Tibet i flammer

De fleste er døde, og forteller med all tydelighet om hva mange mener om Folkerepublikken Kinas styre – og brutale okkupasjon – av Tibet. Dette er utvilsomt fjorårets mest underrapporterte begivenhet!

Kineserne forsøker med alle tenkelige – og utenkelige – midler å legge lokk på begivenhetene, og spesielt er disse flammende protestene et ømtålig tema – for å si det pent. Knyttneven er som vanlig svaret på disse fortvilte protestene, og det er selvsagt forbundet med strenge straffer å forsøke og formidle til omverdenen hva som skjer i Tibet. Og det overrasker neppe noen at det – som vanlig – er Dalai Lama og eksilregjeringen i Nord-India som får skylden for å stå bak disse splittelsesaksjonene for å skade kinesiske myndigheter. Og kineserne tviholder på myten om at Dalai Lama ønsker at Tibet skal bryte med Folkerepublikken Kina og danne en egen uavhengig tibetansk stat.

Dette er så feil som det kan bli. Dalai Lama har for lengst akseptert selvstyre innenfor Folkerepublikkens grenser. Han har helt klart akseptert kinesisk kontroll med forsvars- og utenrikspolitikk. Men man krever respekt for tibetansk kultur, religion og respekt for menneskerettighetene – også i Tibet.

Folkerepublikken Kina tror imidlertid at tiden arbeider for deres sak. Etter Dalai Lamas død har de nok planer om å få utpekt en ny – og lojal – Dalai Lama. Og dermed skulle Tibet-spørsmålet være løst! Det gjenstår å se om dette slår til. Det motsatte kan like godt skje. Unge, sinte tibetanere kan ta både til gatene og opp i fjellene for å kjempe for et uavhengig Tibet og forkaste den nåværende Dalai Lamas ikke-voldelige linje. Derfor burde det absolutt være Folkerepublikkens interesse å få til en forhandlingsløsning med den nåværende tibetanske eksilregjeringen. Dalai Lama har som kjent gått av som tibetanernes politiske leder. Ingen burde være tjent med at disse flammende protestene også i 2013 blir en del av Tibets triste hverdag!