Veien til en nettbasert læringsressurs i engelsk for 9. klassetrinn

Våren 2002 utlyste Læringssenteret (nå Utdanningsdirektoratet) et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet var å lage en modell for å utvikle framtidas nettbaserte læringsressurs i engelsk for ungdomstrinnet.

Programvareprodusenten Norsk Interaktiv AS (NIAS), i samspill med en rekke samarbeidspartnere i Kristiansand, blant annet to ungdomsskoler og Høgskolen i Agder, fikk gjennomslag for sin søknad. Prosjektet startet opp desember 2002 og ble avsluttet desember 2004. Læringsressursen som ble utviklet heter eKit, hvor ”e” står for både engelsk og elektronisk, og ”kit” (utrustning) henspiller på at det er en ressurs.

Etter grundig utprøving i fire ungdomsskoleklasser, har Kristiansand kommune kjøpt lisenser i produktet til bruk i alle ungdomsskolene i kommunen. Tida er derfor inne til å fortelle leserne av Utdanning om den, og gi interesserte en anledning til å prøve ut en demonstrasjonsversjon.

Oppdraget fra Læringssenteret var omfattende. For utviklergruppa innen prosjektet har det betydd atskillig nybrottsarbeid på veien fram til den ferdige ressursen.

I denne artikkelen ønsker vi fra Institutt for engelsk som medvirket i prosessen, å kommentere noen av de faglige valgene vi sto overfor, og presentere strukturen og innholdet i eKit. Vi vil også kort redegjøre for noen av de tilbakemeldingene vi har fått fra elever som har prøvd ut eKit. Men først vil vi si noe om språklæringssynet vi har bygd ressursen på og litt om forskjellige læringsstiler.

Læringssyn
Det var bred enighet i prosjektgruppa om at ressursen skulle bygge på et konstruktivistisk læringssyn. EKit skal hjelpe elevene til selv å utvikle sin kommunikative kompetanse i engelsk ved å tilby et bredt spekter av aktiviteter som fremmer allsidig språklæring. Utvikling av elevers kommunikative kompetanse er nedfelt i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolens fagplan i engelsk for ungdomstrinnet (L 97), og bygger på blant annet Stephen Krashens språklæringsteorier, Europarådets språklæringsframstøt og Lev Vygotskijs læringsteorier.

Stephen Krashens hovedtese er at tilegnelsen av et andrespråk er så lik tilegnelsen av morsmålet, at den beste framgangsmåten er å sørge for at elever får tilgang til rikelige mengder av forståelig, og helst autentisk, ”input” på andrespråket. Tilegnelsen av andrespråket vil da foregå som en naturlig og ubevisst prosess.

Ifølge Krashen fører ikke bevisst innlæring av grammatikalske strukturer til en god språklæringsprosess, men til at hjernen fungerer som en ”monitor”, noe som kan virke direkte hemmende på språkutviklingen (Krashen, 1987:129). Kritiske røster blant dagens språkforskere hevder at ensidig satsing på ”input-hypotesen” fører til at elevene uttrykker seg mer flytende på andrespråket, men at det synes å gå på bekostning av språklig korrekthet. Dermed anbefaler de en balansert tilnærming med fokus på både bevisste og ubevisste læringsprosesser (Drew og Sørheim 2004:23).

Europarådet har i sin definisjon av kommunikativ kompetanse presisert at den består av flere delkompetanser: lingvistisk kompetanse, sosiolingvistisk kompetanse, sosiokulturell kompetanse, tekstkompetanse og strategisk kompetanse (van Ek 1986:36).

Læringsmodellen til den russiske læringspsykologen Lev Vygotskij har også hatt betydning for faglige valg i eKit. Ifølge denne modellen lærer elevene best gjennom dialog og aktivitet. I modellen understrekes det at de unge trenger råd og støtte i sine læringsbestrebelser fra voksne og fra dyktigere medelever.

Lærerens rolle er å bygge opp et ”stillas” som hjelper eleven til å nå lenger i sin læring (Mitchell og Myles 1998:146). Dette er i tråd med den pedagogiske tenkningen uttrykt i L 97s generelle del: "Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger" (L 97:28) og i den spesifikke engelskfaglige del: "Elevene skal få oppdage og undersøke språket …" (L 97:223). Utviklere mener at eKit fungerer som et nettbasert ’stillas’ som kan supplere, men ikke erstatte, lærerens veiledning.

Læringssynet bak eKit etterstreber en balanse mellom å gi elever mest mulig meningsfylt ”input” og å sette søkelyset på formverket og språkbruk for å utvikle lingvistisk kompetanse, samt strategisk, sosiokulturell og sosiolingvistisk kompetanse (Drew og Sørheim 2004:117; Willis 2004:6).

Utviklere har også forsøkt å skape en balanse som ivaretar elevers forskjellige læringsstiler. Vi vet at noen lærer best ved å ta i bruk kinestetiske metoder, andre foretrekker mer auditive kanaler, mens andre utvikler kunnskap best gjennom visuell påvirkning.

Mange unge i dag liker bilder bedre enn tekst, og mange foretrekker tekster framført til musikk. Andre forskjeller i læringsstil beror på om elever helst vil arbeide alene eller i par og grupper, og om de er selvstendige eller avhengige av autoriteter (Harmer, 2001:42-44). I eKit er det derfor tatt i bruk lyd, bilde og tekst, samt foreslått mange typer aktiviteter. Ressursen stimulerer til samarbeid og diskusjon i noen oppgaver og til selvstendig arbeid i andre.

Valg av kulturreferanser
Den engelskspråklige verdenen er veldig omfattende, så et valg av kulturreferanser måtte foretas. Valget falt på Storbritannia og USA, fordi Norges kulturelle, geografiske og økonomiske forbindelser med disse to nasjonene har lange tradisjoner. Her fulgte vi L 97 som definerer det området som: det språkområdet vi har nærmest tilknytning til geografisk, kulturelt og språkhistorisk (L 97:223).

Mange nordmenn har slektninger i Midtvesten, så den regionen ble valgt som en naturlig innfallsport til USA. En lokal forankring ble skapt i form av en fiktiv by i Minnesota, "Winnipoga". For å sikre forbindelsen med dagens virkelighet ble en skole i Minnesota kontaktet, og de ansatte der sendte mye video- og annet materiell.

Utviklergruppa reiste til London for å skaffe virkelighetsnært materiell til kapitlene om Storbritannia. I tillegg ble York, vikingbyen i Nord-England, trukket inn, siden det eksisterer en sterk historisk tilknytning der til Norge. EKit har således mye autentisk materiale i form av videoinnslag om hverdagen til britisk og amerikansk ungdom.

Valg av struktur
Å finne en oversiktlig struktur ble viktig relativt tidlig i prosessen med å lage ressursen. Jo flere elementer som ble lagt til, jo viktigere ble det å ha en grunnleggende struktur.

Regien som ble valgt, er bygd opp i analogi med en bok, dvs. med ”kapitler” og ”sider”. Hvert kapittel har tilnærmet lik struktur knyttet opp til et avgrenset tema. Kapitlet innledes med en bildesekvens eller videosnutter som appetittvekker, deretter kommer en episode fra en rammefortelling, fulgt av en del forståelsesoppgaver.

Disse sekvensene etterfølges av en litterær tekst, et dikt og språklige oppgaver. Kapitlet rundes av med forslag til prosjektoppgaver med utgangspunkt i kapitlets tema.

Selve kjernen i eKit er rammefortellingen, en ”mini-såpe”, som handler om to fiktive unge amerikanere, Winona og Shawn, representanter for det multikulturelle USA. I senere kapitler møter vi to unge briter, Samantha og Peter.

Alle er 15 år gamle - samme alder som brukerne av eKit. Til denne fortellingen knyttes videosekvenser og utdrag fra ungdomslitteratur som tar opp forhold som berører ungdom, slik som flytting til nye bosteder, sport, ferieopplevelser, skolehverdagen, konflikter, kamerater og kjærlighet. Viktige sosiokulturelle aspekter som slaveri i USA og kongehuset i Storbritannia, er også tematisert.

Hovedmenyen på eKit ser slik ut:
Welcome 
Chapter 1 - Moving to the Mid-West 
Chapter 2 - Going shopping 
Chapter 3 - School begins 
Chapter 4 - Meeting Mrs. Olsen 
Chapter 5 - Their hard work rewarded 
Chapter 6 - Sports in the USA 
Chapter 7 - Arriving in London 
Chapter 8 - Visiting an English school 
Chapter 9 - English history 
Chapter 10 - Shop till you drop
Extra  

Andre innebygde ressurser er: ”Language Corner”, nettprat-funksjon, elektronisk elevmappe, elevprogram, administrasjonssystem, videokonferanse, e-post og en metodisk veiledning.

Valg av billedmateriell
Siden vi lever i en tid da bilder er nesten like viktige som skriftlig tekst, ønsket utviklergruppa at det visuelle skulle ha en framtredende plass i ressursen. En tegner fikk i oppdrag å lage persongalleriet i rammefortellingen; mange fotografier og enkle animasjoner ble brukt. Dermed har hver side i rammefortellingen en tegning eller et bilde relatert til innholdet.

Skolen i Minnesota sendte flotte videointervjuer der deres elever forteller om skoledagen sin og andre emner. Intervjuer med fire ungdommer på en skole i London ble også lagt inn som autentisk billed- og lyddokumentasjon.

Valg av litterære tekster
Mye og variert autentisk lesestoff var også noe utviklergruppa ville satse på i tråd med Krashens ideer om at språktilegnelse går via å konsumere mengder av forståelig ”input”.

Vi ville gjerne stimulere gutter til å lese mer ved å fange deres interesse. Derfor satset vi på utdrag fra bestselgere innen prisbelønt ungdomslitteratur, bøker med spennende temaer. Fra et stort antall ungdomsromaner, noveller og dikt, endte vi opp med et utvalg som inneholder tekster av anerkjente forfattere og diktere, blant andre Louis Sachar, Bernard Malamud, Avi, Louise Erdrich, Anne Fine, Malorie Blackman, Tim Bowler, Allen Ginsberg, James Baldwin, Linval Quinland og Jackie Kay.

Siden det språklige kompetansenivået blant 9. klassinger varierer, og vi ikke kunne forvente at det er like lett for norske ungdommer å lese de samme bøkene som ungdommer fra engelskspråklige land, satset vi på utdrag som vi mente passet til ”gjennomsnittseleven”. Noen tekster vil likevel gi de flinkeste elevene utfordringer.

For elever med spesielle behov ble alle de litterære tekstene tilrettelagt i en kort versjon, og i alle lengre tekster i ressursen er det lagt inn små vinduer med ordforklaringer som dukker opp når eleven holder musen over vanskelige ord.

Valg av språkoppgaver
Språkoppgaver har fått en viktig plass i ressursen, fordi vi ville forsikre at elevene får en mulighet til å utvikle sin lingvistiske kompetanse. Vi har prøvd å legge til rette for at elever kan tilegne seg et metaspråk for å snakke om språket, og opparbeide en bevissthet om uttalen av engelske språklyder og strukturer, samt om sjangervalg.

Språkoppgavene i hvert kapittel fokuserer lyd-, ord-, setnings- og tekstnivå for å gjøre elever bevisst språkets oppbygging og innøve vokabular. Det er dessuten så mange språkoppgaver at ulike elever kan arbeide med noe tilpasset deres nivå og behov. Elevene får umiddelbar respons på om de har svart riktig og kan dessuten samle poeng underveis.

De fleste oppgaver er hyperkoblet til et ”stillas”, tilleggsressursen ”Language Corner”. Den er lagt opp som et oppslagsverk elevene kan bruke etter behov, med alfabetisk ordnete forklaringer på grammatikalske emner og særtrekk ved ulike sjangrer.

Valg av prosjektoppgaver
Prosjektoppgavene er tett knyttet til temaene i kapitlene. De er i utgangspunktet tenkt som miniprosjekter, og alle har hyperkoblinger til relevante, kvalitetssikrede internettadresser. Tanken bak prosjektoppgavene er å oppmuntre elevene til å utforske et emne på egen hånd, presentere det i klassen og legge det ferdige arbeidet inn i sin elektroniske mappe.

Under skrivingen kan de sende utkast til læreren som e-post direkte fra ressursen, eller be om tilbakemelding fra medelever. EKit tillater samskriving på det samme dokumentet slik at skrivingen blir prosessorientert og interaktiv. Alt kan publiseres på klassens eget nettsted ved bruk av elevprogram-verktøyet.

Mangfoldet i prosjektoppgavene er stort, fordi utviklergruppa har vært opptatt av å treffe forskjellige elevers interesser. Noen av oppgavene er av en slik karakter at de kan brukes som større tverrfaglige prosjektoppgaver.

Metodisk veiledning
Den metodiske veiledningen gir lærerne råd om bruken av ressursen; den kommer til å foreligge i ressursen og i papirformat. Her får læreren tips om forskjellige innfallsvinkler til arbeidsstoffet, fulgt opp med konkrete eksempler. Her finnes også skjematiske oversikter over hva ressursen inneholder, hva tekstene handler om og hvilke oppgaver som finnes i de ulike kapitlene.

Basert på erfaringer fra uttestingen av ressursen i forsøksskolene, finnes det også en liste over feller som lærere bør styre unna, og over hvilke fordeler bruken av en nettbasert læringsressurs innebærer.

Hva sier elevene?
Elevenes synspunkter på eKit har blitt satt under lupen flere ganger, ved at forskere fra Fakultet for pedagogikk ved Høgskolen i Agder har fulgt all utprøving ved hjelp av et elektronisk monitorprogram. Dette blir beskrevet i en egen rapport fra følgeforskerne.

12 elever, seks fra hver forsøksskole, ble også intervjuet i slutten av september 2004. Disse elevene sa seg stort sett fornøyd med eKit; alle foretrakk den framfor vanlig undervisning, eller ville ha den like mye som vanlig undervisning. De satte stor pris på eKits multimedialitet og på nettprat-funksjonen.

Rammefortellingen hadde de fleste likt, fordi de kunne identifisere med rollefigurene. Nesten alle sa de hadde lest originalversjonene av de litterære tekstene. Noen av forståelsesoppgavene fant de spennende fordi de inneholdt et konkurranseelement. Video- og språkoppgavene syntes de var variert og hadde inspirert dem til å jobbe selvstendig.

De sa de hadde hjulpet hverandre en god del, men at de også kunne få hjelp fra læreren hvis de trengte det. En gutt med svake prestasjoner i engelsk sa at han kunne få mer hjelp fra læreren mens klassen arbeidet med eKit, for da var de andre så konsentrerte om sitt eget arbeid. Få syntes ressursen var vanskelig, med unntak av en gutt som syntes det var for mye lesing.

Elevene påpekte en del tekniske problemer fordi programmet henger seg opp av og til, spesielt ved videosnuttene. En oppdatert datamaskinpark med bredbåndtilknytning er nødvendig for å bruke ressursen. Det var et stort sett positivt syn som kom fram under disse intervjuene, mer enn under de tidligste undersøkelser hvor ressursen ennå ikke hadde funnet sin form.

Konklusjon
Vi føler vi trygt kan anbefale eKit som en svært anvendelig ressurs i engelskundervisningen. Styrken ligger i at den digitale teknologien som er brukt har åpnet nye muligheter i utformingen av læremiddelet og gitt mye større frihet enn den tradisjonelle læreboka gir.

Et stort mangfold av ressurser er inkorporert i eKit. Den autonome eleven gis handlingsrom til å legge opp sitt eget læringsprogram. Dessuten er nye former for evaluering basert på mappemetodikk mulig siden eleven kan samle tekster og lydfiler i en elektronisk mappe.

Læreren gis spillerom til å tilpasse undervisningen til den enkeltes behov og kan følge elevaktivitet gjennom verktøyet som gir adgang til hver enkelt elevs tidsbruk og progresjon. Det ligger et stort læringsfremmende potensial i at de svakeste elevene føler at de får mer hjelp av læreren mens de jobber med eKit enn i vanlige undervisningstimer. Kort sagt, det virker som eKit er som en gutt sa: ”En ålreit måte å lære engelsk på”.

Demonstrasjonsversjon
De leserne av Utdanning som nå har fattet interesse for eKit, kan få tilgang til et kapittel og foreta sin egen vurdering av ressursen. Gjesteinngangen til demoversjonen finnes på hjemmesiden til programvareprodusenten Norsk Interaktiv AS (NIAS): www.norskinteraktiv.no

Velg Prosjekt i toppmenyen, deretter 4K engelsk i venstremenyen og til slutt eKit demo (også i venstremenyen). Dere får da opp kapittel 6. Ved å åpne lenkene til ”Language Corner” og ”Culture Corner” vil dere ha adgang også til begge disse tilleggsressursene.

De som ønsker å prøve ut kapitlet med en hel klasse, bes ta kontakt med Randulf Roaldsnes ved Norsk Interaktiv for å klarere hvordan det best kan gjøres (randulf.roaldsnes@norskinteraktiv.no).

Innsenderne er tilknyttet Institutt for engelsk, Høgskolen i Agder

Litteratur:
Drew, I. og Sørheim B.: English Teaching Strategies. Oslo: Samlaget (2004)
Harmer, J.: The Practice of English Language Teaching. Harlow, Essex: Longman (2001)
Krashen, S.: Principles and Practice in Second Language Acquisition. London: Prentice-Hall (1987)
Mitchell, R. og Myles, F.: Second Language Learning Theories. London: Arnold (1998)
van Ek, J. A.: Objectives for Foreign Language Learning. Vol. 1. Strasbourg: Europarådet (1986)
Willis, D.: ’Towards a new methodology’. In English Teaching Professional, Issue 33, ss 4-6. (2004)