Statsbudsjett og trygdeoppgjør

• Torgeir Pettersen er leder for Utdanningsforbundets sentrale pensjoniststyre

Spørsmålet er kanskje ikke så lett å svare på. En kan sikkert påvirke gjennom debattinnlegg, møter med politikere med mer. Men hvor foregår de reelle drøftingene, og hvor er det viktig å delta?

La meg først si litt om statsbudsjettet. I desember får Pensjonistforbundet og arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne møte arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. I dette møtet får organisasjonene fremme sine synspunkter og krav angående pensjonistenes situasjon i kommende statsbudsjett. I mars/april får vi et nytt møte, hvor vi kan justere krav og innspill og også høre noen reaksjoner fra ministeren.

Lovnader kommer ikke. Som kjent fremmes jo ikke budsjettet før i november. I møtet med departementet og ministeren deltar leder i det sentrale pensjonistutvalget i Utdanningsforbundet, i Unios delegasjon.

De enkelte organisasjonene har noe forskjellige krav og prioriteringer, men felles er at de peker på områder der pensjonistenes økonomi og levevilkår skal bedres. Det være seg pensjon, skatt, sykehjemsplasser, tannhelse med mer. Til stede under disse møtene er også representanter fra andre departement.

En annen viktig påvirkningskanal er gjennom trygdedrøftingene. Disse foregår i mai. Leder i sentralt pensjoniststyre i Utdanningsforbundet deltar, også her i Unios delegasjon.

De «gode» åra 2003–2010 var unntaket da løpende pensjoner ble regulert med lønnsveksten (nesten). Fra 2011 er det imidlertid innført «forskriftsorden» og lovfestet underregulering i forhold til den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (0,75 prosent). Det nye regelverket startet samtidig med at pensjonsreformen trådte i kraft. Den reviderte reguleringsforskriften fra 11. mai 2012 sier at tallgrunnlaget som skal benyttes i reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonene skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.

I tidligere avtaler hadde organisasjonene drøftingsrett og forhandlingsrett.

I de nye forskrifter står kun drøftingsretten igjen. Mens tidligere oppgjør gikk til Stortinget hvis partene ikke ble enige, har organisasjonene ikke lenger en slik mulighet. Nå kan regjeringen fastsette reguleringen i kongelig resolusjon, med eller uten organisasjonenes samtykke.

For organisasjonene er altså deltakelse i drøftinger angående tallgrunnlaget som ligger til grunn for oppgjøret, viktig.

Konklusjon: Våre uttellinger kan selvsagt diskuteres, men for tiden er det gjennom disse møtene vi har påvirkningsmulighet. I Unios forhandlingsdelegasjon sitter også en representant fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Dette er en styrke for delegasjonen, fordi vi skaper bredde og får med andre momenter til drøftingsbordet, både i statsbudsjettet og trygdeoppgjøret.