Valgresultatet må repekterers – også før valget

Det er fantastisk og tragisk når en av Utdanningsforbundets mest sentrale tillitsvalgte går ut og avdekker forbundets komplette mangel på evne til å kjempe medlemmenes sak slik Kolbjørg Ødegaard og Bjørnar Mjøen gjør i nettoppslaget publisert på Utdanningsnytt.no den 07. juni 2013.

For meg som medlem spiller det ingen rolle hvilke innflytelse forbundets sentralstyre har på den generelle politikken som føres i kongeriket Norge. Jeg er, som alle andre forbundsmedlemmer, fullt ut i stand til å skille mellom de forskjellige politiske regjeringsalternativene jeg som velger står ovenfor til høsten, uten hjelp fra forbundet.

Det er to forhold som er viktig for meg at forbundet hjelper til med.
– Det ene er rolleutøvelsene mellom oss som jobber på skolen jeg er ansatt
– Det andre er hvor mye jeg får i lønn.
Dette er ikke forhold som for meg som lærer påvirkes spesielt og eksplisitt av hvilke politiske tanker som sitter i regjering. Forholdene på skolene som må ivaretas innenfor et generelt regelverk og lønn springer ut ifra hvilke verdi vi setter på oss selv og i hvilke grad vi er i stand til å skaffe oss forbundsledere som tør å kjempe vår sak. Noe som heller ikke har med partipolitikk å gjøre.

I det norske skolesystemet er det et faktum at lærere er sakket grufullt langt bak lønnsmessig. Politiet er den eneste store grupperingen innen offentlig tjenesteyting som har fått til noe som kan minne om bedre lønns og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Lærerne, Ødegaard/Mjøen sine medlemmer, har ikke kommet godt ut. Derfor kan jeg ikke forstå annet enn at det er sine egne jobber som sentralt tillitsvalgte de referer til når Mjøen snakker om at det blir mer trøblete under en blå-blå regjering.

Etter min mening skal sentrale tillitsvalgte være generaler klar til kamp for medlemmene, ikke lakeier for en gitt partipolitisk gruppering. Generaler som forsøker å mobilisere sine krigere til å kjempe generalenes kamp for generalenes komfort har ingen berettigelse i min verden. Slike generaler bør fjernes og erstattes med kampvillige generaler. Politiet har oppnådd sine forbedringer gjennom konfrontasjoner og gjennom å opptre sleipt på grensen (men ikke over) til uanstendighet i utvalgte situasjoner der sentrale politikere har blitt sittende igjen med svarteper i velgernes øyne. Politiet har vært ledet av mannlige generaler som har kjempet politimedlemmenes kamp, ikke kvinnelige lakeier.

Utdanningsforbundet var i en situasjon med slike muligheter under lønnsoppgjøret nå i våres. Dog uten generaler som var villig til å kjempe medlemmenes kamp. Forbundet valgte isteden, som gode lakeier, å la regjeringen slippe unna nok en gang.
Da kunne det vært på sin plass å mobilisere medlemmene i forhold til det nasjonale valget, fordi det ville vært del av et arbeid med å forbedre lønnsforholdene til oss medlemmer. Nå blir det bare kvalmt, fordi hensikten er å påvirke medlemmene til å bruke sin stemmerett som velger slik at jobben som politikerlakei blir mindre trøblete. Det er overhodet ikke legitimt.

Mye av det andre Utdanningsforbundet driver med påvirkes i betydelig grad av hva som står i partienes programmer som konsekvens av at partienes politikk. Som varierer. I vårt demokrati er det å velge mellom disse alternativene velgernes jobb, ikke arbeidstakerorganisasjonene. I Utdanningsforbundet har medlemmene forskjellig politiske tilhørigheter. Og slik er det meningen at det skal være. Det er også meningen at endringer som konsekvens av borgernes politiske valg skal respekteres ved at bl.a. arbeidstakerorganisasjoner spille på lag med regjeringen uansett politisk ståsted til sentrale tillitsvalgte medlemmer.

At Ødegaard på slutten slenger på noen obligatoriske ord om valgfrihet, bare forsterker irritasjonen som ligger til grunn for mitt budskap i denne teksten. Avslutningen til Ødegaard tydeliggjør at de er klar over at de har overskredet sitt mandat, men regner med tilgivelse bare de slenger på noen formildende fraser.

Jeg vil ha meg frabedt at min arbeidstakerorganisasjon forsøker å påvirke meg i mitt stortingsvalg. Sentrale tillitsvalgte som ikke klarer å forstå dette eller som tror de kommer til å oppleve det som trøblete å samarbeide med en blå-blå regjering bør umiddelbart bli veiledet til å si ifra seg sine verv som sentrale tillitsvalgte, da de ikke kan være kapabel til å delta i et fritt og demokratisk styresett.