke bedre læring». Man kan ikke måle «læringstrykk», «det å tro på elevene», «positive krav og forventninger» som er nødvendig at vi har til de som skal lære. Man kan ikke måle hvor «blid en lærer er», hvor «godt han/hun liker unger» eller hvor « godt læreren liker å delta i elevenes læring». Det er som alle vet læreren som utgjør en forskjell, og læreren må gis tid og rom for å utvikle sin relasjon-, fagdidaktiske og klasseledelses kompetanse dersom elevenes læringskurve skal gå den riktige veien.

Når halvårsvurderingen i sandefjordskolen krever vurdering av måloppnåelse i tre nivåer: lav, middels og høy, bidrar skolemyndighetene til at lærere skal kategorisere elever allerede fra 1.klasse. Vi mener at kategorisering eller stempling har negative effekter på elever og elevenes læring. Disse elevene står i fare for å sluses ut av både lærings- og det sosiale felleskapet. Skolemyndighetene har ved flere anledninger gitt uttrykk for at problematikken dreier seg om semantikk. Vi mener at avkryssingen skaper stigmatisering, predestinering og fokuserer på elevenes feil og mangler, uavhengig av om det kalles lav, middels, høy, gul, rød, grønn eller 1,2,3.