Stortingsrepresentantene Wickholm, Ljunggren og ungdomsskolen

• Nils E. Naastad jobber ved Program for lærerutdanning ved NTNU

”Ungdomsskolen har blitt en av de kjedeligste og minst motiverende områdene i norsk skole. Det har vært den delen av skolen med minst variasjon og fleksibilitet i arbeidsmetodene for læring.”

For det første må jo denne beskrivelsen av dagens ungdomsskole være en direkte fornærmelse av mange av de lærerne som jobber der og som hver dag leverer god, engasjert og variert undervisning og som derfor også har fornøyde elever. For det andre er Wickholm og Ljungrens virkelighetsbeskrivelse feil. Norske elver skårer høyt på trivsel. Våre barn liker seg stort sett på skolen. Nå skal elevene oppleve at ”det å lære ikke bare handler om å lese bøker eller høre på læreren, det kan også handle om å skape noe i samarbeid med andre.” Dette er en grov fortegnelse av dagens skole! Skolen skal, heter det i Læringsplakaten, ”gi alle elever … like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.” Man bør vel forholde seg til de grunnlagsdokumenter man selv har vært med å vedta. Når var disse stortingsfolka sist i skolen, tro? Og hva slags læringssyn er det de representerer? Er det egentlig kjedelig å lære fra bøker?

Det er ikke trivsel som er problemet. Undersøkelser tyder imidlertid på at mange ikke lærer det de bør, kanskje er læringstrykket for lavt noen ganger?

Nå vil ovennevnte representanter innføre valgfag for å ”stoppe det dramatisk store frafallet fra videregående skole.” I fullt alvor: valgfag i ungdomsskolen kommer til å stoppe frafallet i videregående. Det er feil medisin. Som ventelig er når også diagnosen er feil.

Naturligvis bør frafallet stoppes. Noen sammenhenger kjenner vi: Vi vet at de som slutter i videregående skole, har dårlige karakterer når de går ut ungdomsskolen, frafallet er størst på yrkesfaglinjene. Og vi vet at mange av de som gjør det dårlig i u-skolen også har slitt i barneskolen. Det er all grunn til å tro at barn med lese- og skrivevansker som fanges opp i barneskolen og som der får effektiv hjelp, i det store og hele ikke kommer til å slutte i videregående skole.

Sammenhengen mellom vansker i barneskolen og frafall i videregående skole, er klar nok. De tiltakene som vil virke er gode lærere som får bruke tiden sin til å undervise, høy lærertetthet, styrking av lese- og skriveopplæringen, fokus på språkopplæring i barnehager og ikke å forglemme, leksehjelp av kvalifiserte lærere. Alt dette koster penger vil virke på litt lengre sikt. På kort sikt må vi se på om det er mulig å gjøre videregående skole mindre teoritung.

Nå skal vi innføre valgfag i ungdomsskolen. Før det var det varme måltider, så var det frukt. Og en time ekstra gym.

Det er mye politisk velvilje her. Men liten vilje til å gjøre noe som monner og til å se på dagens virkelighet. Vi må fange opp barna tidlig i skolen og være villig til å bruke penger på dette. Alt det andre er billigere, men det har liten effekt. Ingenlunde er vi motstandere av verken frukt eller valgfag, men frafallsproblematikken stikker langt dypere. Fjaseriet bidrar til å tåkelegge.

”Antakelig går mange storheter i norsk skole som aldri blir den beste utgaven av seg selv…” Antakelig går det noen på Stortinget også.

Nils E Naastad

Program for Lærerutdanning

NTNU