Ta et tak for det idiomatiske språket
Mange språklærde i landet roper nå et varsko: Det idiomatiske språkområdet er kommet helt i bakleksa og man spør seg om store deler er i ferd med å dø helt ut.
Fraseologien, et språks særegne uttrykk, faste formuleringer og ordkombinasjoner, uttrykk med fast språkdrakt fra stort til smått, blir ikke viet tilstrekkelig oppmerksomhet fra dem som er satt til å styre språkutviklingen. Dette gir seg selvfølgelig utslag i en nesten helt fraværende opplæring i skoleverket, til tross for at fraseologien utgjør en viktig fundament i språket og dermed i landetes kultur. (I norsk språkvitenskap bruker man vel mest begrepet idiomatikk, som egentlig begrenser seg til faste uttrykk som er kortere enn en hel setning og større enn enkeltord). Den skal lete godt som finner noe konkret om slik opplæring i programmene for ungdomsskolen og den videregående skole. Dessuten råder jo den totale valgfrihet.
Språkopplæringen for innvandrere er tatt hånd om av Utdanningsdirektoratet, som har et godt veiledende program for elever i videregående skole med kort botid i Norge, som det heter. Men som i andre program glimrer det idiomatiske språket, ord og uttrykk som brukes billedlig eller i overført betydning, med sitt fravær. Innvandrere står overfor utfordringen å lære språket, kulturen og samfunnets fungeringsmåte. En anerkjent språkforsker har sagt: «Å lære en kulturs idiomer og andre faste uttrykk er å dykke seg selv ned i den kulturen». Det tilsier at elevene må få smakebiter og gradvis mer og mer av de faste uttrykkene, et morsomt innslag i undervisningen også ved å sammenligne med eget språks uttrykk. Fremmedspråksentret har laget et komplett opplegg som kalles «Gjette betydningen av idiomatiske uttrykk» som det anbefaler skolene å anvende.
At dette ville være et nyttig og morsomt opplegg for vanlige norske skoleelever (og lærere) er hevet over tvil. Opplæringsbehovet er stort da de idiomatiske uttrykkene har det særpreg at den samlede betydning ikke fremgår av ordene eller elementene i uttrykket. Man må altså kunne uttrykkets korrekte form og dets presise betydning. Det gjelder fra de større som «feie noe under teppet» og de mer obskure som «kaste noen blår i øynene», til de enklere som «strø salt i såret» og «være på trappene». Man må altså vite at «å strø salt i såret» betyr «å øke noens smerte eller sjelelige kvaler, eller å angripe noen som fra før har det vondt». Om man i tillegg vet at det ofte er bevisst eller med vilje, har man uttrykket helt på plass i sitt vokabular. En stor del av de idiomatiske vendingene er formulert som sammenligninger, «sove som en stein», og «ha det som plommen i egget».
Metaforer er et vanlig begrep i dagligtalen. Dette er som kjent ord og uttrykk som brukes billedlig, man sier eller skriver en ting og mener noe annet, for eksempel «speil» i stedet for vannflate. Billedspråk kan på en kort og konsis måte uttrykke noe som ellers måtte forklares med mange ord, som en forkortet sammenligning. «Hun er en uslepen diamant» uttrykker på en elegant måte hennes potensial eller utviklingsmuligheter, (ofte på et bestemt område). «Gå på trynet», kort og fyndig, har to betydninger, «ramle eller falle framover» og «bryte sammen eller mislykkes». Igjen man må beherske den overførte betydningen. Språket inneholder haugevis av metaforiske enkeltord som «gås», «nåløye» og «papirtiger», (person eller stat som gir inntrykk av å være farlig, men som i virkeligheten er svak).
Ordspråkene sorter også inn under fraseologien. Dette er korte, velformulerte og ofte rytmiske hele setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter og betraktninger av forskjellig slag, som «når katten er borte danser musene på bordet», «det koster å være kar» og «liten tue velter stort lass». Ofte kan ordspråket forkortes eller justeres slik at det blir et vanlig idiomatisk uttrykk, «smi mens jernet er varmt», og som da kan varieres i tid og person, «snakk om å kjøpe katta i sekken» og «det gikk den veien høna sparker».
Stående uttrykk og faste formuleringer er altså en viktig del av språkets struktur. Dette også fordi vårt alminnelige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig. Det er hevdet at dannelsen av billedlige uttrykk i stor grad skyldes et slags menneskelig behov som ikke kan tilfredsstilles av nøktern normalprosa. Gjerne det. Uansett, når språklige bilder brukes i så stor grad er det fordi de ofte gir et mer presist og uttrykksfullt uttrykk for hva man mener enn lange forklaringer.
Tiden er moden for at utdanningsmyndigheter på ulike nivå og språkpåvirkere av enhver art forholder seg mer bevisst til det fraseologiske språket og dermed gjør sitt til å bevare norsk som et levende og rikt språk.
