Studenters rettigheter ved graviditet

For det første vil gravide studenter, og studenter som blir fedre, kunne ha rettigheter til ytelser etter bestemmelsene om fødselspenger og engangsstønad ved fødsel i folketrygdloven. Dernest er det også egne regler for ytelser fra Statens lånekasse i slike tilfeller.
 
Folketrygden har to former for ytelser ved graviditet og fødsel, nemlig fødselspenger eller engangsstønad ved fødsel. Fødselspenger er en løpende ytelse som trer inn i stedet for arbeidsinntekt, mens engangsstønad ved fødsel er et engangsbeløp som utbetales til mor ved fødsel dersom hun ikke har rett til fødselspenger. Poenget er altså at disse ytelsene er alternative.
 
Rett til ytelser fra folketrygden forutsetter at man er medlem i folketrygden. Som utgangspunkt er alle som har lovlig opphold i Norge automatisk medlemmer i folketrygden, hvilket innebærer at alle studenter med lovlig opphold er medlemmer av folketrygden, forutsatt at oppholdet her i landet er ment å være i minst 12 måneder.
 
Dersom man studerer i utlandet, opprettholder man medlemskapet i folketrygden automatisk dersom man mottar støtte i form av stipend eller lån fra Statens lånekasse.
 
Man har videre rett til å få opprettholdt medlemskapet i folketrygden dersom man studerer ved høyskole eller universitet i utlandet, selv om man ikke mottar støtte fra Statens lånekasse, forutsatt at man har nær tilknytning til Norge og har vært medlem i folketrygden i tre av de siste fem år. I slike tilfeller må man søke om å få opprettholde medlemskapet.
 
Det er videre grunn til å merke seg at de som etter slik søknad får rett til medlemskap i folketrygden, ikke nødvendigvis har rett til alle folketrygdens ytelser. Ved graviditet følger det av folketrygdlovens § 2-9, bokstav a at man i slike tilfeller bare får engangsstønad ved fødsel, med mindre Rikstrygdeverket etter søknad bestemmer at man også kan få fødselspenger.
 
Fødselspenger er en ytelse som kommer i stedet for arbeidsinntekt i den perioden man har svangerskapspermisjon. Som følge av dette er det et vilkår at man forut for permisjonen har hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før permisjonen, og at årsinntekten er minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. For øyeblikket er grunnbeløpet 58.778 kroner, dvs. at kravet til årsinntekt er 29.389 kroner.
 
Det er grunn til å merke seg at støtte fra Statens lånekasse ikke regnes som pensjonsgivende inntekt, og derfor ikke kan være grunnlag for beregning av fødselspenger.
 
For svært mange studenter vil kravet til årsinntekt være oppfylt, men man vil gjerne ikke ha hatt inntekt i seks av de siste ti månedene før svangerskapspermisjonen, og vil derfor ikke ha rett til fødselspenger fra folketrygden.
 
Dersom man oppfyller begge vilkårene får man fødselspenger beregnet etter samme regler som for arbeidstakere, i realiteten slik at dersom man velger 100 prosent dekning får man fødselspenger som tilsvarer lønnen i 42 uker, dersom man velger 80 prosent dekning får man samme kronebeløp som full lønn i 42 uker, men da utlagt på 52 uker.
 
Dersom far er student, vil han ha rett til fødselspenger i den perioden hvor han avvikler svangerskapspermisjon, forutsatt at far oppfyller vilkårene for slik stønad, dvs. en inntekt på årsbasis tilsvarende minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før han begynner permisjonen.
 
Studenter som ikke har rett til fødselspenger vil ha rett til engangsstønad ved fødsel etter folketrygdlovens § 14-12. Dette er en engangsytelse som er forbeholdt mor, dvs. at fedre som ikke har rett til fødselspenger fordi de ikke oppfyller vilkårene, som utgangspunkt ikke vil ha krav på engangsstønad ved fødsel. Fra dette finnes det noen unntak hvor mor dør under fødselen, eller hvor far overtar omsorgen for barnet og skal ha foreldreansvar alene.
 
Engangsstønaden utgjør for øyeblikket 33.584 kroner per barn, og utbetales etter at barnet er født.
 
Tatt i betraktning at mange studenter vil være henvist til engangsstønaden ved fødsel som eneste ytelse, er det fastsatt egne stønadsregler ved fødsel i Statens lånekasse, i tillegg til at man har visse særregler for tilbakebetaling og rentefritak.
 
Vilkåret for fødselsstipend i Lånekassen, er at man har vært under utdanning og har hatt rett til stønad fra Lånekassen i de siste seks månedene før fødselen. Stipendet kan gis for opptil 42 uker, og tilsvarer det man ville ha fått i stønad fra Lånekassen i samme periode. Både far og mor har rett til slikt stipend, i den forstand at de kan dele 33 av ukene mellom seg.
 
Det er en forutsetning for rett til slikt stipend at man tar permisjon fra studiene etter fødselen, og stipendet utbetales også dersom permisjonsperioden faller helt eller delvis i sommerferien.
 
Søknadsfristen for fødselsstipend er seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset som man har hatt fødselspermisjon fra, er slutt.
 
(Utdanning nr. 26/04)