Sprikende eksamenssignaler

Disse faga er nært beslekta med fag vi gjennom flere tiår har kjent som Samfunnskunnskap B og Samfunnskunnskap A. Dette er fag som over tid har vist seg å være gode, nyttige samfunnsfag. Gradvis har elevenes valg gått mer i retning av Samfunnskunnskap B, og vår oppfatning er at dette avspeiler en innbilt og til dels reell forskjell i vanskelighetsgrad mellom de to variantene av faget.

Det er likevel ikke slik at vi har sett de helt store forskjellene i karakterer ved standpunkt og eksamen, men det kan ut fra vår erfaring se ut som om elevene lettere har oppnådd gode resultater i Samfunnskunnskap B med noe mindre arbeidsinnsats enn i Samfunnskunnskap A. Dette baserer vi bl.a. på klare utsagn fra elever som har valgt å ta begge variantene.

På denne bakgrunn er vi sterkt uroa over den tendensen vi ser i de forslaga til eksempeloppgaver som nå foreligger. Her framstår eksamensoppgavene i henholdsvis ”Sosialkunnskap” og ”Politikk og menneskerettigheter” som så ulike i vanskelighetsgrad at det raskt kan få konsekvenser for elevenes valg av fag.

Sjøl som faglærere kan vi ikke med troverdighet anbefale elever et opplegg som er så forskjellig i forhold til hva som kreves av dem. For å konkludere på dette, er vi overbevist om at en eksamensmodell som likner på det vi ser i eksempeloppgavene for ”Politikk og menneskerettigheter”, vil drepe dette faget i videregående opplæring.

Lista er lagt så høyt for mye av den kompetansen som prøves ved en slik eksamen at bare et lite fåtall av elevene vil ha rimelige utsikter til å få en tilfredsstillende karakter. Man kan like det eller ikke, men det er et faktum at noe av det som teller tungt når elevene velger fag, nettopp er utsiktene til å få brukbare resultater uten å måtte jobbe seg i hjel.

Det er etter vår oppfatning så store forskjeller på de to nevnte eksamensoppgavesetta at det vil måtte gi signaler om hva som er en realistisk arbeidsmessig utfordring, og hva som fort kan fortone seg som en sisyfos-oppgave som ikke gir den uttelling elevene ønsker. Dette kan ikke fagmiljøet være tjent med.

Den tydeligste forskjellen vi ser mellom de to eksempeloppgavene, er måten man tenker seg sjølve eksamensdagen. Men det er også viktige forskjeller i forberedelsesdelen som vi vanskelig kan se har en faglig holdbar begrunnelse. Det er for eksempel ikke mulig å forstå hvorfor man i ”Sosialkunnskap” får en grei generell instruks med bl.a. henvisning til navngitt statistisk materiale, mens man i ”Politikk og menneskerettigheter” får en svært detaljert, men samtidig valgfri tilnærming til temaet man vil belyse.

Det bør være rimelig klart at avhengig av om man velger problemstilling A, B eller C, vil man ha ulike forutsetninger for den oppgaven som presenteres på eksamensdagen. Da står man igjen med at det som prøves ut, ikke nødvendigvis først og fremst er faglig kompetanse, men i hovedsak evne til kildebruk, presentasjonsform og til en viss grad digital kompetanse. Vi er ikke uenig i at dette er viktig, men vi mener at det ikke må gå på bekostning av å få fram den faglige kompetansen, som vi synes det gjør i denne eksamensoppgaven.

Eksamen bør først og fremst vektlegge faglig kompetanse. Det mener vi fanges godt opp i den utforminga som er på eksempeloppgaven i ”Sosialkunnskap”. Her finner man både klare, entydige oppgaveformuleringer og en instruksjon/veiledning som sier det viktigste uten å ta pusten fra eksamenskandidaten. Med andre ord burde ingen få angst over et eksamenssett som det vi ser for ”Sosialkunnskap” sin del.

Derimot er vi veldig mye mer bekymra for det vi ser for ”Politikk og menneskerettigheter” sin del. Om eksamen skulle bli i nærheten av det vi ser i eksempeloppgaven, skal en ikke være spåmann for å forutsi faren for en tilnærma eksamensmassakre. Vanskelighetsgraden og omfanget av mål som prøves i denne modellen, gjør at svært mange vil ha vansker med å komme ned på beina. Dette er en vanskelighetsgrad som er en minimum 30 studiepoengsenhet til en Bachelorgrad verdig.

Vi kan vanskelig se at elever som har dette som ca. 1/6 av sitt totale fagtilbud vil ha forutsetninger for å klare dette ambisiøse nivået. Fagmiljøet kan umulig være tjent med å lage et eksamensopplegg som nokså raskt vil føre til at elever velger bort faget. Som ansvarlige for programområdet samfunnsfag og økonomi innafor Utdanningsprogram for studiespesialisering føler vi ansvar for å kunne tilby størst mulig bredde i fagtilbudet. Men heller ikke vi kan med åpne øyne se på at man innfører et eksamensregime som skaper så dramatiske forskjeller mellom fag innafor samme fagområde, med de konsekvenser det kan få for mange elever.

Det er kanskje noen som vil oppfatte dette som innvendinger fra et fagmiljø som er tilfreds med at alt forblir som det er. Det er det ikke. Vi er i aller høyeste grad åpen for at man gjør endringer i nåværende modeller. For eksempel er vi positive til endringen i tilgang til hjelpemidler, og det fokuset faga må ha på kildebruk og kildekritikk. En av de innvendingene vi har hatt til nåværende eksamensmodell i Samfunnskunnskap A, er dessuten at det har vært altfor lett å peile inn eksamensoppgavenes utforming ut fra forberedelsesdelen.

Slik sett har altfor mange mer eller mindre kunnet skrive oppgaven hjemme på forberedelsesarket. Alle med sensorerfaring har kunnet se at mange henter formuleringer rett ut av læreboka via forberedelsesarket. Det bør derfor avgjort gjøres justeringer i forhold til dagens modell, slik vi kjenner den bl.a. fra Samfunnskunnskap A. Men det er ikke nødvendig å slå barnet ut med badevannet. Ved å bruke digital eksamen, det vil si at man også leverer besvarelsene digitalt til sensorene, vil det være vesentlig lettere å spore slik kopiering og dermed også oppdra elevene til god kildebruk.

Det kan også stilles spørsmål ved om det ikke ligger en disharmoni innad i sjølve oppgaven i Politikk og menneskerettigheter. Den første delen handler om å forklare faglige uttrykk, noe vi jo kjenner fra dagens modell. Men så skal man altså ikke få bruke dette på en fullverdig måte i den videre oppgaveløsningen.

I stedet blir man avspist med en forventning om en disposisjon som vanskelig kan gi uttrykk for fullverdige resonnementer. I en læreplan der evne til skriftlig formulering inngår som en av de grunnleggende ferdigheter, fortoner også dette seg som en merkelig tilnærming.

Skien videregående skole vil med dette henstille til de ansvarlige personer i Utdanningsdirektoratet om å foreta en solid kursjustering i forhold til de nåværende signaler når det gjelder eksamen i ”Politikk og menneskerettigheter”.

I motsatt fall kan vi vanskelig ta ansvar for å anbefale våre elever å velge dette faget. Vi er i all hovedsak fornøyd med den modellen som finnes i eksempeloppgaven for ”Sosialkunnskap”, og ber om at dette blir den modellen som brukes også i det andre faget med sentralgitt eksamen innafor storfaget ”Individ, politikk og samfunn”.

Innlegget er skrevet på vegne av samfunnsfagseksjonen ved Skien videregående skole.