Typisk norsk å være god

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er ofte blitt sitert med utsagnet hun kom med for over 20 år siden. Det kom i forbindelse med en nyttårstale etter at det virkelig løsnet for de norske idrettsutøverne, og gull-, sølv- og bronsemedaljer haglet over oss. Siden da er vi blitt vant til at Norge skal ligge helt i toppen, i alle fall i vinteridretter. Det ser ut til at mange også forventer at norske elever skal ligge helt i toppen i den internasjonale PISA-undersøkelsen.

I forrige uke ble resultatene fra den siste undersøkelsen presentert, og den viser at norske 15-åringer ligger under gjennomsnittet i matematikk og har falt tilbake siden 2009. I naturfag er det omtrent ingen endring siden forrige undersøkelse, og i lesing er norske elever fortsatt noe bedre enn gjennomsnittet i OECD-landene.

Det blir av mange understreket at PISA-undersøkelsen ikke er noe internasjonalt mesterskap, men den blir likevel brukt som en klar indikator på hvilke land som lykkes og hvilke land som lykkes mindre. Vårt naboland Finland har hele tiden vært blant de beste landene i PISA-sammenheng, og mange har tatt turen dit for å undersøke hva som er så spesielt med den finske skolen.

De fleste har funnet ut at det ikke er snakk om noen enkel trylleformel, men det handler blant annet om en god og populær lærerutdanning, om trygge og stabile rammer, om en offentlig skole med høy status og om tidlig innsats. Det siste har også lenge vært et honnørbegrep blant politikere her i landet, men i praksis skjer det lite. I Finland tar de ekstra grep i de første skoleårene, og det er lite byråkrati knyttet til tiltakene som settes i verk.

I et annet naboland, Sverige, er PISA-resultatene nok en gang blitt møtt med sjokk og vantro. Oppslagene i media har vært sterke, og mange lurer på hvorfor svenske elever gjør det dårligere og dårligere. Bildet er helt sikkert sammensatt – som det er i alle andre land – men en faktor som flere peker på, er privatiseringen av skolen. I Sverige er det en høy andel av friskoler, og flere av dem har slitt de siste årene. Tidligere i år gikk en av de største friskolekjedene konkurs, og flere tusen elever mistet sin skoleplass. Nå har andre eiere overtatt en del av skolene, men privatiseringen har ikke akkurat vært noen suksesshistorie. Vår nye kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, har gjort det klart at noe lignende ikke skal skje her i landet.

Norge har og bør fortsatt ha store ambisjoner på utdanningssektoren. Ikke for å komme på topp i PISA-undersøkelsen, men fordi norske barn og unge har krav på et godt utdanningstilbud. Da trenger de mange gode lærere, lærere som har tid, som får det faglige påfyllet de trenger og som blir motivert og inspirert til hele tiden å yte sitt beste.