Uten enkeltvedtak - ingen klagerett 

Blir lærerne og førskolelærerne systemorientert til å mene at henvisning av barn til utredning hos PPT er politisk ukorrekt? Blir de påvirket til å tro at spesialundervisning = segregering og dermed uklokt å ønske? Blir foreldre anbefalt ikke å søke om å få sitt barn sakkyndig utredet?
 
Blir PPT systemorientert til å mene at utredning av enkeltindivider er uhensiktsmessig? Blir skolen pålagt å omfordele beregnede midler til spesialundervisning til å organisere tilpasset undervisning for alle? Hvem sikrer at den enkelte elev får det han/hun har krav på? Er kommunen/politikerne klar over hva som kan skje hvis foreldrene bruker makta si mot denne systemorienteringen?
 
SAMTAK-programmet avsluttes i år etter å ha pågått i tre år. Målsettingen var bra, men i den realistiske kommunehverdagen har programmet forårsaket en utvikling og praksis som kan gå feil. Ideen bak SAMTAK var å gjøre strukturelle endringer i systemet rundt det barnet som trengte spesiell tilrettelegging, slik at dette barnet fikk bedre hjelp.
 
Bare å ta tak i det individuelle barnet, trekke det ut og gi det spesialundervisning i en isolert setting, uten samtidig å gjøre noe med systemene rundt, var ikke fruktbart. Det ble hevdet at det var ufunksjonelt og hemmende. I det nye systemet skulle det satses like mange ressurser som tidligere og en innså at prosessen med å endre systemet for PPT-ansatte og skolens personale ville ta lang tid.
 
Redusere enkeltvedtak
PPT har endret praksis, med mindre vekt på utredning, mot å gå inn i læringsmiljøet for å arbeide med strukturer, rutiner og systemer der. Konsekvensen er at i de aller fleste kommuner har antallet sakkyndige tilrådinger og følgende enkeltvedtak gått ned.
 
I noen kommuner er tallene drastiske - fra 8 prosent enkeltvedtak i grunnskolen før SAMTAK til 0,8 prosent nå. I andre kommuner er det gjort rene administrative vedtak som sier at i vår kommune skal ingen ha spesialundervisning etter enkeltvedtak - alle skal få tilpasset opplæring. Dette er lovstridig!
 
Evalueringen av SAMTAK har vist at kommunikasjonen ut til foreldrene har vært mangelfull. Involverte parter har ikke klart å formidle den langsiktige, ideelle intensjonen bak endringen fra individrettet til systemrettet tydelig nok til familiene med barn som trenger spesiell tilrettelegging. Foreldrene til disse barna blir engstelige for at strukturendringene er gjort for å gi til de andre barna fra de midlene som skulle blitt brukt til deres barn.
 
Svært betenkelig blir det når kommuner bruker SAMTAK-ideen som grunnlag for å gjøre økonomiske innsparinger. Ved å redusere spesialundervisningstimer med kvalifisert personale og igangsette støttetiltak med økt voksentetthet og da bruke ufaglærte assistenter, kan store midler spares.
 
Forskerne Mari Anne Sørlie og Thomas Nordahl har med ulik bakgrunn pekt på det betenkelige i at assistentbruken i de spesialpedagogiske tiltakene øker, den er nå oppe i 40-50 prosent av ressursbruken totalt. Kritiske journalister i Kommunal Rapport har pekt på det samme.
 
Oppsummeringen fra utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter for skoleåret 2001/2002 viser reduksjon av enkeltvedtaktimer over hele landet sammenlignet med årene før. Samtidig viser tallene at de få som nå får vedtak om spesialundervisning ofte er gitt et økt timetall. Men hva med kvaliteten i tilbudet hvis størstedelen av timene gjennomføres av assistenter?
 
Utdanningsforbundet, både på fylkes- og sentralleddet, har fått henvendelser og brev fra lærere og tillitsvalgte som mener dette går feil vei. De peker både på konsekvensene for elevrettigheter og på forverringen i elevenes og lærernes arbeidsvilkår i denne systemendringen.
 
Professor Kjell Skogen ved Institutt for spesialpedagogikk, som er i avslutningsfasen med en evalueringsrapport omkring L97 om hvordan vi har lyktes med inkludering, bekrefter at engstelser fra foreldregruppen omkring systemendringen har økt sterkt den siste tiden.
 
Klageretten
Utdanning hadde 25. september i fjor artikkelen "[LENKE]". Spesialpedagogikk nr. 5, 2002 hadde søkelys på et utvalg norske rettsavgjørelser der kommuner og fylkeskommuner er blitt saksøkt av elever for mangelfull identifisering av lærevansker og oppfølging. Artiklene peker på de juridiske sidene ved de individuelle rettigheter som eleven har etter lovverket.
 
Å søke om å få sakkyndig utredet din vanske hos PPT er en uavkortet rettighet enkeltindividet har. Den sakkyndige kan tilrå spesialundervisning - eller ikke - ut fra om kartleggingen viser behov og nytte av spesialundervisning, slik lovteksten angir rammer for.
 
Uten sakkyndig utredning kan ikke skoleeier fatte enkeltvedtak om ekstraressurs til tiltaket.
 
Uten enkeltvedtak er klageretten på omfang og innhold i opplæringen borte. Uten klar dokumentasjon på hvordan en vanske er kartlagt og hjelpetiltak satt inn, står skoleeier svakt dersom klage på manglende/mangelfull opplæring fremsettes i etterkant.
 
Loven ser mest hen mot individets rettigheter - retten til utredning, retten til spesialundervisning og retten til å få enkeltvedtak om ressurser til å gjennomføre den tilrådde spesialundervisningen. Spørsmålet vil komme om det systemrettede arbeidet ivaretar barnet med behov for spesiell tilrettelegging godt nok.
 
Konsekvensen kan bli at foreldre vil bruke domstolene for å få sin rett til hjelp til sitt barn.
 
Universell rett og det nødvendige   
PPT blir stående i to motstridende oppdrag. Dette blir påpekt av Helge Vreim, tidligere leder av avdeling for skoleledere i Norsk Lærerlag. PPT skal sikre den individuelle retten, på vegne av foreldrene. Samtidig skal de i SAMTAK medskape tilbud, innen gitte rammer, på vegne av systemet. To svært ulike begreper i juridisk forstand, et nødvendig tilbud og en rettighet, blir blanda.
 
PPT arbeider i det systemrettede arbeidet etter hva som er mulig innenfor rammene, hva som er nødvendig. Et nødvendig tilbud kan porsjoneres ut - til en pris. En universell rettighet slik som paragrafene 4 og 5 i opplæringsloven gir, kan ikke trues (tilbudet kan reduseres fra det tilrådde - dersom alle andres tilbud også reduseres tilsvarende).
 
Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune skal være habil og uavhengig. PPT må ta vare på sin integritet, og må på vegne av foreldrene stå opp på rettigheten. Foreldre vil måtte stole på PPT i forhold til at barnet/den unge får rettigheten sin. Dersom foreldre får inntrykk av at PPT driver mest for kommunen, vil de bruke makta si. Og PPT kan komme i den stilling å skjule for at ikke foreldre får argumenter for sin sak.