Forsker: – Tvungen lønnsnemd må endres hvis offentlig ansatte skal få reell streikerett

Å slutte en streik med tvungen lønnsnemd må få en større politisk kostnad for regjering og storting, hevder forsker

Publisert Sist oppdatert

Isak Lekve er universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Fagorganisering er sentralt i hans kompetansefelt.

– Opplegget for tvungen lønnsnemd må endres hvis offentlig ansatte skal få reell streikerett, sier han.

Fredag ble streiken i kommunesektoren avsluttet ved at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Lekve meiner at Unios to siste streiker illustrerer problemet:

– Mitt inntrykk er jo at disse streikene ble avslutta svært lettvint. Det er vanskelig å tro at det ikke hadde vært mulig å finne løsninger som kunne holdt streikene i gang i de konkrete situasjonene som nå er brukt som argument for å avslutte streiken, sier han.

– Poenget med en streik er å ramme. Det er det som gir de streikende makt, fortsetter Lekve.

– Men i offentlig sektor må de streikende være svært forsiktige så de ikke rammer for hardt. Da blir det tvungen lønnsnemd. Dermed har ikke offentlig ansatte samme streikerett som privatansatte, sier han, og fortsetter:

– Vi trenger naturligvis regler for hvordan streik i offentlig sektor kan ramme. Men reglene bør ikke være slik at en regjering kan bruke tvungen lønnsnemd til å sette offentlig ansatte sjakk matt etter kort tid.

Danmark

– Hvordan skal vi få til det?

– I Danmark avblåses ikke en streik før spørsmålet om tvungen lønnsnemd har vært oppe i Folketinget. Jeg tror en liknende ordning ville hjulpet mye for å styrke streikeretten til offentlig ansatte.

– Hvordan da?

– De politiske kostnadene for både regjering og storting ville blitt større. Å godta tvungen lønnsnemd for en streik som er avslutta for flere uker siden er trolig lettere enn å si ja til lønnsnemd mens streiken pågår, sier Lekve, og fortsetter:

– Risikoen for at regjeringa ville få nei i Stortinget ville bli større om streiken ikke var avblåst. Dermed ville også de politiske kostnadene, i form av risiko for tapt anseelse, bli større for regjeringa.

Stortingsrepresentantene ville trolig også fått et tydeligere press til å vise hva de egentlig står for, ifølge Lekve:

Streik under votering

– Nå går Fremskrittspartiet til valg på høyere lønn til sjukepleierne. Men ut fra måten stortingspolitikere vanligvis opptrer under votering over tvungen lønnsnemd skal vi ikke ta for gitt at Fremskrittspartiet vil stemme mot tvungen lønnsnemd nå. Presset ville trolig vært større om sjukepleierne streika mens Stortinget voterte.

Handal: – Det vil ta tid å bygge opp tilliten til KS igjen

– Et viktig prinsipp i tariffsystemet er at lønn er ei sak mellom partene i arbeidslivet som politikere skal holde seg unna. Bør ikke det prinsippet bestå?

– Jo, men tvungen lønnsnemd er likevel en del av dette systemet. Og vi bryter ikke prinsippet om vi tydeliggjør at lønn i offentlig sektor er et politisk spørsmål. Hele styret i KS består av partipolitikere. Stortingspolitikere legger forutsetningene for lønningene i offentlig sektor gjennom sine bevilgninger, sier Isak Lekve, og fortsetter:

Streikende lærere på galleriet

– Bedre rekruttering til yrker som lærer og sjukepleier har vært et viktig argument for de streikende i Unio-strekene. Og rekruttering til disse yrkene er et politisk ansvar. Men en skole må ikke stenge om den ikke har kvalifiserte lærere, og de enkelte stortingspolitikerne trenger ikke se sitt ansvar lenger enn høyst fire år fram i tid. Så skolen rusler og går og politikerne kan ta det med ro. Streikende lærere på galleriet i Stortinget under avstemming om tvungen lønnsnemd kunne skjerpa den enkelte stortingspolitikers behov for å flagge hva de egentlig meiner, sier Lekve, og avslutter:

– Å ta etter det danske systemet er bare ett forslag til endring. Det er sikkert mulig å forbedre systemet på andre måter også. Men opplegget rundt tvungen lønnsnemd må etter min oppfatning justeres for å sikre offentlig ansatte sterkere streikerett.

Powered by Labrador CMS