Undervisningsmetoder i Kunnskapsløftet

Dette er et fornuftig prinsipp. Didaktiske drøftinger bør foregå av aktørene, nært elevene, noe som tillater tilpasning til lokale forhold og den enkelte lærers/skoles preferanser. Det man mister med dette prinsippet er muligheten til å bruke planverket som et middel for nasjonal debatt og påvirkning når det gjelder undervisningsmetodikk.

Vi som satt i læreplangruppene oppfattet raskt denne begrensningen. Vi hadde mange visjoner og ideer til hvordan undervisningen bør foregå i våre respektive fag. Måtte alle disse utelates? Å, langt ifra! Også de nye fagplanene gir retningslinjer, både av mer generell art og nokså konkret til enkelte fagemner. Hovedtypene er:

Innledningen. I matematikkplanen beskriver innledningen hva den overordnede målsettingen med faget er (å løse problemer, å kommunisere i og med matematikk og å bruke verktøy), og den beskriver generelle prinsipper for hvordan undervisningen skal foregå (som det å veksle mellom ulike aktivitetsformer og å vektlegge sammenhenger i faget). Begge disse aspektene legger føringer som skal være pregende for undervisningen.

De grunnleggende ferdighetene. For alle fagene vil fokuset på disse gi tydelige føringer for hvordan undervisningen bør foregå. I matematikk er det særlig viktig å framheve beskrivelsen av muntlige ferdigheter. Her skal elevene ”stille spørsmål, argumentere, ... delta i samtaler, kommunisere ideer”. Dette innebærer at lærere ikke utelukkende kan stille elevene spørsmål som kun krever et enkelt tall som svar, noe som for mye har preget norsk skole.

Kompetansemålene. De fleste fagene har beskrevet noen kompetansemål som i stor grad presiserer undervisningsmetoder. Dette skyldes dels et ønske om å formidle metodiske ideer til lærerne og dels at metoder i noen tilfeller henger sammen med de faglige målene. I matematikkplanen står det for eksempel at elevene etter andre trinn skal kunne ” bruke tallinjen til beregninger og til å angi tallstørrelser”.

Dette er et viktig punkt fordi erfaringer fra andre land har vist at en metodikk på småtrinnet bygget opp omkring bruk av tallinje er svært gunstig for å utvikle elevenes tallforståelse og deres evne til regning, hoderegning spesielt. Her til lands har dette vært fraværende. Derfor var det viktig å få det introdusert som metode gjennom læreplanen.

På disse måtene legger også Kunnskapsløftet føringer for hvordan undervisningen bør foregå. Den nasjonale læreplanen har ikke mistet sin funksjon som pådriver for utviklingen av undervisningen i de enkelte fagene. Nå gjenstår det for skolene og lærerne å følge opp!

Artikkelforfatteren er 1. amanuensis ved matematikkseksjonen, Høgskolen i Oslo, allmennlærerutdanningen. Han ledet læreplangruppa i matematikk for Reform 2006 og var med i evalueringen av Reform 97.