STREIKEN ER OVER

Steffen Handal i Unio og Tor Arne Gangsø i KS.

Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd

Det går mot tvungen lønnsnemnd for de streikende i kommunesektoren, erfarer TV 2. Arbeidsministeren har kalt inn partene til pressemøte klokken 16.

Paal Svendsen
Tekst
Publisert Sist oppdatert

Det er E24 som melder at partene er innkalt til Røe Isaksen, mens TV 2 melder at det er snakk om tvungen lønnsnemnd. Det er ikke kjent om dette også gjelder for Oslo kommune.

– Møtet går ut på arbeidskonflikten som er, og mer enn det kan jeg ikke si per nå, sier kommunikasjonsrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet Ingrid Asp til E24.

Tvungen lønnsnemnd betyr i praksis at streiken avblåses, og det er det som trolig vil skje i ettermiddag melder TV 2.

Kommunestreiken, som har vart siden 27. mai, omfatter allerede 22.667 Unio-medlemmer, hvorav 1.891 i Oslo. Medlemmene som er tatt ut i streik, er lærere, helsearbeidere, samt ansatte i virksomheter som bibliotek.

Nærmere 180 skoler og 35 barnehager landet over er berørt av streiken, i tillegg til en rekke skoler og barnehager i Oslo.

KS og Oslo kommune kom til enighet med de andre tre hovedsammenslutningene, LO, YS og Akademikerne, men ikke Unio. Avtalen Unio ikke ville gå med på, var et lønnstillegg på 2,8 prosent, som er 0,1 prosentpoeng over avtalen i frontfaget, melder NTB.

I første omgang var det 7.390 ansatte som ble tatt ut i streik, men over 15.000 ansatte la ned arbeidet i et nytt uttak fra og med sist tirsdag.

Varslet opptrapping

Unio sendte varsel om nytt streikeuttak torsdag ettermiddag. Opptrappingen rammer kommunene der det allerede er medlemmer som er tatt ut i streik.

Det gjelder ti av landets fylkeskommuner, deriblant Oslo, samt kommunene Alta, Bærum, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn, Trondheim, Stavanger, Levanger, Ringsaker, Sunnfjord, Tønsberg og Ålesund.

Hardest rammet blir Stavanger kommune, der hele 290 nye ansatte tas ut i streik. I tillegg legger 231 ansatte i Kristiansand ned arbeidet, og altså 221 i Bergen.

I går uttrykte barneombud Inga Bejer Engh bekymring:

– Jeg er bekymret for de samlede konsekvensene som streiken og pandemien kan få for barn og unge. Elevene bærer en uforholdsmessig stor del av byrden, som øker for hver dag streiken pågår, sa Engh.

– Mekleren konstaterte at partene sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter, sa Riksmekleren natt til fredag.

Det var heller ingen kontakt mellom partene i løpet av helgen som var.

Streiken var et faktum forrige uke da meklingen mellom Unio og KS ikke førte fram.

Samleside: Alle våre saker om årets tariffoppgjør

Fakta om tvungen lønnsnemnd

  • Tvungen lønnsnemnd er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt.
  • Tvungen lønnsnemnd iverksettes ved særlover etter forslag fra regjeringen til Stortinget. Samtidig oppfordres partene til å avslutte aksjonene (streik eller lockout) umiddelbart, selv om det kan ta litt tid før Stortinget får behandlet loven. Dersom Stortinget ikke er samlet, kan regjeringen vedta tvungen lønnsnemnd gjennom en provisorisk anordning.
  • Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda. Lønnsnemnda er oppnevnt av Regjeringa, og begge partene er med. Det vedtaket lønnsnemnda gir, er bindende for begge parter. Saken kan ikke bringes inn for andre organer etter at den har vært behandlet av tvungen lønnsnemnd.
  • Internasjonale konvensjoner som verner streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen («vitale samfunnsinteresser»). Norge er blitt kritisert for å ha ofte benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd, blant annet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.[1]
  • Lønnsnemnd, offentlig oppnevnt nemnd som behandler arbeidsrettslige interessetvister, og som trer i funksjon enten hvis partene er enige om at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd eller hvis myndighetene bestemmer dette. I førstnevnte tilfelle snakker vi om frivillig lønnsnemnd eller frivillig voldgift. I det siste tilfelle snakker vi om tvungen lønnsnemnd eller tvungen voldgift.
  • Lønnsnemndloven regulerer etter sin ordlyd bare frivillig lønnsnemnd. Det står altså ikke noe i loven om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda har likevel i praksis større betydning ved tvungen enn ved frivillig lønnsnemnd.
  • Rikslønnsnemnda og særskilte lønnsnemnder i de enkelte meklingskretser ble opprettet ved lov av 19. desember 1952. Kretslønnsnemndene var i praksis ikke i funksjon og ble derfor avskaffet da den nye lønnsnemndloven av 27. januar 2012 trådte i kraft 1. mars 2012.
  • Rikslønnsnemnda har sete i Oslo og har en leder og åtte andre medlemmer. Dette inkluderer to medlemmer utpekt av hver av partene i tvisten.
  • Kilde: Wikipedia / Store norske leksikon
tariff 2021 samfunn streik 2021

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS