Full skjæring om lærernes lønnssystem

Det var under meklinga i siste hovedtariffoppgjør i 2004 at KS og arbeidstakernes hovedsammenslutninger ble enige om å sette ned et partssammensatt utvalg for å utrede uenigheten om lærernes lønnssystem. Utredninga tok sikte på å finne fram til hvordan lærernes lønnssystem skal være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling samtidig som skolen skal utvikles som en attraktiv arbeidsplass.

Utvalget mislyktes totalt med bli enige om konkrete forslag til endringer i lønnssystemet.
- Det viser at KS ikke ha vært opptatt av ordninger som gir lærerne en forutsigbar lønnsutvikling og etterutdanning. Vi mener at dagens lønnssystem er bedre enn det KS vil ha, sier Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin: Han har representert Unio i utvalget.

- Resultatet av partsutvalgets arbeid bekrefter med andre ord hvor steilt partene står mot hverandre foran vårens tariffoppgjør?
- Det viser hva KS ville med overtakelsen av hele forhandlingsansvaret for lærerne, nemlig å frata lærerne de rettighetene de hadde, sier Aahlin.

Enighet om lønnas betydning
Utvalget at lønn er ett viktig element for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass. I tillegg peker utvalget på at lønna har betydning for at lærere skal søke seg til og bli i skolen.

Videre heter det i utvalgets vurderinger og konklusjoner at ”det vil være en naturlig sammenheng mellom skolens og dermed lærernes behov for kompetanseutvikling – og skolens utvikling som en attraktiv arbeidsplass.

For å få et godt utvalg av studenter som velger lærerutdanning, er det av betydning at lønnssystemet gir en forutsigbarhet for lønnsinnplassering.

Med det klare ansvaret for kompetanseheving kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har fått gjennom ”Kunnskapsløftet”, og den klare utforming kravet om kompetanseheving har fått i § 10-8 i opplæringsloven”.

Lovbestemmelsen det vises til gjelder kompetanseutvikling og ordlyden er i sin helhet at ”Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.”

På bakgrunn av dette regner det partssammensatte utvalget med at arbeidsgiver tar dette ansvaret. I denne sammenheng peker utvalget på tariffbestemmelsen om at det bør være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

Splittelse mellom hovedsammenslutningene
Splittelsen i utvalget går ikke bare mellom hovedsammenslutningen og KS. Unio og LO mener at enigheten mellom Akademikerne, YS og KS om å endre lønnssystemet vil føre til at det ikke lenger er forutsigbart for arbeidstakeren. Det vil klart redusere skolen som en attraktiv arbeidsplass. Dessuten er det heller ikke i samsvar med det mandat utvalget skal forholde seg til, mener Unio og LO.

I vurderingen og forslaget til endringer fra Unio og LO blir det vist til at kompetanselønnssystemet har lange tradisjoner: Gjennom år har det vært med på å stimulere og motivere lærerne til å ta videreutdanning. Systemet har dessuten vært med på å sikre skoleverket kompetente og engasjerte lærere.

Her følger i sin helhet Unios vurdering og forslag. Unio står sammen med LO om merknadene:

LO – kommune og Unio mener det er nødvendig – og i samsvar med utvalgets mandat – å videreføre dagens kompetanselønnssystem i skoleverket. Dette lønnssystemet har lange
tradisjoner og har gjennom år vært med på å stimulere og motivere undervisningspersonalet til å ta videreutdanning. Videreutdanning bekostes til vanlig av den enkelte og uten at det gis stipend eller lignende fra den kommunale/fylkeskommunale arbeidsgiver.

Kompetanselønnssystemet har vært med på å sikre skoleverket kompetente og engasjerte lærere. Kompetanselønnssystemet har etter LO – kommune og Unios oppfatning vært det mest effektive hjelpemiddel for å stimulere til videreutdanning da den enkelte lærer får en forutsigbar minstelønnsutvikling ved ansettelse i skoleverket uansett hvor i landet vedkommende tar arbeid. Videre får læreren en forutsigbar lønnsutvikling etter bestått eksamen.

Videre stimulerer systemet til at lærere kan ta videreutdanning mens de er i stilling og på den måten er med på å utvide lærerkorpsets samlede kompetanse uten at vikarbehovet øker.

Det at en lærer får samme garanterte minstelønn uansett skoleslag eller trinn en arbeider på, er også med på å sikre nødvendig kompetansespredning i skoleverket, samtidig som det øker lærernes mobilitet, noe hele Skole – Norge tjener på.

Kompetanselønnssystemet fremmer også likelønn, da det passer den trend til å ta utdanning som vi nå ser der kvinner ofte tar en kompakt men kortere grunnutdanning for senere å utvide denne gjennom videreutdanning.

Stortingets flertall la også vekt på dette under behandlingen av ”Kultur for læring” (2003/2004) hvor det under pkt. 2.9” Kompetanse for utvikling” blant annet uttales: ”Dette flertall mener at også faglig fornyelse for lærere underveis i lærergjerningen er viktig for at de skal bli værende i skolen. Derfor er det viktig å gi rom for den enkelte lærers fornyelse og ikke ensidig legge vekt på skoleeiers behov”

LO – kommune og Unio mener at kompetanselønnssystemet slik vi kjenner det nettopp er med på å understøtte den målsetting som er gitt i utvalgets mandat. Kompetanselønnssystemet er et forutsigbart system som er med på å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass og et svar på det mandat utvalget har fått.

LO – kommune og Unio mener det ikke har fremkommet noen skolepolitiske eller andre moment som tilsier at det bør gjøres endringer i skolens kompetanselønnssystem om utvalgets mandat skal følges.

Forslagene fra KS, Akademikerne og YS om å endre systemet slik at det ikke lenger er forutsigbart for arbeidstakeren, vil klart redusere skolen som en attraktiv arbeidsplass. De forslag som er fremmet av KS, Akademikerne og YS er etter vår oppfatning ikke i samsvar med det mandat utvalget skal forholde seg til.

LO – Kommune og Unio tilrår at følgende avtalefestes fra 1.05.2006 som en videreføring av skoleverkets kompetanselønnssystem:
Tilsatte i undervisningsstilling innplasseres i stillingskodene (stk) 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med opprykk, 7964 Lektor og 7966 Lektor med opprykk etter reglene i tariffavtalen basert på normert studietid (studiepoeng/vekttall). Godkjenning av normert studietid (studiepoeng/vekttall) og realkompetansevurdering foretas av utdanningsinstitusjonene og kan ikke overprøves av tilsettingsmyndigheten.

Innplassering stk. 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med opprykk, 7963 Lektor og 7965 Lektor med opprykk, forutsetter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Praktisk
pedagogisk utdanning (PPU) teller ved innplassering med det antall studiepoeng/vekttall som utdanningen utgjorde på det tidspunkt den ble tatt, likevel slik at all godkjent praktisk pedagogisk utdanning fastsettes til minst 30 studiepoeng/10 vekttall. De som fyller de faglige kravene og har fag som er med i læreplanene for vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste får minstelønn som om vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet.

Stillingskode 7961 Lærer
Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning fra universitet eller høyskole tilsvarende 3 års normert studietid (180 studiepoeng/60 vekttall), innplasseres i stillingskode 7961 Lærer

Stillingskode 7962 Adjunkt
Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høyskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall), innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt

Stillingskode 7963 Adjunkt med opprykk
Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7963 Adjunkt med opprykk

Stillingskode 7965 Lektor
Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen ellergodkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå, innplasseres i stillingskode 7965 Lektor

Stillingskode 7966 Lektor med opprykk
Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høyskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med opprykk

Morsmålslærer
Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever og som har godkjent lærerutdanning og eventuelt tilleggsutdanning fra Norge og hjemlandet, innplassers i stillingskodene 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med opprykk, 7965 Lektor, 7966 Lektor med opprykk etter reglene i tariffavtalen om normert studietid.

Merknader:
Tidligere godkjent kompetanse
Alle med lærerutdanning godkjent etter tidligere regler eller ved dispensasjon, har fremdeles gyldig kompetanse. Disse innplasseres i stillingskoder lik den godkjenning de fikk. Innplassering i stillingskode etter videreutdanning skjer ut fra samlede studiepoeng/vekttall.

Videreutdanning
Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra det tidspunkt vedkommende har gjennomført tilleggsutdanningen. Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn.

I tillegg til universitets- og høgskoleutdanning skal videreutdanning for faglærere i yrkesfaglige studieretninger tatt utenom universitets- og høyskolesystemet (f.eks. ett fagbrev i tillegg til det som gir tilsettingskompetanse) godkjennes som videreutdanning og gi grunnlag for innplassering i ny stillingskode. Ett ekstra fagbrev vurderes lik 60 studiepoeng

Faglærere i yrkesfaglige studieretninger
Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, 2-års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og 4-års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring og pedagogisk kompetanse (PPU) med avlagt eksamen før 01.08.99, innplasseres i stillingskode 7961 Lærer. Er pedagogisk kompetanse (PPU) tatt etter 01.08.99, innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt.

Morsmålslærer med andre kvalifikasjoner enn godkjent lærerutdanning
Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever som har ikke har godkjent lærerutdanning fra Norge eller hjemlandet, tilsettes midlertidig oginnplasseres i stillingskode 7961 Lærer.