Studieverkstedet - spesielt tilrettelagt for voksne

For at voksne skal kunne benytte seg av sin rett til opplæring på grunnskole- og videregående skoles nivå og sin rett til realkompetansevurdering, stilles det krav til det opplæringstilbudet kommunene og fylkeskommunene gir dem.
 
De voksne trenger et fleksibelt tilbud som er tilpasset deres behov. De har ofte en livssituasjon som er uforenlig med den tradisjonelle skolens «åtte til tre-hverdag», og som elevgruppe utgjør de en brokete forsamling med hensyn til behov og erfaringer.
 
For at en voksen skal kunne gjennomføre et opplæringsløp, er det viktig at tilbudet passer inn i den voksnes virkelighet. Opplæringa må ta hensyn til når og hvor det er mulig for den voksne å delta. Den må ta hensyn til ulike læringsstiler og læringsbehov, legge til rette slik at den voksne slipper å lære på nytt det han/hun allerede kan og helst gi folk mulighet til å bruke den tida de trenger på et fag.
 
Å skape et slikt opplæringstilbud krever nytenkning, fleksibilitet og mot av tilbyderne. Trylleformelen til suksess finnes ikke, men det finnes erfaringer med åpne og fleksible studieløp for voksne - studieverkstedet finnes.
 
Studieverksted gir muligheter
Studieverkstedet gir en reell mulighet til tilpasset opplæring. En kan etablere et studieverksted så å si hvor som helst - på en arbeidsplass, i folkebiblioteket, på en skole, på helsestasjonen eller virtuelt, løsrevet fra tid og sted. Det som trengs er læringsmateriell og en fleksibel veileder som kjenner sitt fag, kan studieteknikk og har noe erfaring med bruk av data.
 
De deltakerne som er med i et virtuelt verksted eller kan kontakte fagveileder over nett, har behov for tilgang på datautstyr, og noen vil ha behov for opplæring i bruk av dette utstyret. Studieverkstedet som læringsmiljø passer like godt for en arbeidsplass som for en skole. Ettersom studieverkstedet kan etableres der hvor folk er, gir det folk like muligheter til opplæring. Dette er altså en velegnet opplæringsmodell for Norge som har en spredt befolkning. Et studieverksted kan utgjøre en viktig ressurs for et helt lokalmiljø - også næringslivet. Nøkkelordet er tilgjengelighet.
 
Blir det deltakerne gjør det til
Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt, VOX, har erfaring med en studieverkstedsmodell for voksne innen fagene norsk, norsk som andrespråk, engelsk, samfunnslære, nyere historie, matematikk og naturfag. Modellen er blitt utviklet og utprøvd over to år. Selv om modellen er knyttet til allmennfagene, kan den overføres til annen opplæring.
 
I prinsippet er studieverkstedet det deltakerne gjør det til. Tilbudet blir til ved at deltakerne melder sine behov og ressurser omdisponeres. Tilbudet kan sammenlignes med en strikk som strekkes etter deltakerens livssituasjon, interesser, behov og anlegg. Deltakerne kan begynne når de selv vil i studieverkstedet, de kan arbeide i studieverkstedet til tider som passer dem, og de kan selv bestemme hvor lang tid de vil bruke på fagene, hvilke metoder de vil bruke og på hvilket nivå de vil arbeide.
 
Åpent og fleksibelt
Studieverkstedet er derfor et åpent og fleksibelt tilbud tilpasset brukerne, og fungerer både som et selvstendig læringsmiljø og som et supplerende tilbud til annen undervisning. Ulike deltakergrupper er representert i studieverkstedet ved VOX. Her finnes deltakere med privatiststatus, deltakere som ønsker elevstatus i studieverkstedet, deltakere som kombinerer klasse med studieverksted og deltakere som går i ordinære klasser og brukes studieverkstedet som støtte og sikkerhetsnett.
 
En annen viktig gruppe er de som kommer hit for å «prøve» og for å bli kjent med et fag før de virkelig satser på det. På den måten får disse deltakerne avklart hvorvidt de virkelig er rede til å ta fatt på en videreutdanning. Realkompetansevurdering og påbygging er også i regi av studieverkstedet.
 
En annen måte å organisere læring på
Den tradisjonelle skolen fyller opp klassene med «ukjente» deltakere. Deltakeren møter opp første skoledag og følger undervisninga slik den blir gitt. Det nye med studieverkstedet er at tilbyderen først tar imot deltakerne for så å gi dem ulike tilbud ut fra individuelle behov. Noen har behov for en tettere oppfølging og ønsker en sterkere sosial tilknytning. For dem vil kanskje en kombinasjon mellom klasse og studieverksted være det optimale.
 
En rektor på en videregående skole i Oslo uttalte at skolen trenger å organisere undervisninga på en annen måte. Ungdommene kjeder seg! I hele 14 år er hver eneste time bare det en kan vente seg. I studieverkstedet kan deltakeren selv definere hva han eller hun vil arbeide med og hvordan arbeidet skal skje. Men for at deltakeren skal klare det, må deltakerne ha kunnskaper om faget, ferdigheter innen studieteknikk og kjennskap til ulike arbeidsmåter.
 
I studieverkstedet kan deltakerne få erfaringer med ulike måter å lære på. De kan blant annet delta på forelesninger, på minikurs, i kollokviegrupper, prøve problembasert læring, arbeide i studiesirkler, få veiledning via e-post eller i studieverkstedet. Etter at de har fått erfaring med dette, kan de velge hvordan de vil lære.
 
Studieverkstedet har mulighet til å organisere grupper ut ifra deltakernes ulike læringsstiler og kan etablere disse gruppene når som helst i løpet av året. Studieverkstedet er heller ikke avhengig av å ha en viss mengde deltakere for å gi et fag- eller gruppe/klassetilbud. Studieverkstedet er en velegnet arena for gjennomføring av selve realkompetansevurderinga og ikke minst til å skreddersy individuelle påbyggingsløp.
 
Til bruk i livet
I studieverkstedet møter brukerne et arbeids- og læringsmiljø som gjør overgangen fra grunnskole og videregående skole til universitet og høgskoler, eller fra skole til yrkesliv, mindre besværlig. Mange av arbeidsformene i studieverkstedet har klare paralleller til arbeidsformer en finner ute i arbeidslivet.
 
Stillingsannonser spør ofte etter selvstendighet, samarbeidsevne, evne til å planlegge, at en er målorientert og at en kan overholde tidsfrister. Alt dette er viktige bestanddeler i læringsarbeidet i et studieverksted. Arbeidsformene virker mer kjent for dem som er i arbeid, selv om mange blir forundret over at «skolen» ikke er slik de tror.
 
I studieverkstedet lærer deltakeren å lære for hele livet, noe som er viktig i forhold til den raske samfunnsutviklinga som preger vår tid. Skal vi kunne henge med og være en del av både nåtida og framtida, må vi kunne klare å holde oss oppdatert. Livslang læring er en nødvendighet, men for å lære effektivt trenger vi erfaringer med og kunnskap om det å lære.
 
Nye opplæringsmodeller stiller nye krav til læreren. Det er derfor et behov for etterutdanning av lærere innen åpen og fleksibel undervisning. «Voksenundervisere i et nyt årtusinde» er et nordisk prosjekt støttet av Nordisk Ministerråd som prøver å se på hvilke temaer en felles nordisk etterutdanning for lærere i åpne og fleksible utdanningsløp bør inneholde. Det som til nå er kommet fram, er behovet for mer kunnskap om pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), om veiledning, om ulike læringsstiler, om hvordan fysiske rammer påvirker læring, om faglig og tverrfaglig samarbeid og om hvordan en utvikler godt materiell til bruk i selvstudium.
 
Krever kunnskap om organisering
VOX har erfart at et slikt åpent og fleksibelt tilbud som studieverkstedet krever kunnskap om organisering. Veilederen må følge opp mange ulike deltakere og snekre tilbud etter de behovene hver enkelt har. Når tilbudet er stort og deltakere med ulike læringsløp er mange, er det lett å miste oversikten - både for veileder og deltaker.
 
For at et pedagogisk godt tilbud skal bli vellykket er det viktig at en bruker tid på å finne de tidspunktene som passer for deltakerne. Den som best kan gjøre det, er veilederen som er i dialog med deltakerne. Det igjen betyr at veilederen legger sin egen timeplan når det gjelder veiledningstimer, minikurs, forelesninger m.m., og samtidig må tåle at tilbudet endres etter hvert. Veilederen og organisasjonen må være fleksibel.
 
Deltakerne må altså være med på å planlegge treffetider, sin egen framdriftsplan, leselister og så videre. De blir i større grad trukket inn i organiseringa av sin egen læring. Tilbudet er ikke fasttømret når deltakerne kommer, men blir til underveis. Det viktigste i starten er veiledningstimene.
 
Selvstendiggjøring
Åpne og fleksible tilbud og ansvar for egen læring krever en selvstendiggjøring av deltakeren. Mange voksne er svært tradisjonelle som elever. De liker at læreren har ansvaret og oversikten. Det føles trygt. Alt er som forventet.
 
Når deltakerne ikke får bekreftet sine fordommer, blir noen usikre og rådløse. De kan godt oppsøke en veileder i et studieverksted, men hva skal de spørre om? Hva forventes det av dem, og hva kan de forvente av tilbudet? Mange mangler bestillerkompetanse. Uheldige tilnærmingsmåter til det å lære må endres og deltakerne må få god innføring i tenkningen rundt studieverksted. De må vite hvilke gevinster det å lære på denne måten gir dem, og de må forstå hensikten med det veilederen gjør.
 
Deltakeren kan fort mistenke veilederen for ikke å kunne faget når veilederen hele tiden etterstreber en stor elevaktivitet og derfor sender ballen tilbake til deltakeren. I vårt samfunn har det hele tiden vært viktig å vise at en kan. Hvis veilederen holder sin kunnskap tilbake for å la deltakerne vise hva de kan, tror de kanskje at veilederen er inkompetent.
 
Samarbeid og tilgjengelighet
Å få deltakere til å samarbeide er ikke alltid lett. Spesielt når de ikke er tvunget sammen i en klasse. Mange voksne, særlig menn, er individualister og ser ikke behovet for å samarbeide med andre. Dette kan også skyldes usikkerhet og redsel for å få sin utilstrekkelighet avdekket. Det er likevel viktig å få deltakerne til å samarbeide. Ved å samarbeide må deltakerne snakke om fagstoffet, de utvider og utveksler perspektiv, de får et sosialt nettverk, og de får drahjelp av hverandre. En viktig oppgave for veilederne blir da å få til dette samarbeidet.
 
En veileder i et studieverksted må hele tiden tenke på hvor tilgjengelig han eller hun virker. Jeg kjente en guide en gang på et bygdetun som gjemte seg hver gang tyske turistbusser kom. Veilederen må passe på å være imøtekommende, oppsøkende og kontaktskapende uten å være forstyrrende.
 
Både deltakere og lærere har læring som et felles mål. De fleste har også gleden av å skape og gleden av å være i et sosialt samspill til felles. Studieverkstedet er som en levende organisme som utvikles av og i takt med deltakere og veiledere. Både deltakere og veiledere får et eierforhold til opplæringsmiljøet som forplikter og som fører til utvikling. Studieverkstedet har en demokratisk organisering, der veileder og deltaker er i et subjekt-subjekt forhold, og der respekten for enkeltindividet ligger til grunn. Prøv det!