Videreutdanning i skoleverket: Hva bør skje videre
I 2010 er det avsatt 260 millioner til videreutdanning av lærere. Bare litt over halvparten av de 2200 videreutdanningsplassene som tilbys på landsbasis er fylt opp. Hvorfor?
- Hans-Olav Gammelsrud er skolefaglig rådgiver, Fet kommune
I St. melding 31ble strategien Varig system for videreutdanning av lærere lansert: Nøkkelen til høyere læringstrykk og bedre læringsutbytte i norsk skole ligger i en heving av lærerkorpsets formalkompetanse. Samtidig ble det varslet at midler som kommunene får av staten til etterutdanning (kompetanseheving som ikke gir formalkompetanse), vil gradvis forsvinne. Kommunene forutsettes framover å dekke etterutdanning innenfor egne rammer.
En opplagt årsak til at så mange videreutdanningsplasser står tomme er de økonomiske konsekvensene av strategien. Spleiselaget mellom stat og kommune innebærer at kommunene må dekke 40% av vikarutgiftene forbundet med ordningen. Eksempelvis koster det en kommune 200 000 kr pr. år i egenandel dersom to av lærerne i kommunen tar videreutdanning på deltid (30 studiepoeng). Mange av landets kommuner ser seg ikke råd til dette i disse smalhanstider.
Det kan også stilles spørsmålstegn ved effektene av ensidig satsing på fagrelatert videreutdanning. Professor John Hattie analyserer i sin unike, banebrytende og meget anerkjente studie Invisible learning (2009) ulike faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte. I alt 80 millioner elever inngår i studien. Lærernes fagkompetanse alene gir nokså moderat effekt. Lærerne må tillegg ha evnen til utøve tydelig klasseledelse, inngå positive relasjoner med elevene og ikke minst variere undervisningen/opplæringen.
Derfor bør videreutdanningsstrategien nedtones noe til fordel for mer statlige midler til etterutdanning som i større grad kan disponeres innenfor det kommunale handlingsrommet.
Etterutdanning kan dessuten i større grad knyttes til kompetanseheving hele personalet involveres i og forplikter seg til å følge.
Slik var det i de første årene av Kunnskapsløftet. Det er ingen ting som tyder på at denne satsingen på etterutdanning alt i alt ga dårligere kompetansehevingseffekt, snarere tvert i mot.
Mitt forslag er derfor å dele den statlige potten i to: 50% av midlene øremerkes videreutdanning, 50% etterutdanning.
