«Talentfull, høyt presterende eller evnerik. Kjært barn har mange navn»

Kunnskapsministeren har satt ned et utvalg som skal se på hvordan skolen kan ivareta de høyt presterende elevene i undervisningen. Utvalget skal levere en offentlig utredning neste høst.

Det blir svært spennende å se hva utvalget kommer frem til. Uavhengig av hvilke tiltak de presenterer, kan skolen allerede i dag gjøre noe. Lærere og elever kan bidra slik at det blir mer tilpasset opplæring.

Etter opplæringslova paragraf 1-3 har alle elever rett på undervisning tilpasset deres evner og forutsetninger. I en hektisk skolehverdag hvor alle må prioritere, tenker man ofte at dette først og fremst handler om at de elevene med svakest resultater skal få ekstra tid og støtte. Selv om dette er forståelig, må skolen alltid være bevisst på sitt oppdrag, nemlig å gi tilpasset opplæring til alle.

Lærere har et stort ansvar. For selv om elever har krav på tilpasset opplæring, ser vi at for mange ikke får en reell tilpasset opplæring. Det er skapt en holdning om at de klarer seg uansett. Det er svært synd og hemmende for denne elevgruppen. De trenger utfordringer for å utvikle seg. Det er her lærerne må trå til. 

Lærerne må høre på elevene. Det er ingen andre enn eleven selv som best vet hvordan man selv lærer. Elevene må få mer fleksibilitet og ikke nødvendigvis ha samme undervisning som majoriteten av klassen. Lærerne må gi undervisning og oppgaver tilpasset det høye nivået disse elevene har. De har behov for dybdelæring, utfordringer og problemløsning på et nivå som kan være over lærerens. Lærere må ha tillit til elevene. De ønsker å lære og må få mulighetene til dette, også utenfor tradisjonelle undervisningsmetoder.

Skolen trenger mer fleksible rammer, og vi i Elevorganisasjonen har flere tiltak som vil bidra til mer tilpasset opplæring og en bedre skole. Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elev. Vi ønsker høyere lærertetthet med maksimalt 20 elever per klasse. Dette for at læreren skal ha tid til å bistå alle elevene, samt tilpasse undervisningen bedre.  For at elevene som er høyt presterende skal utvikle seg på skolen er vi avhengig av dyktige lærere.

Forsering er et veldig godt eksempel på tilpasset opplæring og noe vi ønsker mer av. At elever kan ta enkelte fag ett eller flere klassetrinn opp, er viktig for å føle mestring og utfordringer for elevene. Elever i hele landet bør ha mulighet til å ta fag på videregående når de går på ungdomsskolen, og at elever på videregående bør kunne ta fag på høyskolen og universitetet.

Et annet eksempel kan være en oppmyking av minstetimetallet og gi elever mulighet til å kvittere ut fullført fag tidligere. Eksempelvis kan dette gi elever mulighet til å ta flere fag enn hva som kreves. Elever som ønsker å ta to mattefag på VG2, for å kunne ha et ekstra programfag på VG3, bør få anledning til det.

Vi mener at elevene og lærerne sammen kan skape tilpasset opplæring for alle i klassen. Får vi i tillegg mer fleksible rammebetingelser, kan den tilpassede opplæringen elevene får, bli betydelig bedre. For det holder ikke å si at de klarer seg uansett.