Tegning, et redskapsfag

Jeg underviser i realfag, som er om den fysiske verden vi lever i. En viktig måte å beskrive den på er med bilder, det være seg skisser, studier eller grafiske fremstillinger.

Den som tegner et bilde av noe observert eller noe tenkt er nødt til å finne ut hvordan det henger sammen, størrelsesforhold og plassering av elementene. Det er mye læring i å tegne fritt etter modell ved først å studere den, og så få det ned på papiret.

Tegning er ikke knyttet til skriftspråk, og kan brukes uansett språkkunnskaper; det være seg dysleksi. annet morsmål eller generelle lærevansker.

Innen biologiske fag roper forskere på høyt nivå varsku fordi tegneferdigheter ikke prioriteres. De vitenskapelige tegnerne er en utdøende rase. Det er vanskelig å erstatte håndtegninger når noe skal beskrives på en skikkelig måte, så det er lett å se alt som er karakteristisk.

Jeg har ofte apt med billedkunstnere som snakker om å se. Jeg vet også at det et en viktig del av å tegne, og å lære. Lære med forståelse, ikke ramse opp faktasetninger på kommando.

Du må lære å SE for å kunne tegne. Den som kan se verden har mulighet for å oppdage mer av mangfoldet rundt seg.

Småbarn tegner frimodig bilder av verden, men så skal det bli kunst, og det må bli pent og riktig. Det tryggeste er å laste ned bilder, og eventuelt farge dem selv. Å tegne selv blir ikke fint nok, og denne hånd- og åndsverksferdigheten blir ikke undervist som det redskapsfaget det burde være.

Jeg treffer nesten bare elever (i videregående) som unnslår seg for å bruke blyant og papir når de skal beskrive noe. Hva har skjedd med selvtilliten, troen på at de kan? Har tegneferdigheter mistet verdi gjennom mange år uten bruk? Lider alle av penhetsangst – bare det perfekte er brukbart?

Tegninger brukt i kommunikasjon skal ikke være perfekte gjengivelser. De skal være forklaringer. Det mindre viktige kan utelates, størrelser og streker tilpasses hensikten i forhold til motivet.

I Bergen har vi et Jeg kan ikke synge – kor. Nå vil jeg ha et Jeg kan ikke tegne – kor, for barn og voksne i alle aldre. Tegne fordi det er kjekt, kan læres, gir god stemning og faktisk kan være ganske nyttig. De som ikke tør kan bli med og se – de kan nok lures med. 

Tegneopplæring, for både å bedre selvtilliten og ferdighetene, må inn i skolen igjen. Jeg fikk noe, men det er oi, 50 år siden.