Utdanningspolitisk duell skapte engasjement

Rundt 130 deltakere stilte opp da Utdanningsforbundet arrangerte duell mellom Ine Marie Eriksen Søreide (H) og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) ble invitert til valgkampdebatt i Utdanningsforbundets nye konferansesenter i Lærernes hus.

- Er det forskjell på en blå og en rødgrønn skolepolitikk, spurte Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland da hun innledet til debatt.

- Alle regjeringsalternativ er ikke så ferdigsnekra, men uansett hvem som sitter med makten etter valget, så viser spørreundersøkelser at utdanningspolitikk er viktigste sak for velgerne. Det betyr at partienes synspunkter kan være en avgjørende faktor for utfallet av stortingsvalget, sa Hjetland.

Se web-tv fra debatten her

Hun stilte også spørsmål om hvorfor utdanningspolitikk så langt har vært lite debattert i valgkampen.

- Er årsaken at motsetningene ikke er så store lenger? Har SV glidd eller Høyre glidd?

Hjetland sa videre at et lands utdanningspolitikk handler om hva slags samfunn vi vil ha.

- Det er et stort og viktig oppdrag lærere og førskolelærere har, sa hun.

Så gikk hun over til utfordringene: - Det trengs mange kompetente og kvalifiserte pedagoger. Dette poenget har vi løftet fram. Minst halvparten av de tilsatte i barnehagen må være førskolelærere. I tillegg må det lovfestes en minstestandard for lærertetthet, slik SV nå har foreslått, sa hun.

Hjetland er skuffet over at regjeringen ikke har fått til større økning i lærertettheten. Hun mener årsaken er at den lokale styringen er for svak: - Sentrale og lokale politikere skylder på hverandre. Sterkere sentral styring må til.

I tillegg ønsker hun seg flere tiltak mot frafall og et ekstra løft for yrkesretting av undervisningen.

- Denne høsten har færre elever fått læreplass. Flere opplever seg som skoletapere og kan ende som arbeidsløse, sa hun.

- Hun håper flere vil søke seg til lærer og førskolelæreryrket og at flere blir værende.

Møttes for tredje gang

- Dette er tredje gang Bård Vegar og jeg møtes i dag, så det er ingen mangel på debatter om skolen. Men at mediene ikke er like interessert kan være frustrerende, sa Eriksen Søreide.

- For Høyre er det viktigste at alle barn lærer de grunnleggende ferdighetene. Det har betydning for hvordan de senere vil klare seg i jobb og hverdagsliv. De som ikke har tilegnet seg lese- og skriveferdigheter, sliter med å fylle ut søknadsskjemaer og det er de som har størst sjanse for å ende som sosialhjelpsmottakere, sa Eriksen Søreide og fortsatte:

- Dessuten må vi ha flere lærere. I dag har vi for mange ufaglærte assistenter i skolen. Så må vi styrke kompetansen til lærerne. For med gode og kompetente lærere kan du få til det aller meste. Vi har mange slike kompetente lærere i skolen i dag, men vi trenger flere, sa hun.

Eriksen Søreide mener det er alvorlig at hver fjerde elev på yrkesfag ender med å ta studieforberedende i stedet for fagbrev: - Det gir risiko for frafall. Derfor må vi få til mer praksisrettet teori. Høyre har også foreslått å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, men vi har ikke fått støtte fra regjeringen.

Hun vil se barnehagen som en del av utdanningsløpet. Derfor mener hun kvaliteten på tilbudet viktig. - Vi er for lengst forbi den tiden da barnehagen var en oppbevaringsplass for yrkesaktive foreldre. Det er ikke godt nok når Norge har lavest pedagogtetthet i barnehagen i Skandinavia, sa hun.

Eriksen Søreide vil også frigjøre mer tid til at alle lærere skal få gjort jobben sin:

- Det betyr at vi Ikke må gjøre skolen til en arena som skal løse alle samfunnsproblemer. Vi må også ansvarliggjøre foreldre og andre yrkesgrupper i samfunnet, sa hun.

Vil intensivere innsatsen

Kunnskapsminister Bård Veger Solhjell snakket om de områdene der han mener regjeringen må intensivere innsatsen.

- Vi trenger god kompetanse i skole og barnehage. Det betyr flere pedagoger, men også andre yrkesgrupper. Så er vi i gang med å lage en ny lærerutdanning, vi satser på et kompetanseløft for lærerne og vi har også satt i gang en ny rektorutdanning i høst.

Både skole og barnehage har behov for økt kvalitet og kvantitet, mener statsråden: - Når det gjelder etter- og videreutdanning, mangler vi ikke penger, men kvalifiserte vikarer. Skoler vegrer seg for å gi lærere fri. Derfor trengs et sterkere nasjonalt styringsverktøy, sa han.

Statsråden skrøt av at det er blitt 3000 flere lærerårsverk i skolen, et tall som er omstridt. Han var også innom kravet til tilpasset opplæring for alle elever. Men organisering av undervisningen vil Solhjell ikke blande seg i: – Dette må overlates til pedagogene på den enkelte skole, sa han.

Han innser at byråkratisering av skolehverdagen er et problem og han lovet å arbeide med forenkling: - Rektorrollen brukes til økonomisk og administrativ styring og rektor har for liten tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Vi må se på hvilke administrative oppgaver vi kan rydde i, sa han..

Kompetanse hos personalet i barnehagen er også et felt regjeringen nå arbeider med. - Nå er vi snart i mål med antall plasser og lavere pris. Nå må vi satse på kvalitet og innhold. Det mangler 4000 førskolelærere. Samtidig er flere ferdigutdannet og i jobb og frafallet er gått ned. Det er det positive.

Solhjell vil også ha gratis kjernetid i SFO fordi han mener det har betydning for barns læring. Han ønsker mer praksis på ungdomstrinnet og derfor prøves det nå ut en ordning med praktiske valgfag.

Kunnskapsministeren går også inn for lovfestet rett til læreplass. Og han vil ikke ha flere eksperimenter og reformer: - Vi vil ikke ha flere private skoler, karakterer fra 5. trinn og mer tester. Det som trengs er flere pedagoger og bedre oppfølging av hver elev, sa han og fikk applaus.

Hårete mål

Debattleder Aslak Bonde sa at Høyre har programfestet at pedagogtettheten skal opp. SV har ikke gjort det samme. Men begge politikere sier de er opptatt av å gjøre noe med situasjonen.

Solhjells svar var: - Vi har fått så mange flere barn i barnehagen at det er umulig å løse situasjonen i ett til to år. Vi må bruke tre, fire. Men vi har nå satt av nesten 1000 nye plasser til utdanning og videreutdanning av førskolelærere. Likevel har utbyggingstakten vært høyere enn nyrekrutteringen.

Ine Marie Eriksen Søreide sa at alt for mange barnehager nå driver på dispensasjon fra forskriften om pedagogtetthet i barnehagen. Hun sa også at pedagogtettheten blant lærere ikke er god nok.

- I Oslo må vi opprette en ny skoleklasse i uka for å holde tritt med elevtallsøkningen. Samtidig er 11.000 lærere i andre yrker. Skal vi få dem tilbake må noe gjøres med lønnen. Lav lønn bidrar i negativ retning, sa Søreide og fikk applaus.

Så la hun til: - Selv om vi har lavest pedagogtetthet i barnehagen i skandinanvia vil SV ha gratis obligatorisk barnehage for femåringer.

”Det mangler ikke på store, hårete mål hos min sidemann”. Ine Marie Eriksen Søreide

Solhjell sa at SV jobber for en likelønnspott. Den vil særlig slå ut for yrkesgruppen førskolelærere siden 90 prosent er kvinner.

Forsøk med karakterer

Heller ikke Eriksen Søreide ønsker seg store reformer i neste stortingsperiode. Men hun vil ha justeringer i Kunnskapsløftet og forsøk med karakterer på barnetrinnet. Det vil fange opp de som sliter på et tidligere tidspunkt, mener hun.

Hun nevnte en samtale hun nylig hadde med to lærere som har gått av med pensjon. - De sa at da man på 1970-tallet fjernet karakterene på mellomtrinnet førte det til en nedgang i læringstrykket. Karakterer er ett av flere virkemidler som kan gi bedre faglige resultater, men når departementet setter foten ned for forsøk, får vi jo ikke prøvd dette ut en gang, sa hun.

- Det var Utdanningsdirektoratet som sa nei, på faglig grunnlag, sa Solhjell, som ikke støtter Høyres forslag om karakterer på barnetrinnet:

- Vurderingsarbeidet er det faglige feltet i skolen der det akkurat nå skjer de største forbedringene. Skolene har nå innført halvårsvurdering og jeg mener at denne formen for underveisvurdering er veldig bra. Mange kommuner har også satt i gang tiltak med skriftlig tilbakemelding til elever og foreldre. Foreldresamtalene er også blitt forbedret.  Nå må vi ikke ødelegge det som skjer, sa Solhjell.

Eriksen Søreide hevdet at det trengs en bedre overgang bra barnetrinn til ungdomstrinn og hun mener karakterer kan gjøre overgangen enklere: - Karakterene skal være et supplement til annen vurdering og er ikke den eneste vurderingen som skal gjøres.  Når karakterer gis på denne måten er de ikke skadelige, mener hun.

Midt i planeten

Solhjell ble bedt om å si om han vil ha kartlegging av alle barn i barnehagen. Statsråden svarte at han ikke ønsker seg ferdighetstester som på skolen. Samtidig har han sett nærmere på ulike metoder for å teste førskolebarns språkferdigheter og kartleggingsverktøyene som brukes er nyttige. Statsråden sa samtidig at han mener barnhagen er en bedre arena for testing enn helsestasjoner.

En førskolelærer som er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet på Smøla ville vite om førskolelærerne får mer tid til å gjøre jobben sin i sammenheng med økt krav til dokumentasjon.

Hun fikk ikke noe forpliktende svar fra statsråden, men Solhjell lovet å sette i verk tiltak for å rydde i administrativt arbeid på samme måte som i skolen.

Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet, sa at hun synes Solhjell er for lite ambisiøs og for pessimistisk i tiltakene for å skaffe flere førskolelærere raskt.  Bjerkestrand hevder det vil være mulig å gi førskolelærerutdanning til flere assistenter og fagarbeidere som allerede jobber i barnehagen.

Til det svarte statsråden:

- Der traff du meg midt i planeten. Jeg liker ikke å være pessimistisk. Bård Vegar Solhjell

Solhjell sa at han gjerne skulle fått tak i nok førskolelærere enda raskere, men hvis man skal ta hensyn til regjeringens mål om gratis plass for alle femåringer, tror han ikke det er mulig. Han har fått regnet ut at målet først vil kunne nås i 2012.

- Men blir vi gjenvalgt, lover jeg å stå på hver dag for flere plasser og likelønn. Mitt ønske hadde selvsagt vært at vi kunne gått enda fortere fram.

Lek og læring hånd i hånd

- Barnehagen er en viktig sosialiseringsarena der det stimuleres til lærelyst og nysgjerrighet. Her åpner barna lærings- og nysgjerrighetsvinduet, sa Ine Marie Eriksen Søreide.

Aslak Bonde mente det var en instrumentalistisk måte å se barnehagen på.

Da svarte Eriksen Søreide: - La meg heller si det sånn da, unger er nysgjerrige enten de er i barnehage eller ikke. Og foreldre som ikke har barn i barnehage benytter seg ofte av åpne barnehager som gjør at barna deres kan være sammen med andre barn og voksne.

- Er dere ikke redde for at det frie barnet som får pusle med sitt, blir presset inn i noe for tidlig, spurte Bonde.

- Det er ikke slik som mange tror at Høyre mener at før var det lek i barnehagen og nå er det læring. Lek og omsorg går hånd i hånd med læring. Det er ikke enten eller. Barn lærer gjennom å leke. Dette er en suksessformular, svarte hun.

Solhjell fortalte en historie han har hørt av Helga Hjetland. Hun overhørte to barn i barnehagen som snakket om å begynne på skolen. De prøvde å forestille seg hvordan det kom til å bli.

Den ene sa: - Det er enkelt. Her regner vi i sandkassa. Men i skolen regner vi i klasserommet.

- Mange førskolelære og lærere skulle nok gjerne hatt en sekretær når de blir pålagt administrative oppgaver som går på bekostning av tiden til læring og lek. Men det får de jo ikke, sa Bonde.

- Vi må se på førskolelæreres muligheter for etter- og videreutdanning. Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende. Vi må også få opp et faglig miljø rundt barnehagene. Det står for dårlig til med den pedagogiske ledelsen i kommunene, sa Solhjell.

Solhjellfri sone

En lektor ved Berg videregående skole i Oslo ville vite hva Solhjell kunne gjøre med at Oslo kommune innfører tiltak på tvers av regjeringens politikk. – Det politiske flertallet i kommunen har erklært Oslo for Solhjellfri sone, sa han og fortsatte:

- Oslo er Høyres og Fremskrittspartiets utstillingsvindu for borgerlig skolepolitikk. Her innføres stykkpris og fritt skolevalg og på enkelte skoler er vi nå oppe i 36 elever i klassen. Det er også innført elevevaluering av lærerne og vi lurer på om evalueringen skal få konsekvenser for individuelle lønnsforhandlinger. Skal det bli slik at elevene bestemmer lærernes lønn? Og aksepterer du at Oslo er Solhjellfri sone, spurte lektoren?

En pensjonert lærer og lærerutdanner som representerte Senterpartiet ønsker seg flere og tydelig faglig godt skolerte lærere. Hun arbeider fremdeles i skolen som timelærer og hadde i fjor 14 elever med individuell opplæringsplan (IOP). Tiden vi har til å undervise elever er snart borte, sa hun.

Grunnskolelærer Jorunn Folkvord hevdet at de blå og de rødgrønne er skremmende enige om nødvendigheten av dagens testvelde i skolen. Og hun mener Oslo er verre enn andre steder.

- På nasjonale prøver må du som lærer utsette en elev for å sitte der i to timer selv om du er klar over at vedkommende ikke kommer til å makte å gjennomføre, sa hun og fortsatte:

- Og når det avholdes nasjonale prøver, er datarommet på skolen stengt. Hvordan skal elevene da bli gode på IKT? Spurte Folkvord.

- Kutt to timer av leseplikta, foreslo en lærer. Hun fikk ikke gjennomslag hos noen av politikerne, men Solhjell sa diplomatisk at han overlater slike drøftinger til partene i lønnsforhandlingene.

Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, hevdet at det ikke blir flere lærlingplasser verken ved å ta bort arbeidsgiveravgiften slik Høyre vil eller lovfeste retten til læreplass slik SV vil.

- I år falt enda flere fra. 25 prosent har ikke fått læreplass, sa Aahlin.

Økt lærertetthet

Knut Åsbrenn, grunnskolelærer på Nedre Romerike, sa at det trengs flere lærere for å kunne få til tilpasset opplæring.

Solhjell svarte at regjeringen ikke har gjort det godt nok i arbeidet med å skaffe flere lærere.

Aslak Bonde hevdet at SV ikke vil få gjennomslag for en norm for lærertetthet fordi Arbeiderpartiet har prioritert rettigheter for de gamle: - Du får ikke med din egen regjering, sa han.

Da protesterte Solhjell: - Jeg får med min egen regjering. Dette skal vi slåss igjennom, fordi denne normen trengs i skole-Norge. Før var det lokal handlefrihet som var viktig. Nå innser alle regjeringspartiene at det er nødvendig med mer sentral styring, sa han.

Eriksen Søreide hevdet at det er blitt 500 færre undervisningsårsverk i skolen med rødgrønn regjering og at selv om pengene har vært der, har det ikke blitt flere lærere.  Det er bevilget 43 millioner kroner mer til kommunene, men bare 3 millioner er brukt til økt lærertetthet. Jeg frykter at slike minstenormer som regjeringen nå vil lovfeste, bare blir en papirtiger. Det så vi når det gjaldt reformen som skulle gi raskere hjelp til unge med psykiske plager. 25 prosent får ikke innfridd behandlingsgarantien som ble gitt, sa hun.

”Er det ikke bedre med en papirtiger enn ingen tiger?” Aslak Bonde

- Problemet er at kun innsatsfaktoren blir målt. For eksempel har regjeringen brukt mer penger på de fattige enn forrige regjering gjorde. Men likevel har vi 85 000 fattige barn, sa Solhjell.

- Det er ikke nok med en norm. Det mangler stillinger for å få flere lærere ansatt, sa en lærer i salen.

Solhjell sa: - De tiltakene regjeringen har satt i verk for å øke lærertettheten, har fungert i noen kommuner. Andre lar være. Derfor trengs det mer statlig styring.

Statsråden sa at han er uenig i at det er et testvelde i skolen. Han mener det var riktig å innføre nasjonale prøver og kartlegginger, men at det har vært nødvendig å utforme testene bedre.

- Flertallet av lærerne synes nå at nasjonale prøver fungerer godt og jeg mener vi har kommet fram til en riktig balanse. Formålet med prøvene og kartleggingene er å sjekke hvem som faller igjennom. Dette er gode styringsverktøy. Utfordringen nå er ikke flere tester, men å bruke resultatene av de testene som er innført fornuftig. Det er opp til lærerne. Myndighetenes rolle er å sørge for økonomiske rammer, læreplaner og et etter- og videreutdanningssystem, sa han.

Økt kompetanse = økt lønn

- Det er lenge siden jeg var leder i Unge Høyre, så jeg vil ikke ta ansvaret for hva de mener om lærerevaluering. Jeg vil at det skal legges til rette for å utvikle lærernes kompetanse og at økt kompetanse skal gi økt lønn. Jeg finner det ikke naturlig å koble elevenes vurdering av lærerne direkte opp mot lønn. Men hvis elevene synes at du er en god lærer, vil det selvsagt være med å danne et grunnlag for hvordan rektor totalt sett vurderer deg som lærer, sa Eriksen Søreide.

Solhjell sa at regjeringen nå vurderer ulike tiltak for å stoppe frafallet på yrkesfag i videregående opplæring. Vi foreslår økt lærlingtilskudd, så ser vi på et mulig starttilskudd for bedrifter som tar inn læringer. I tillegg vurderer vi en type samfunnskontrakt for å skaffe nok folk innen for eksempel helse- og omsorg. For eksempel ser vi på muligheten for en toårig opplæringsrett. Samtidig har vi ordinære læreplasser til alle yrkesfagelever som hovedmål, sa han.

Eriksen Søreide hevdet at teoretiseringen av yrkesfagene er et stort problem samtidig som offentlig sektor er en versting når det gjelder å ta inn lærlinger.

- Institusjonskokk er eksempel på et fagområde som nesten ikke har læreplasser, sa hun.

- I Hedmark står fire av ti elever uten læreplass. Det offentlige må forplikte seg tydeligere.  De må for eksempel vurdere mulighetene for inntak av læringer i forbindelse med inngåelse av kontrakter. Lovfestet rett er ikke veien å gå, mener hun. - Hvordan skal man i så fall gjennomføre dette? Hva slags sanksjoner skal man ha?

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ville vite hva politikerne ønsker å få til med en ny lærerutdanning.

Eriksen Søreide tok utgangspunkt i evalueringen av lærerutdanningen som nylig ble gjennomført: - Den viste svak ledelse ved institusjonene, manglende faglig fordypning, for dårlig praksisopplæring og høyt frafall. En av institusjonene hadde 51 prosent frafall. Her må hver institusjon ta tak i hvorfor alt dette skjer og så følge opp. Hvis det ikke skjer, hjelper det ikke med ny rammeplan, sa hun.

Karakterbasert inntak eller fritt skolevalg?

Flere ville vite hva Høyre vil gjøre med privatskoleloven og fritt skolevalg hvis partiet får makten.

- Bare i Oslo lå 2000 plasser klare for godkjenning ved regjeringsskiftet, sa en lærer.

- Rekordmange fikk innfridd sitt førstevalg i Oslo i høst. Høyre mener elevenes valg av skole ikke bare skal være bostedsbestemt. Fritt skolevalg gjør at flinke elever fra Oslo øst får mulighet til å velge en populær videregående skole i indre by, sa hun.

Yrkesfaglærer Rune Lang fra Hellerud videregående skole i Oslo hevdet at det Høyre vil ha er karakterbasert inntak. Det er ikke det samme som fritt skolevalg: - Ordningen fører til at de flinkeste elevene samler seg på populærere skoler i indre by, mens de svakeste må ta til takke med et tilbud på en skole utenfor sentrum med et langt lavere karaktersnitt, som for eksempel Hellerud, sa han.

Eriksen Søreide hevdet at Stovner videregående skole, som var nedleggingstruet, fikk et oppsving etter innføringen av ordningen med fritt skolevalg: - Høyre vil ha strenge kriterier. Det skal ikke være fritt fram for alle til å etablere skole. Dessuten vil de fleste elever gå på nærskolen, sa komitélederen.

Solhjell sa at 22.000 plasser i private skoler lå klare til godkjenning da den rødgrønne regjeringen tok over makten: - Friskoleloven som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker gjeninnført, er en rettighetslov. Det betyr at alle skoler som oppfyller kriteriene for godkjenning må godkjennes.

Avbyråkratisering av skolen

På spørsmål om byråkratisering av skolen og det såkalte tidsbrukutvalget sa Solhjell at skolen nå er forpliktet til å følge rundt 30 handlingsplaner. Det dreier seg om alt fra svømmeopplæring, til arbeid mot spiseforstyrrelser og informasjon om seksuelle overgrep:

- Alt dette er gode formål hver for seg.  Jeg har ikke noe galt å si om målene i noen av handlingsplanene. Men vi må spørre oss hva lærerne kan makte.  Skal alle handlingsplaner følges, må lærerne ha et større støtteapparat på skolene og i kommunene, sa han.

Eriksen Søreide mener at opplæringssjefene, som ble fjernet ved overgangen til såkalte tonivåkommuner, ville kunne avlastet skolens personale.

Komitélederen vil også ha en forpliktende plan for lese- og skriveopplæring for voksne. En slik plan ble etterlyst av en lærer ansatt i voksenopplæringen i Oslo.

- Vi trenger en plan som går over ti år. Her er det et stort felt å ta tak i. Jeg har hørt mange rystende historier fra voksne som ikke har fått den opplæringen de har krav på, sa Eriksen Søreide.

- Stå på videre. Du har vår fulle støtte. I Oslo, der de borgerlige har flertall, kan du gjøre en forskjell, var tilbakemeldingen Eriksen Søreide fikk fra salen.

Møtet ble avsluttet med at Helga Hjetland takket for at de to toppolitikerne brukte to timer i det nye konferansesenteret i Lærerens hus til å debattere skolepolitikk. Etter å ha forsikret forsamlingen om at Utdanningsforbundet ikke tar partipolitiske standpunkter oppfordret hun alle til å bruke stemmeretten 14. september.